Nehemias 5
1 Men det reiste sig et stort skrik fra folket og deres hustruer mot deres jødiske brødre.
Then there arose a great cry of the people and of their wives against their brothers the Jews.
2 Nogen sa: Vi med våre sønner og døtre er mange; la oss få korn, så vi kan ete og berge livet!
For there were who said, We, our sons and our daughters, are many. Let us get grain that we may eat and live.
3 Andre sa: Våre marker og vingårder og hus må vi sette i pant; la oss få korn til å stille vår hunger!
There were some also who said, We are mortgaging our fields, and our vineyards, and our houses. Let us get grain because of the dearth.
4 Atter andre sa: Vi har lånt penger på våre marker og vingårder for å betale skatten til kongen;
There were also who said, We have borrowed money for the king's tribute upon our fields and our vineyards.
5 og dog er vi av samme kjød og blod som våre brødre, og våre barn som deres barn; men vi må la våre sønner og døtre bli træler, ja, nogen av våre døtre er alt blitt trælkvinner, og det står ikke i vår makt å hindre det; for våre marker og vingårder hører andre til.
Yet now our flesh is as the flesh of our brothers, our sons as their sons. And, lo, we bring into bondage our sons and our daughters to be servants, and some of our daughters are brought into bondage already. Neither is it in our power to help it, for other men have our fields and our vineyards.
6 Da jeg hørte deres klagerop og disse deres ord, blev jeg meget vred.
And I was very angry when I heard their cry and these words.
7 Jeg overveide saken med mig selv, og så irettesatte jeg de fornemme og forstanderne og sa til dem: I krever rente av eders brødre! Så sammenkalte jeg et stort folkemøte mot dem.
Then I consulted with myself, and contended with the ranking men and the rulers, and said to them, Ye exact usury, everyone of his brother. And I held a great assembly against them.
8 Og jeg sa til dem: Vi har, så vidt vi kunde, løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og så vil I selge eders brødre, og de må selge sig til oss! Da tidde de og fant ikke et ord til svar.
And I said to them, According to our ability we have redeemed our brothers the Jews, who were sold to the nations, and would ye even sell your brothers, and should they be sold to us? Then they were silent, and found not a word.
9 Så sa jeg: Det er ikke rett det I gjør; burde I ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke hedningene, våre fiender, skal få grunn til å håne oss?
Also I said, The thing that ye do is not good. Ought ye not to walk in the fear of our God, because of the reproach of the nations our enemies?
10 Også jeg og mine brødre og mine folk har lånt dem penger og korn; la oss eftergi denne gjeld!
And I likewise, my brothers and my servants, lend them money and grain. I pray you, let us leave off this usury.
11 Gi nu I dem på denne dag deres marker, vingårder, oljehaver og hus tilbake og eftergi dem rentene av pengene og kornet og mosten og oljen som I har lånt dem!
Restore, I pray you, to them, even this day, their fields, their vineyards, their oliveyards, and their houses, also the hundredth part of the money, and of the grain, the new wine, and the oil, that ye exact of them.
12 Da sa de: Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noget av dem; vi vil gjøre som du sier. Og efterat jeg hadde tilkalt prestene, lot jeg dem sverge på at de vilde gjøre som de hadde sagt.
Then they said, We will restore them, and will require nothing of them, so will we do, even as thou say. Then I called the priests, and took an oath from them that they would do according to this promise.
13 Jeg rystet også ut brystfolden på min kjortel og sa: Således skal Gud ryste hver mann som ikke holder dette sitt ord, ut av hans hus og gods - så utrystet og tom skal han bli! Og hele forsamlingen sa: Amen! Og de priste Herren, og folket gjorde efter det som var sagt.
Also I shook out my lap, and said, So God shake out every man from his house, and from his labor, who does not perform this promise, even thus be he shaken out and emptied. And all the assembly said, Truly, and praised Jehovah. And the people did according to this promise.
14 Fra den dag jeg blev utnevnt til stattholder i Juda land, fra kong Artaxerxes' tyvende år til hans to og trettiende år, i hele tolv år, har hverken jeg eller mine brødre nytt noget av den kost som stattholderen kunde kreve.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even to the thirty-second year of Artaxerxes the king, that is, twelve years, I and my brothers have not eaten the bread of the governor.
15 De forrige stattholdere, de som var før mig, falt folket til byrde og tok brød og vin av dem foruten firti sekel sølv, og endog deres tjenere trykket folket; men jeg gjorde ikke så, for jeg fryktet Gud.
But the former governors who were before me charged the people, and took bread and wine from them, besides forty shekels of silver. Yes, even their servants bore rule over the people. But I did not so, because of the fear of God.
16 Jeg var også selv med i arbeidet på denne mur, og noget jordstykke har vi ikke kjøpt; og alle mine folk har vært samlet til arbeidet der.
Yea, also I continued in the work of this wall, neither did we buy any land. And all my servants were gathered there to the work.
17 Og jødene og forstanderne, hundre og femti mann, åt ved mitt bord, foruten dem som kom til oss fra hedningefolkene rundt omkring.
Moreover there were at my table, of the Jews and the rulers, a hundred and fifty men, besides those who came to us from among the nations that were round about us.
18 Og det som blev tillaget for hver dag, var en okse og seks utvalgte stykker småfe foruten fugler, og alt dette kostet jeg selv; og en gang hver tiende dag var det overflod av all slags vin; og allikevel krevde jeg ikke den kost som stattholderen hadde rett til; for arbeidet lå tungt på dette folk.
Now that which was prepared for one day was one ox and six choice sheep, also fowls were prepared for me, and once in ten days store of all sorts of wine. Yet for all this I did not demand the bread of the governor, because the bondage was heavy upon this people.
19 Kom mig i hu, min Gud, og regn mig til gode alt det jeg har gjort for dette folk!
Remember to me, O my God, for good, all that I have done for this people.
