Mika 3

1 Og jeg sa: Hør, I Jakobs høvdinger og I dommere for Israels hus! Er det ikke eders sak å vite hvad rett er?

Kinunak, “Ita, dumngegkayo, dakayo a mangidadaulo iti Jacob ken agturturay iti balay ni Israel: Saan kadi a rumbeng a maawatanyo ti hustisia?

2 I som hater det gode og elsker det onde, I som flår huden av dem og kjøttet av deres ben,

Dakayo a manggurgura iti naimbag ken mangay-ayat iti dakes, dakayo a manglaplaplap iti kudilda, iti lasagda manipud kadagiti tulangda-

3 I som eter mitt folks kjøtt og river huden av dem og knuser deres ben og breder dem ut likesom i en gryte og som kjøtt i en panne.

dakayo met a mangkakaan iti lasag dagiti tattaok, ken manglaplapgis iti kudilda, mangtuktukkol kadagiti tulangda ken mangtadtadtad kadakuada, a kasla karne nga iluto iti banga, a kasla karne iti kaldero.

4 Da skal de rope til Herren, men han skal ikke svare dem; han skal skjule sitt åsyn for dem på den tid for deres onde gjerningers skyld!

Ket dakayo a mangiturturay, umawagkayonto kenni Yahweh, ngem saanakayonto a sungbatan. Iti dayta a tiempo, saannakayonto a denggen, gapu ta naka-aramidkayo iti dakes.”

5 Så sier Herren om de profeter som fører mitt folk vill, som roper når de har noget å tygge med sine tenner: Fred! Men mot den som intet gir dem i deres munn, roper de ut en hellig krig.

Kastoy ti kuna ni Yahweh maipapan kadagiti profeta a mangiyaw-awan kadagiti tattaok: “Ipablaakda kadagiti mangpakpakan kadakuada, ‘Addanto iti kinarang-ay.' Ngem para kadagiti awan ti maipakanna kadakuada, mangirugida iti gubat a maibusor kenkuana.

6 Derfor skal det bli natt for eder uten syner, og mørke uten spådom; solen skal gå ned over profetene, og dagen bli sort over dem.

Ngarud, agbalinto daytoy a rabii kadakayo ket awanton ti masirmatayo; sumipngetto daytoy tapno awanto ti maipadtoyo. Lumnekton ti init kadagiti profeta, ket sumipngetto ti aldaw kadakuada.

7 Seerne skal skamme sig, og spåmennene blues; de skal tilhylle skjegget alle sammen; for det kommer intet svar fra Gud.

Maibabainto dagiti mammadles, ken mariribukanto dagiti mammadto. Apputendanto amin dagiti bibigda, ta saankonto ida a sungbatan.”

8 Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd og full av rett og styrke til å vidne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd.

Ngem no maipapan kaniak, napnoanak iti pannakabalin babaen iti Espiritu ni Yahweh, ken napnoanak iti hustisia ken bileg, a mangibutaktak iti panagsalungasing ni Jacob ken iti basol ni Israel.

9 Hør dette, I høvdinger over Jakobs hus og I dommere for Israels hus, I som avskyr rett og gjør det kroket alt det som er bent,

Ita, denggenyo daytoy, dakayo a mangidadaulo iti balay ni Jacob, ken agturturay iti balay ni Israel, dakayo a mangurgura iti hustisia, ken mangkilkillo iti amin a nalinteg.

10 I som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett!

Ipatakderyo ti Sion babaen iti panagpasayasay iti dara ken ti Jerusalem babaen iti kinadakes.

11 Dets høvdinger dømmer for gave, dets prester lærer for betaling, og dets profeter spår for penger, og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblandt oss? Det kommer ingen ulykke over oss.

Mangukom dagiti mangidadauloyo gapu iti pasuksok, mangisuro dagiti padiyo gapu iti gunggona, ken agipadto dagiti profetayo gapu iti kuarta. Ngem agsadagkayo latta kenni Yahweh ket kunayo, “Saan kadi nga adda kadatayo ni Yahweh? Awanto ti dakes nga umay kadatayo.”

12 Derfor skal for eders skyld Sion pløies som en aker, og Jerusalem skal bli til grusdynger, og tempelberget til skogbakker.

Ngarud, gapu kadakayo, maaradonto ti Sion a kas iti maysa a talon, agbalinto ti Jerusalem a gabsuon iti nagrebbaan, ken agbalinto ti turod iti templo a kasla kabakiran a turod.