< Mika 1 >

1 Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moreset i de dager da Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda, det som han skuet om Samaria og Jerusalem.
BOEIPA ol he Judah manghai Jotham, Ahaz, Hezekiah tue vaengah Morasthite Maikah taengla cet. Te te Samaria neh Jerusalem ham ni a hmuh.
2 Hør, I folk, alle sammen! Gi akt, du jord med alt som på dig er! Og Herren, Israels Gud, være vidne mot eder, Herren fra sitt hellige tempel!
Pilnam loh a cungkuem te hnatun saeh. Diklai neh a cungkuem loh hnatung saeh. Ka Boeipa Yahovah tah nangmih taengah om saeh. Ka Boeipa tah a hmuencim bawkim lamloh laipai la om coeng.
3 For se, Herren går ut fra sin bolig; han stiger ned og farer frem over jordens høider.
BOEIPA tah amah tolhmuen lamloh ha pai ngawn coeng ne. Te phoeiah suntla tih diklai hmuensang, hmuensang te a cawt.
4 Fjellene smelter under ham, og dalene revner - som voks for ilden, som vann når det øses ut over et stup.
Tlang rhoek he a yung duela yut uh coeng. Tuikol rhoek te hmai hmai kah khoirhat bangla phih uh tih tui bangla singling ah long.
5 For Jakobs frafall skjer alt dette, for de synder Israels hus har gjort. Hvem er ophavet til Jakobs frafall? Mon ikke Samaria? Og hvem til Judas offerhauger? Mon ikke Jerusalem?
Te boeih te Jakob kah boekoeknah neh Israel imkhui kah tholhnah dongah ni. Jakob kah boekoeknah te Samaria moenih a? Judah kah hmuensang te Jerusalem moenih a?
6 Så vil jeg da gjøre Samaria til en grusdynge på marken, til et sted for vindyrkning, og jeg vil velte dets stener ned i dalen og avdekke dets grunnvoller.
Te dongah Samaria te khohmuen lairhok la, misurdum kah thingling la ka khueh ni. A lungto te kolrhawk la ka lun pah vetih a khoengim te ka yoe pah ni.
7 Og alle dets utskårne billeder skal sønderslås, og alle dets horegaver brennes op med ild, og alle dets avgudsbilleder vil jeg ødelegge; for av horelønn har det samlet dem, og til horelønn skal de atter bli.
A mueidaep boeih te a phop uh vetih a paang boeih te hmai ah a hoeh uh ni. A muei boeih te khopong la ka khueh ni. Pumyoih paang te coi sitoe cakhaw pumyoih paang la mael ni.
8 Over dette vil jeg klage og hyle, jeg vil gå barbent og naken; jeg vil opløfte klageskrik som sjakalene og jamre mig som strutsene.
He ham he ka rhaengsae vetih ka rhung ni. Khotling neh pumtlingla ka van ni. Pongui bangla rhaengsaelung ka khueh vetih, tuirhuk vanu bangla nguekcoinah ka khueh ni.
9 For dets sår er ulægelige; for ulykken er kommet like til Juda, den har nådd like til mitt folks port, til Jerusalem.
A boengha te rhawp coeng tih Judah taengla a caeh dongah Jerusalem hil ka pilnam kah vongka te a pha.
10 Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke der! I Bet-Leafra velter jeg mig i støvet.
Gath ah khaw puen boeh, Bethophrah ah rhap rhoe rhap uh boeh. Laipi dongah bol la bol nawn.
11 Dra bort, I Sjafirs innbyggere, i nakenhet og vanære! Sa'anans innbyggere våger sig ikke ut. Bet-Haesels klageskrik gjør det umulig for eder å bli der.
Saphir khosa rhoek nang khaw yahpohnah neh yangyal la nong laeh. Zaanan khosa khaw cet mahpawh. Bethezel kah rhaengsaelung loh a tungduelnah te nang lamloh a loh coeng.
12 For Marots innbyggere vrir sig i smerte over sin tapte lykke; for ulykke er faret ned fra Herren, like til Jerusalems port.
BOEIPA taeng lamkah yoethaenah loh Jerusalem vongka duela a suntlak dongah Maroth khosa rhoek tah hnothen ham te kilkul coeng.
13 Spenn traveren for vognen, I innbyggere av Lakis! Syndens ophav var du for Sions datter, for hos dig blev Israels overtredelser funnet.
Lakhish khosa rhoek loh marhang te leng dongah buen laeh. Te tah Zion nu kah tholhnah a moenah ni. Na khuiah Israel kah boekoeknah ni a tueng rhoe.
14 Derfor skal du gi avkall på Moreset-Gat; husene i Aksib blir som en sviktende bekk for Israels konger.
Te dongah Israel manghai rhoek taengah phokhapnah la Akhzib imkhui kah Moreshethkath te maan na paek ni.
15 Ennu en gang skal jeg la eder få en eiermann, I Maresas innbyggere! Til Adullam skal Israels stormenn komme.
Mareshah khosa nang aka haek te koep kang khuen vetih Israel kah thangpomnah loh Adullam duela a pha ni.
16 Gjør dig skallet, klipp håret vekk for dine barns skyld, de som var din lyst! Gjør ditt hode så skallet som gribbens, for de er ført bort fra dig.
Na omthenbawnnah camoe rhoek te kuet lamtah vok pah laeh. Na lungawng khawatha bangla ka sak. Nang taeng lamloh a poelyoe uh hae ni.

< Mika 1 >