Mika 3
1 Og jeg sa: Hør, I Jakobs høvdinger og I dommere for Israels hus! Er det ikke eders sak å vite hvad rett er?
Dilia! Isala: ili ouligisu dunu! Nabima! Dilia da moloidafa hou noga: le ouligimu galu!
2 I som hater det gode og elsker det onde, I som flår huden av dem og kjøttet av deres ben,
Be dilia da noga: idafa hou higale, wadela: i hou hanasa. Dilia da na fi dunu amo esasulumuna: wane gadofo houga: le, hu gaga: ne fasisa.
3 I som eter mitt folks kjøtt og river huden av dem og knuser deres ben og breder dem ut likesom i en gryte og som kjøtt i en panne.
Dilia da na fi na dagosa! Dilia da ilia gadofo houga: le, ilia gasa fifili, amola ilia da: i hodo hu gobele nasu defele hedesisa.
4 Da skal de rope til Herren, men han skal ikke svare dem; han skal skjule sitt åsyn for dem på den tid for deres onde gjerningers skyld!
Esoha da mana, amo doaga: sea, dilia da Hina Godema dini imunu. Be Eda dilima dabe hame adole imunu. Dilia da wadela: le hamoiba: le, E da dilia sia: ne gadobe hame nabimu.
5 Så sier Herren om de profeter som fører mitt folk vill, som roper når de har noget å tygge med sine tenner: Fred! Men mot den som intet gir dem i deres munn, roper de ut en hellig krig.
Balofede dunu ilia Na fi dunuma ogogole olelesa. Amo balofede dunu da nowa ilima bidi iasea, ilima hahawane olofosu ilegele ba: la la. Be nowa da ilima bidi hame iasea, ilima wadela: i gegesu fawane ilegele ba: la la. Hina Gode da amo balofede dunuma amane sia: sa.
6 Derfor skal det bli natt for eder uten syner, og mørke uten spådom; solen skal gå ned over profetene, og dagen bli sort over dem.
“Balofede dunu dilia! Dilia eso da dagomu gadenesa! Dilia eso da wali dagomu galebe. Dilia da bu ba: lalumu da hamedei ba: mu. Bai dilia da Na fi dunuma ogogoi. Amola dilia da fa: no misunu liligi da hame ba: lalumu.
7 Seerne skal skamme sig, og spåmennene blues; de skal tilhylle skjegget alle sammen; for det kommer intet svar fra Gud.
Amo fa: no misunu hou ba: la: lusu dunu ilia da fa: no misunu hou hame ba: beba: le, gogosiamu. Gode da ilima dabe hame adole imunuba: le, ilia da dunu mimogoa gogosiasu ba: mu.
8 Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd og full av rett og styrke til å vidne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd.
Be nama da Hina Gode da Ea gasa bagade A: silibuga nama nabalesisa. E da nama moloidafa asigi dawa: su amola dogo denesini dawa: su iaha. Amaiba: le, na da Isala: ili dunu ilima ilia wadela: i hou diliwaneya udidimusa: dawa:
9 Hør dette, I høvdinger over Jakobs hus og I dommere for Israels hus, I som avskyr rett og gjør det kroket alt det som er bent,
Isala: ili ouligisu hina dunu, dilia! Na sia: nabima! Dilia da moloidafa hou higabeba: le, wadela: i hou fawane hamomusa: bagade hanasa.
10 I som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett!
Fedege agoane, dilia Yelusaleme moilai bai bagade gagusia, fane legesu amola moloi hou hame amoga bai fa: le gagusa.
11 Dets høvdinger dømmer for gave, dets prester lærer for betaling, og dets profeter spår for penger, og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblandt oss? Det kommer ingen ulykke over oss.
Moilai bai bagade ouligisu dunu ilia da hano suligisu hawa: fawane hamosa. Gobele salasu dunu da bidi lamusa: fawane Sema olelesa. Balofede dunu ilia da bidi lamusa: fawane, fa: no misunu hou olelesa. Be ilia huluane da Hina Gode da ilima esala amane sia: sa. Ilia da amane sia: sa, “Hina Gode da ninima esalebeba: le, ninima se nabasu da hame doaga: mu!”
12 Derfor skal for eders skyld Sion pløies som en aker, og Jerusalem skal bli til grusdynger, og tempelberget til skogbakker.
Amaiba: le, dilia da bai hamobeba: le, Saione moilai bai bagade da osobo gidinasuga dogoi agoai ba: mu. Yelusaleme moilai bai bagade da mugululi lelegela heda: i dialebe ba: mu. Amola Debolo agolo da iwila hamoi dagoi ba: mu.
