Mika 2
1 Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt mens de ligger på sitt leie! Så snart morgenen gryr, setter de det i verk, fordi det står i deres makt.
Ai daqueles que nas suas camas intentam a iniquidade, e obram o mal: à luz da alva o põem em obra, porque está no poder da sua mão!
2 De attrår marker og røver dem, de attrår hus og tar dem, de gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvelodd.
E cobiçam campos, e os arrebatam, e casas, e as tomam: assim fazem violência a um homem e à casa, a uma pessoa e à sua herança.
3 Derfor sier Herren så: Se, jeg tenker ut ondt over denne slekt, ulykker som I ikke skal kunne ryste av eders hals, og I skal ikke kunne gå med høireist hode; for det blir en ond tid.
Portanto, assim diz o Senhor: Eis que intento mal contra esta geração, de onde não tirareis os vossos pescoços, nem andareis tão altivos, porque o tempo será mau.
4 På den dag skal folk istemme en spottevise over eder og synge en klagesang. De skal si: Det er forbi, vi er rent ødelagt; mitt folks arvelodd skifter han ut til andre, se, hvorledes han tar den fra mig! Til frafalne deler han ut våre jorder.
Naquele dia se levantará um provérbio sobre vós, e se pranteará pranto lastimoso, dizendo: Nós estamos inteiramente desolados! a porção do meu povo ele a troca! como me despoja! para nos tirar os nossos campos ele os reparte!
5 Derfor skal du ingen ha som drar målesnor over nogen jordlodd i Herrens menighet.
Portanto, não terás tu na congregação do Senhor quem lance o cordel pela sorte.
6 Prek ikke! Så preker de. De må ikke preke om slikt, det blir ingen ende på skjellsord.
Não profetizeis, os que profetizam, não profetizem deste modo, que se não apartará a vergonha.
7 Hvilket ord, du Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det således han pleier å gå frem? Er ikke mine ord gode mot den som vandrer ærlig?
Ó vós que sois chamados a casa de Jacob, porventura se tem encurtado o espírito do Senhor? são estas as suas obras? e não é assim que fazem bem as minhas palavras ao que anda retamente?
8 Men for lenge siden har mitt folk reist sig som min fiende; I drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnede - så de bare har kjortelen igjen.
Mas assim como fôra ontem, se levantou o meu povo por inimigo: de sobre a vestidura tirastes a capa daqueles que passavam seguros, como os que voltavam da guerra.
9 Mitt folks kvinner driver I ut av de hjem som var deres lyst; fra deres små barn tar I for alltid bort den pryd jeg har gitt dem.
Lançais fora as mulheres do meu povo, da casa das suas delícias: dos seus meninos tirastes o meu louvor para sempre.
10 Stå op og dra bort! For her er ikke eders hvilested, for eders urenhets skyld, som volder fordervelse, svær fordervelse.
Levantai-vos, pois, e andai, porque não será esta terra o descanço; porquanto está contaminada, vos corromperá, e isso com grande corrupção.
11 Om nogen kom med munnsvær og svik og løi og sa: Jeg vil preke for dig om vin og om sterk drikk - han skulde være en predikant for dette folk.
Se houver algum que siga o seu espírito, e está mentindo falsamente, dizendo: Eu te profetizarei de vinho e de bebida forte; far-se-á então este tal o profeta deste povo.
12 Jeg vil samle dig, Jakob, samle eder så mange som I er; sanke sammen vil jeg det som er igjen av Israel, jeg vil føre dem sammen som får i en kve, som en hjord til sitt beite, så det larmer av mennesker.
Certamente te ajuntarei todo inteiro, ó Jacob: certamente congregarei o restante de Israel: pô-lo-ei todo junto, como ovelhas de Bozra; como o rebanho no meio do seu curral, farão estrondo pela multidão dos homens.
13 Veibryteren går foran dem, de bryter igjennem og drar frem gjennem porten og går ut av den; deres konge drar frem foran dem, og Herren i spissen for dem.
Subirá diante deles o que romperá o caminho: eles romperão, e entrarão pela porta, e sairão por ela; e o rei irá adiante deles, e o Senhor à testa deles.
