Nahum 3
1 Ve blodstaden, helt igjennem full av løgn og vold! Aldri holder den op å røve.
Ⱪanliⱪ xǝⱨǝrgǝ way! U yalƣanqiliⱪ, zulum-zorawanliⱪ bilǝn tolƣan, U olja elixtin ⱨeq ⱪol üzgǝn ǝmǝs!
2 Smellende svepe og durende hjul og jagende hest og hoppende vogn,
Aⱨ, ⱪamqining ⱪarsildaxliri! Qaⱪlirining daⱪangxiwatⱪan, Atlarning qapqiwatⱪan, Pingildap ketiwatⱪan jǝng ⱨarwilirining sadaliri!
3 fremstormende rytter og luende sverd og lynende spyd og drepte i mengde og dynger av lik! Det er ingen ende på døde kropper, en snubler over deres døde kropper,
Ⱪara, atliⱪ lǝxkǝrlǝrning ⱪangⱪixliri, Ⱪiliqlarning walildaxliri, Nǝyzilǝrning palildaxliri, Ɵltürülgǝnlǝrning kɵplüki, Ɵlüklǝr dɵwǝ-dɵwǝ! Jǝsǝtlǝrning sani yoⱪtur; Ular jǝsǝtlǝrgǝ putlixidu.
4 til gjengjeld for den mangfoldige utukt som hun drev, hun den fagre og trollkyndige skjøge, som solgte folkeslag ved sin utukt og hele slekter ved sine trolldomskunster.
— Seⱨirlǝrning piri u, — Əllǝrni paⱨixiwazliⱪi, Jǝmǝtlǝrni seⱨirliri bilǝn setiwetidu; Sǝn xerinsuhǝn paⱨixining nurƣun paⱨixilikliri tüpǝylidin,
5 Se, jeg kommer over dig, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil dra din kjortelfald op over ditt ansikt, og jeg vil la folkeslag se din blusel og riker din skam,
Mana, Mǝn sanga ⱪarxilixip qiⱪⱪanmǝn, — — dǝydu samawiy ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar, Kɵnglikingning etikini ⱪayrip yüzünggǝ yepip, seni axkarilaymǝn, Əllǝrgǝ uyat yǝrliringni, Padixaⱨliⱪlarƣa nomusungni kɵrsitimǝn.
6 og jeg vil kaste skarn på dig og føre vanære over dig og gjøre dig til et skuespill.
Üstünggǝ nijasǝtni taxlaymǝn, Seni xǝrmǝndiqiliktǝ ⱪaldurimǝn, Seni rǝswa ⱪilimǝn.
7 Og det skal skje at hver den som ser dig, skal fly bort fra dig og si: Ødelagt er Ninive! Hvem vil ha medynk med det? Hvor skal jeg søke efter trøstere for dig?
Wǝ xundaⱪ boliduki, Seni kɵrgǝnlǝrning ⱨǝmmisi sǝndin ⱪeqip: — «Ninǝwǝ wǝyran ⱪilindi! Uning üqün kim ⱨaza tutidu?» — dǝydu; Mǝn sanga tǝsǝlli bǝrgüqilǝrni nǝdin tepip berimǝn?
8 Mon du er bedre enn No-Amon, som tronte mellem Nilens strømmer med vann rundt omkring sig, som hadde hav til vern og hav til mur?
Sǝn dǝryalarning otturisida turƣan, Ətrapida sular bolƣan, Istiⱨkami dengiz bolƣan, Sepili dengiz bolƣan No-Amon xǝⱨiridin ǝwzǝlmusǝn?
9 Etiopere i mengde og egyptere uten tall, puteere og libyere var dets hjelp.
Efiopiyǝmu, Misirmu uning küq-ⱪudriti idi, Ularning küqi qǝksiz idi; Put ⱨǝm Liwiyǝliklǝr uningƣa yardǝmqi idi;
10 Også det måtte gå i landflyktighet som fange, også dets små barn blev knust på alle gatehjørner, og om dets ærede menn blev det kastet lodd, og alle dets stormenn blev bundet med lenker.
Umu elip ketilip, ǝsirlikkǝ qüxkǝn; Barliⱪ koqa bexida bowaⱪliri qɵrüp taxliwetildi; Ular uning mɵtiwǝrliri üqün qǝk taxlidi, Uning barliⱪ ǝrbabliri zǝnjirdǝ baƣlanƣanidi.
11 Også du skal bli drukken og sanseløs; også du skal søke et vern imot fienden.
Sǝnmu mǝst bolisǝn; Sǝn mɵkünüwalisǝn; Sǝn düxmǝndin ⱨimayǝ izdǝp yürisǝn;
12 Alle dine festninger er som fikentrær med tidlig moden frukt; rystes de, så faller fikenene i munnen på den som vil ete dem.
Sening barliⱪ istiⱨkamliring huddi tunji mewigǝ kirgǝn ǝnjür dǝrihining ǝnjürlirigǝ ohxaydu; Birla silkisǝ, ular yegüqining aƣziƣa qüxidu.
13 Se, det krigsfolk du har hos dig, er som kvinnfolk; ditt lands porter står vidt åpne for dine fiender; ilden har fortært dine bommer.
Mana, hǝlⱪing xǝⱨiringdǝ ⱪiz-ayallardǝk bolup ⱪaldi; Zeminingning ⱪowuⱪliri düxmǝnliringgǝ kǝng iqilidu; Ot tɵmür taⱪaⱪliringni yǝp ketidu.
14 Øs vann til å ha mens du er kringsatt, gjør dine festninger sterke, gå ut i dyndet og stamp i leret, sett teglovnene i stand!
Əmdi muⱨasirigǝ tǝyyarliⱪ ⱪilip su tartip ⱪoy! Ⱪorƣanliringni mustǝⱨkǝmlǝ! Seƣiz topidin lay etip, Ⱨak layni qǝylǝp ⱪoy! Humdanni raslap ⱪoy!
15 Der skal ilden fortære dig, sverdet utrydde dig, fortære dig som slikkerne; du kan gjerne være så tallrik som slikkerne, så tallrik som gresshoppene!
Ot seni xu yǝrdǝ yǝp ketidu; Ⱪiliq seni üzüp taxlaydu; U seni qekǝtkǝ liqinkisidǝk yǝwatidu; Əmdi ɵzüngni qekǝtkǝ liqinkiliridǝk kɵp ⱪil, Qekǝtkidǝk ɵzüngni zor kɵp ⱪil!
16 Dine kremmere er flere enn himmelens stjerner; slikkerne bredte ut sine vinger og fløi bort.
Sǝn sodigǝrliringni asmandiki yultuzlardin kɵp ⱪilding; Mana, qekǝtkǝ liqinkisi ⱪanat qiⱪirip, uqup ketidu!
17 Dine fyrster er som gresshopper, og dine høvdinger ligner en gresshoppesverm som slår sig ned på murene på en kold dag; solen går op, og de flyver bort, og ingen vet hvor det blir av dem.
Sening ǝrbabliring qekǝtkilǝrdǝk, Sǝrdarliring mijir-mijir qaⱪqiⱪizlardǝk bolidu; Mana ular soƣuⱪ künidǝ qitlar iqigǝ kiriwelip makan ⱪilidu; Ⱪuyax qiⱪⱪanda, ular ⱪeqip ketidu, Barƣan yerini tapⱪili bolmaydu.
18 Dine hyrder slumrer, Assurs konge! Dine gjæve menn ligger i ro; ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler det.
Qopanliring mügdǝp ⱪaldi, i Asuriyǝning padixaⱨi; Sening aⱪsɵngǝkliring jim yatidu; Hǝlⱪing taƣlar üstigǝ tarⱪilip kǝtti, Ⱨeqkim ularni yiƣmaydu;
19 Det er ingen lindring for din skade, ulægelig er ditt sår. Alle som hører tidenden om dig, klapper i hendene over dig; for hvem gikk ikke din ondskap uavlatelig ut over?
Sening yarang dawasiz, Sening zǝhming eƣirdur; Hǝwiringni angliƣanlarning ⱨǝmmisi üstüngdin qawak qalidu; Qünki tohtawsiz rǝzilliking kimning bexiƣa kǝlmigǝndu?
