Mika 6
1 Hør nu hvad Herren sier: Reis dig, før din sak for fjellene, og la haugene høre din røst!
Angraeng mah thuih ih lok hae tahngai ah; Angthawk ah loe, maenawk hma ah nangmah kawng to thui ah; na lok to maenawk mah thaih o nasoe.
2 Hør, I fjell, Herrens sak, og I jordens evige grunnvoller! For Herren har sak med sitt folk, og med Israel går han i rette.
Long ah kacak ohhaih ahmuen katawn, Aw maenawk, Angraeng laisaephaih to tahngai oh; Angraeng loe angmah ih kaminawk nuiah laisaep moe, Israel hoi lok angaekhaih to om tih.
3 Mitt folk, hvad har jeg gjort dig, og hvormed har jeg trettet dig ut? Avlegg vidnesbyrd mot mig!
Kai ih kaminawk, nangcae nuiah ka sak pazaehaih oh maw? Hmuenzit tih maw kang phawh o sak? Ka sethaih to na thui oh.
4 For jeg førte dig op fra Egyptens land og løste dig ut av trælehuset, og jeg sendte Moses, Aron og Mirjam til førere for dig.
Nangcae to Izip prae thung hoiah kang zaeh moe, tamna ah ohhaih thung hoiah kang loih o sak; nangcae hma ah Mosi, Aaron hoi Miriam to kang patoeh.
5 Mitt folk! Kom i hu det råd som Balak, Moabs konge, hadde lagt, og det svar som Bileam, Beors sønn, gav ham, det som hendte på veien fra Sittim til Gilgal, så du kan forstå Herrens rettferdige gjerninger!
Kai ih kaminawk khaeah, Moab siangpahrang Balak mah timaw thuih, Boer capa Baalam mah anih khaeah tih lok maw pathim pae, tito panoek oh; to tiah nahaeloe Shitiim hoi Gilgal khoek to zaehoikung Angraeng toenghaih to na panoek o tih.
6 Hvormed skal jeg komme frem for Herren, bøie mig ned for Gud i det høie? Skal jeg komme frem for ham med brennoffer, med årsgamle kalver?
Tih hoiah maw Angraeng hmaa ah kang zoh moe, kasang Angraeng hmaa ah ka kuep han? Hmai angbawnhaih sak hanah saningto kaom maitaw caa hoiah maw kang zoh han?
7 Vil Herren ha behag i tusener av værer, i titusener av oljebekker? Skal jeg gi min førstefødte for min overtredelse, mitt livs frukt som syndoffer for min sjel?
Angraeng loe tuu tae sangto, to tiah ai boeh loe situi vapui sang hato paek caedoeh palung anghoe tih maw? Ka sakpazaehaih pongah tapen tangsuek ka caa to ka paek moe, ka hingh zaehaih pongah ka takpum thingthai to ka paek han maw?
8 Han har åpenbaret dig, menneske, hvad godt er; og hvad krever Herren av dig uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?
Aw kami, anih mah kahoih hmuen to ang patuek boeh; katoengah toksakhaih, palungnathaih to awt moe, poek pahnaemhaih hoiah na Sithaw hoi nawnto lam caeh khue ai ah loe, Angraeng mah ang hnik ih kalah hmuen timaw oh vop?
9 Herrens røst roper til staden, og efter visdom ser ditt navn; hør straffen og hvem som har fastsatt den!
Angraeng ih lok vangpui thungah amsongh, palungha kami loe na hmin saiqathaih paek tih; thingboeng hoiah nang thuitaekkung ih lok to tahngai ah.
10 Er det ennu i den ugudeliges hus skatter som han har vunnet med ugudelighet, og en for knapp efa, en forbannet?
Kahoih ai loklam hoi na hak ih hmuenmaenawk hoi panuet thok katoeng ai hmuenzit tahhaih to imthung ah na suek maw?
11 Kan jeg være ren med ugudelighets vektskåler og med falske vektstener i pungen?
Katoeng ai tahhaih hoi pasah koiah aling ih hmuenmae suekhaih vangpui to kaciim vangpui ah ka kroek han maw?
12 Du stad hvis rikmenn er fulle av urett, og hvis innbyggere taler løgn og har en svikefull tunge i sin munn!
Anih ih angraengnawk loe athii palonghaih to koeh o moe, to ah kaom kaminawk loe lok amlai o, palai hoi alinghaih lok to a thuih o.
13 Så vil da også jeg slå dig med farlige sår, ødelegge dig for dine synders skyld.
Na zae o boeh pongah, kang caeh o taak moe, nganbawh kana kang paek o han.
14 Du skal ete, men ikke bli mett, og du skal være tom i ditt indre; du kan flytte dine ting, men du berger dem ikke, og det du berger, vil jeg overgi til sverdet.
Buh to na caa tih, toe zok nam hah mak ai; zok nam thlam toengtoeng vop tih. Thoemto hmuennawk to na la tih, toe na patung thai mak ai; na patung ih hmuen to sumsen khaeah ka paek han.
15 Du skal så, men ikke høste; du skal presse oljebær, men ikke salve dig med olje; du skal presse druer, men ikke drikke vin.
Na patii tih, toe na aat mak ai; Olive situi na pasaw tih, toe situi to nang nok mak ai; kaluep misurtui to na pasaw tih, toe misurtui to na nae mak ai.
16 For de akter nøie på Omris forskrifter og alt det som Akabs hus har gjort, og I følger deres vedtekter, så jeg må gjøre dig til en forferdelse og dine innbyggere til spott, og mitt folks vanære skal I bære.
Nang loe Omri ih kuu to na lak, Ahab imthung takoh ih tuinuen to nam tuk moe, nihcae khosakhaih dan to na pazui pongah, kam rosak han, nang ih kaminawk doeh tamhnuih tabu ah ka sak han: to pongah kai ih kaminawk kasaethuihaih to na phaw tih.
