Mika 3
1 Og jeg sa: Hør, I Jakobs høvdinger og I dommere for Israels hus! Er det ikke eders sak å vite hvad rett er?
Ngaijuvin, nangho Israel lamkaihon, nangho adihlouva kona adih hekhen ho.
2 I som hater det gode og elsker det onde, I som flår huden av dem og kjøttet av deres ben,
Ahinlah nanghon thilpha nahouvin, thilphalou nangailuve, nanghon kamite ahing changin avun nalip doh pehun, aphe jouse jong agua konin naleodohpehun ahi.
3 I som eter mitt folks kjøtt og river huden av dem og knuser deres ben og breder dem ut likesom i en gryte og som kjøtt i en panne.
Kamite aphe naneovin, avun jouse nalip dohuvin, agu nahebohpehuvin asa’u, sa kihonna belsunga sa hon bangin na kihonuvin ahi.
4 Da skal de rope til Herren, men han skal ikke svare dem; han skal skjule sitt åsyn for dem på den tid for deres onde gjerningers skyld!
Chutengleh nahahsat genthei niuleh Pakai hengah panpina ngaichan nathum kitun, na taonao na sanpeh diuva naginchat mongu hinam? Thilse tampi nabol jou keijuva, Pakai angsunga thil na thumuleh, amit kale changa jong navet louhel diu ahi.
5 Så sier Herren om de profeter som fører mitt folk vill, som roper når de har noget å tygge med sine tenner: Fred! Men mot den som intet gir dem i deres munn, roper de ut en hellig krig.
Hiche hi Pakaiyin asei ahi. “Nang ho, themgao lhem hon kamite napui mong tauve! Anneh ding napeteu henga kichamna thun na kiteppiuvin, ahinlah nehding napenomloute hengah gal nabol khumun ahi.
6 Derfor skal det bli natt for eder uten syner, og mørke uten spådom; solen skal gå ned over profetene, og dagen bli sort over dem.
Tua hi nangho jan muthim tobanga naum diu, themgao thilmu banga namu lou diu, ahitai. Muthimin na umkimvellu ahitai, chuleh nahin nikhou achaina lam hiding ahitai.
7 Seerne skal skamme sig, og spåmennene blues; de skal tilhylle skjegget alle sammen; for det kommer intet svar fra Gud.
Chuteng gao thilmu neipa jong kijumso ding, chuleh mitva neipa jong kisih ding chuleh pon a na mai nakitom ding, ajeh chu Pathen’a kona donbutna namu tahlou jeh ahi.
8 Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd og full av rett og styrke til å vidne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd.
Ahivangin kei dingin vang katha ahat in, lhasam louvin Pakai Lhagao thahat nan kadim jing nai. Keima Pakai thutah leh ahatnan kadim jingnai Israel chonsetna hangsan tahin ka doudal jing’e.
9 Hør dette, I høvdinger over Jakobs hus og I dommere for Israels hus, I som avskyr rett og gjør det kroket alt det som er bent,
Kasei ngaijuvin, Israel lamkaiho! nang hon thu adiha kitan natheuvin, akitoha thilbol nahei monguvin ahi.
10 I som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett!
Nanghon Jerusalem jou leh nal chuleh thisan so pumin na sauvin ahi.
11 Dets høvdinger dømmer for gave, dets prester lærer for betaling, og dets profeter spår for penger, og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblandt oss? Det kommer ingen ulykke over oss.
Lamkaija panghon nehguh muna dingin thu natanuvin! Thempua panghon jong Pathen danbu sum lonan thu nahillun, Themgaova pang hon jong sum munana dingin gaothu aseijun, ahijeng vang'in Pakai jenga bou kingai in bou, naki seijuve. “Ema akhohpoi keiho heng lam ah hung un.” ajeh chu Pakai eiho laha aume natiuve.
12 Derfor skal for eders skyld Sion pløies som en aker, og Jerusalem skal bli til grusdynger, og tempelberget til skogbakker.
Nangho jeh'a Zion lhang jong loulai kikai banga kikai ding, Jerusalem jong mangthah dinga kemsuh ding! Gammang soh tading, tule tua houin kisah namun khu.
