Mika 1
1 Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moreset i de dager da Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda, det som han skuet om Samaria og Jerusalem.
Pakaiyin hiche thuhi Jotham phatlaija Micah henga anasei ahi. Ahaz le Hezekiah chu Judate leng ana hilhonin, Samaria le Jerusalem chungchang thua thil anamu sahin ahi.
2 Hør, I folk, alle sammen! Gi akt, du jord med alt som på dig er! Og Herren, Israels Gud, være vidne mot eder, Herren fra sitt hellige tempel!
Kigosan umun! Vannoija um chitin namtin jousen, ngaijuvin nangho vannoija um mitin vaipi jousen, Vo leisetle asunga umjousen ngaisoh keijun, Pakai thaneipenin Houin thenga konin nang ho dounan hettohsah in apang jinge.
3 For se, Herren går ut fra sin bolig; han stiger ned og farer frem over jordens høider.
Ven! Pakai ahung’e! A van mun alaltouna a hin dalhaha, leiset munsang lai jouse ahin chotpha ding ahi.
4 Fjellene smelter under ham, og dalene revner - som voks for ilden, som vann når det øses ut over et stup.
Molsang jouse akengto noija jolsoh ding, phaichama longluta, khoilu meiyin akah jolla, asuhlanga twi kisunglha bang ding ahi.
5 For Jakobs frafall skjer alt dette, for de synder Israels hus har gjort. Hvem er ophavet til Jakobs frafall? Mon ikke Samaria? Og hvem til Judas offerhauger? Mon ikke Jerusalem?
Ipi-jeh'a hitobang thil sohham! Ajeh chu Israel galbol jeh le Juda insung pumpi chonset jeh ahi – a nampumpi chonset jeh ahi; Israel galbol hi koi pentah themmo kichansah ding ham? Samaria akhopiu! A milim doi hounau khopi lailung hoilai ham? Akhopiu Jerusalem ahi.
6 Så vil jeg da gjøre Samaria til en grusdynge på marken, til et sted for vindyrkning, og jeg vil velte dets stener ned i dalen og avdekke dets grunnvoller.
Hijeh chun, kei Pakaiyin Samaria kho hi tollhanga alomchanga kasetna min lengpilei bolna bepma kaumsaha, lhang chunga songpal jouse jong phaichama katollhaha, khombul jouse jong kakal doh ding ahi.
7 Og alle dets utskårne billeder skal sønderslås, og alle dets horegaver brennes op med ild, og alle dets avgudsbilleder vil jeg ødelegge; for av horelønn har det samlet dem, og til horelønn skal de atter bli.
Khopi sunga milim doi kisem thuho jouse jong kavoh chip ding, alodoh agou jouse jong meiya kahal vamding, ajeh chu hiti ho jouse chu aboncha notiho mana kidong khoma kimu ahi.
8 Over dette vil jeg klage og hyle, jeg vil gå barbent og naken; jeg vil opløfte klageskrik som sjakalene og jamre mig som strutsene.
Hijeh chun keiman lunghemin pul dou’inge. Kengchot se lou in keng keovin vahle ing’e. Sial bangin ham- ingting, chule sumbupi bangin lunghem- inge.
9 For dets sår er ulægelige; for ulykken er kommet like til Juda, den har nådd like til mitt folks port, til Jerusalem.
Ajeh chu Pakaiyin kamite abolsetna ma ha hi amelsebeh seh jeng tan, adamdohna ding ahahsabeh seh jenge, kamite Jerusalem kelkot phung ahung geitai.
10 Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke der! I Bet-Leafra velter jeg mig i støvet.
Igalmi Gath jah a seipoh hihhel un, Beth Lephrah a jong kap hih hellun kinepna vetsahnan natahsao leivui laha kilihle leovin.
11 Dra bort, I Sjafirs innbyggere, i nakenhet og vanære! Sa'anans innbyggere våger sig ikke ut. Bet-Haesels klageskrik gjør det umulig for eder å bli der.
Nangho Shaphir- a um mite, sohchang kikai mong bangin, sagohkeole jahchan kile kit tauvin. Nang ho Zaanan mite kulpia konin potdohdatauvin. Nangho Beth-ezel mite lunghem un, nakhopiu khombul jouse akilon soh tah jeh in.
12 For Marots innbyggere vrir sig i smerte over sin tapte lykke; for ulykke er faret ned fra Herren, like til Jerusalems port.
Nangho Maroth a um miten vang panpina hung ding nangah lallheh jengui, ahinlah Pakaiya kona khaveng vung thutanna ahung lenglhan, Jerusalem kotpi phung ahung geitai.
13 Spenn traveren for vognen, I innbyggere av Lakis! Syndens ophav var du for Sions datter, for hos dig blev Israels overtredelser funnet.
Lachish khoa chengte, nasakol kangtalai a kaina ding bupeh unlang lhauvin, nangho Juda mite, khopi masapen nahiuve, nanghon Jeusalem chonsetna a napuilut’u ahitai.
14 Derfor skal du gi avkall på Moreset-Gat; husene i Aksib blir som en sviktende bekk for Israels konger.
Moresheth-gat jong chu kilhahna ding thilpeh tilou hoidoh nading umlou ahitai. Aczib khopi mite, Israel lengpa dinga lheplhaha hung pang ding nahitauve.
15 Ennu en gang skal jeg la eder få en eiermann, I Maresas innbyggere! Til Adullam skal Israels stormenn komme.
O Mareshah mite nakhopi jou ding galmi nahenga kahinpuilut ding ahi, chule Israel lamkaiho, Israel loupina chu Adulam henga che ding ahitai.
16 Gjør dig skallet, klipp håret vekk for dine barns skyld, de som var din lyst! Gjør ditt hode så skallet som gribbens, for de er ført bort fra dig.
Oh Juda mite ho, lunghem vetsahnan, nalujang sam kivotolunlang, muthong bangin lutol deldullin um uvin, ajeh chu nachate nahenga kona migama sohchanga kikai mong ding ahitauve.
