Nehemias 6
1 Da det nu kom Sanballat og Tobias og araberen Gesem og våre andre fiender for øre at jeg hadde bygget op muren, og at det ikke mere fantes nogen revne i den, enda jeg til den tid ikke hadde satt inn dører i portene,
Now it came to pass, when it was reported to Sanballat and Tobiah, and to Geshem the Arabian, and to the rest of our enemies, that I had built the wall, and that there was no breach left in it, (though even to that time I had not set up the doors in the gates),
2 da sendte Sanballat og Gesem bud til mig og lot si: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Ono-dalen! Men de tenkte å gjøre mig ondt.
that Sanballat and Geshem sent to me, saying, Come, let us meet together in one of the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
3 Jeg sendte bud tilbake til dem og svarte: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned; skulde kanskje arbeidet hvile fordi jeg lot det ligge og drog ned til eder?
And I sent messengers to them, saying, I am doing a great work, so that I cannot come down. Why should the work cease while I leave it, and come down to you?
4 Fire ganger sendte de det samme bud til mig, og jeg gav dem samme svar.
And they sent to me four times after this sort, and I answered them after the same manner.
5 Femte gang sendte Sanballat sin tjener til mig med det samme bud, og han hadde et åpent brev med sig.
Then Sanballat sent his servant to me in like manner the fifth time with an open letter in his hand
6 I det stod det: Der går det ord blandt folkene, og Gasmu sier også at du og jødene tenker på å gjøre oprør; derfor er det du bygger op muren, og efter det samme rykte skal du være deres konge;
in which was written, It is reported among the nations, and Gashmu says it, that thou and the Jews think to rebel, for which cause thou are building the wall. And thou would be their king according to these words.
7 du har også satt profeter til å utrope om dig i Jerusalem at du er konge i Juda. Nu vil dette rykte komme kongen for øre; så kom nu og la oss rådslå sammen!
And thou have also appointed prophets to preach of thee at Jerusalem, saying, There is a king in Judah. And now it shall be reported to the king according to these words. Come now therefore, and let us take counsel together.
8 Men jeg sendte bud til ham og lot svare: Noget sådant som det du taler om, har ikke gått for sig; det er noget du selv har funnet på.
Then I sent to him, saying, There are no such things done as thou say, but thou imagine them out of thine own heart.
9 For de søkte alle sammen å skremme oss, idet de tenkte at vi da skulde bli trette og holde op med arbeidet, så det ikke blev utført. Men styrk nu du mine hender!
For they all would have made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work that it not be done. But now, O God, strengthen thou my hands.
10 Da jeg engang kom inn til Semaja, sønn av Delaja, Mehetabels sønn, i hans hus, hvor han holdt sig innelukket, sa han: La oss gå sammen inn i Guds hus, i det indre av templet og la oss stenge templets dører! For de kommer og vil drepe dig, ja, de kommer og vil drepe dig inatt.
And I went to the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut up, and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple. For they will come to kill thee, yea, they will come to kill thee in the night.
11 Men jeg svarte: Skulde en mann som jeg flykte? Og hvorledes skulde en mann som jeg kunne gå inn i templet og enda bli i live? Jeg går ikke inn der.
And I said, Should such a man as I flee? And who is there, that, being such as I, would go into the temple to save his life? I will not go in.
12 For jeg forstod grant at det ikke var Gud som hadde sendt ham, men at han uttalte denne spådom over mig fordi Tobias og Sanballat hadde leid ham til det.
And I discerned, and, lo, God had not sent him, but he pronounced this prophecy against me, and Tobiah and Sanballat had hired him.
13 Han var leid forat jeg skulde bli redd og gjøre som han sa og forsynde mig, og de således få satt ut et ondt rykte om mig, så de kunde håne mig.
For this cause he was hired, that I should be afraid, and do so, and sin, and that they might have matter for an evil report, that they might reproach me.
14 Kom Tobias og likeså Sanballat i hu, min Gud, for disse hans gjerninger og dessuten profetinnen Noadja og de andre profeter som søkte å skremme mig!
Remember, O my God, Tobiah and Sanballat according to these their works, and also the prophetess Noadiah, and the rest of the prophets, who would have put me in fear.
15 Muren blev ferdig på to og femti dager - den fem og tyvende dag i måneden elul.
So the wall was finished in the twenty-fifth day of the month Elul, in fifty-two days.
16 Da alle våre fiender hørte dette, og alle folkene rundt om oss så det, da sank de meget i sine egne øine, og de forstod at det var med vår Guds hjelp dette verk var utført.
And it came to pass, when all our enemies heard of it, that all the nations that were around us feared, and were much cast down in their own eyes, for they perceived that this work was wrought of our God.
17 I de dager sendte også de fornemste i Juda mange brev til Tobias, og fra Tobias kom det brev til dem igjen.
Moreover in those days the ranking men of Judah sent many letters to Tobiah, and the letters of Tobiah came to them.
18 For mange i Juda var forbundet med ham ved ed; for han var svigersønn til Sekanja, Arahs sønn, og hans sønn Johanan hadde ektet en datter av Mesullam, Berekjas sønn.
For there were many in Judah sworn to him because he was the son-in-law of Shecaniah the son of Arah, and his son Jehohanan had taken the daughter of Meshullam the son of Berechiah to wife.
19 De pleide også å tale til mig om hans gode egenskaper og å bære mine ord frem til ham. Tobias sendte også brev for å skremme mig.
Also they spoke of his good deeds before me, and reported my words to him. And Tobiah sent letters to put me in fear.
