Nehemias 6
1 Da det nu kom Sanballat og Tobias og araberen Gesem og våre andre fiender for øre at jeg hadde bygget op muren, og at det ikke mere fantes nogen revne i den, enda jeg til den tid ikke hadde satt inn dører i portene,
Pea ʻi he fanongo ʻe Sanipalate, mo Topaia, mo Kesemi ko e ʻAlepea, mo hono toe ʻo homau fili, kuo u langaʻi ʻae ʻā maka; pea naʻe ʻikai ha ava ʻoku toe; (ka ʻi he kuonga ko ia naʻe teʻeki ai te u fokotuʻu hake ʻae ngaahi matapā laupapa ki he ngaahi hūʻanga): naʻe hoko ai ʻo pehē:
2 da sendte Sanballat og Gesem bud til mig og lot si: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Ono-dalen! Men de tenkte å gjøre mig ondt.
Naʻe fekau ʻe Sanipalate mo Kesemi kiate au, ʻo pehē, “Haʻu, ketau fakataha ʻi he potu kakai ʻe taha ʻi he toafa ʻo Ono.” Ka naʻa nau fifili ke fai ha kovi kiate au.
3 Jeg sendte bud tilbake til dem og svarte: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned; skulde kanskje arbeidet hvile fordi jeg lot det ligge og drog ned til eder?
Pea ne u fekau ʻae kau talafekau kiate kinautolu, ʻo pehē, “ʻOku ou fai ʻae ngāue ʻoku lahi, ko ia ʻoku ʻikai te u faʻa ʻalu hifo: koeʻumaʻā ʻa ʻeku tuku ʻae ngāue, ʻi he liʻaki ia, pea ʻalu hifo ai kiate kimoutolu?”
4 Fire ganger sendte de det samme bud til mig, og jeg gav dem samme svar.
Ka naʻa nau fekau pehē kiate au, ʻo liunga fā; pea ne u talia ʻakinautolu ʻi he anga pe taha:
5 Femte gang sendte Sanballat sin tjener til mig med det samme bud, og han hadde et åpent brev med sig.
Pea naʻe toki fekau pehē ai pe ʻe Sanipalate ʻa ʻene tamaioʻeiki kiate au ko hono liunga nima mo e tohi mafola pe ʻi hono nima;
6 I det stod det: Der går det ord blandt folkene, og Gasmu sier også at du og jødene tenker på å gjøre oprør; derfor er det du bygger op muren, og efter det samme rykte skal du være deres konge;
ʻAia naʻe tuʻu ai ʻae lea ni, “Kuo fakaongo ki he hiteni, pea kuo tala ia ʻe Kasimu, ʻo pehē ko koe mo e kakai Siu ʻoku mou tokanga ke angatuʻu: ko ia ʻoku ke langa ai ʻae ʻā maka, koeʻuhi ke ke hoko ai ko honau tuʻi, ʻo fakatatau ki he ngaahi lea ni.
7 du har også satt profeter til å utrope om dig i Jerusalem at du er konge i Juda. Nu vil dette rykte komme kongen for øre; så kom nu og la oss rådslå sammen!
Pea kuo ke fakanofo ʻae kau palōfita, ke nau malangaʻaki koe ʻi Selūsalema, ʻo pehē, ‘ʻOku ai ʻae tuʻi ʻi Siuta: pea ko eni ʻe fakaongo atu ia ki he tuʻi ʻo fakatatau ki he ngaahi lea ni. Ko ia ke ke haʻu, pea ke tau alea ʻo fakakaukau fakataha.’”
8 Men jeg sendte bud til ham og lot svare: Noget sådant som det du taler om, har ikke gått for sig; det er noget du selv har funnet på.
Pea ne u fekau kiate ia, ʻo pehē, “ʻOku ʻikai fai ha meʻa hangē ko ia ʻoku ke lau ki ai, ka ʻoku ke fakatupu ia ʻi ho loto ʻoʻou.”
9 For de søkte alle sammen å skremme oss, idet de tenkte at vi da skulde bli trette og holde op med arbeidet, så det ikke blev utført. Men styrk nu du mine hender!
He naʻa nau fai kotoa pē ke fakamanavahēʻi ʻakimautolu, ʻo pehē, “ʻE vaivai ai honau nima mei he ngāue, ke ʻoua naʻa fai ia.” Pea ko eni, [ʻE ʻOtua], ke ke fakamālohi hoku nima.
10 Da jeg engang kom inn til Semaja, sønn av Delaja, Mehetabels sønn, i hans hus, hvor han holdt sig innelukket, sa han: La oss gå sammen inn i Guds hus, i det indre av templet og la oss stenge templets dører! For de kommer og vil drepe dig, ja, de kommer og vil drepe dig inatt.
Hili ia naʻaku ʻalu ki he fale ʻo Simaia ko e foha ʻo Telaia ko e foha ʻe Mihetapeli, ʻaia naʻe nofo fale pe: pea naʻe pehē ʻe ia, “Keta fakataha ʻi he fale ʻoe ʻOtua, ʻi he loto faletapu, pea ke tā tāpuni ʻae ngaahi matapā ʻoe faletapu: he tenau haʻu ke tāmateʻi koe, ʻio, tenau haʻu ʻi he poʻuli ke tāmateʻi koe.”
11 Men jeg svarte: Skulde en mann som jeg flykte? Og hvorledes skulde en mann som jeg kunne gå inn i templet og enda bli i live? Jeg går ikke inn der.
Pea ne u pehē, “He ʻoku lelei ke hola ʻae tangata hangē ko au? Pea ko hai ia, ʻaia kuo hoko ʻo hangē ko au, pea ʻe ʻalu ia ki he faletapu ke hao ai ʻene moʻui? ʻE ʻikai te u ʻalu.”
12 For jeg forstod grant at det ikke var Gud som hadde sendt ham, men at han uttalte denne spådom over mig fordi Tobias og Sanballat hadde leid ham til det.
Pea ʻiloange, naʻaku vakai, naʻe ʻikai fekau ia ʻe he ʻOtua: ka naʻa ne fakahā ʻae kikite ni kiate au; koeʻuhi naʻe totongi ia ʻe Topaia mo Sanipalate.
13 Han var leid forat jeg skulde bli redd og gjøre som han sa og forsynde mig, og de således få satt ut et ondt rykte om mig, så de kunde håne mig.
Ko e meʻa ia naʻe totongi ai ia, koeʻuhi ke u hoko ʻo manavahē, pea fai pehē, ʻo fai angahala, pea kenau maʻu ai ʻae meʻa ke fakaongo kovi ʻaki, pea koeʻuhi kenau fakakovi ai au.
14 Kom Tobias og likeså Sanballat i hu, min Gud, for disse hans gjerninger og dessuten profetinnen Noadja og de andre profeter som søkte å skremme mig!
“ʻE hoku ʻOtua, ke ke manatuʻi ʻe koe ʻa Topaia mo Sanipalate ʻo fakatatau ki heʻena ngāue ko eni, pea ki he fefine palōfita ko Noatia, pea mo hono toe ʻoe kau palōfita, ʻaia naʻa nau loto ke fakamanavahēʻi au.”
15 Muren blev ferdig på to og femti dager - den fem og tyvende dag i måneden elul.
Pea pehē, naʻe fakaʻosi ʻae ʻā maka ʻi hono uofulu ma nima ʻoe ʻaho ʻoe māhina ko Iluli, ʻi he ʻaho ʻe nimangofulu ma ua
16 Da alle våre fiender hørte dette, og alle folkene rundt om oss så det, da sank de meget i sine egne øine, og de forstod at det var med vår Guds hjelp dette verk var utført.
Pea naʻe hoko ʻo pehē, ʻi he fanongo ki ai ʻe homau fili kotoa pē, pea mamata ʻe he hiteni kotoa pē naʻe nofo ʻo takatakai ʻiate kimautolu ki he ngaahi meʻa ni, naʻa nau loto vaivai lahi ʻi honau mata: he naʻa nau mamata kuo fai ʻae ngāue ni ʻi homau ʻOtua.
17 I de dager sendte også de fornemste i Juda mange brev til Tobias, og fra Tobias kom det brev til dem igjen.
Pea ko eni foki, ʻi he ngaahi ʻaho ko ia naʻe ʻave ʻe he houʻeiki ʻo Siuta ʻae ngaahi tohi kia Topaia, pea naʻe ʻomi ʻae ngaahi tohi ʻa Topaia kiate kinautolu.
18 For mange i Juda var forbundet med ham ved ed; for han var svigersønn til Sekanja, Arahs sønn, og hans sønn Johanan hadde ektet en datter av Mesullam, Berekjas sønn.
He naʻe ai ʻae tokolahi ʻi Siuta naʻe fuakava kiate ia, he ko e foha ia ʻi he fono kia Sikania ko e foha ʻo ʻAla; pea kuo toʻo ʻe hono foha ko Sohanani ʻae ʻofefine ʻo Mesulami ko e foha ʻo Pelekia.
19 De pleide også å tale til mig om hans gode egenskaper og å bære mine ord frem til ham. Tobias sendte også brev for å skremme mig.
Pea naʻa nau fakaongo mai kiate au ʻene ngaahi ngāue lelei foki, pea naʻe fakaongo ʻeku ngaahi lea kiate ia. Pea naʻe ʻomi ʻe Topaia ʻae ngaahi tohi ke fakamanavahēʻi ai au.
