Matteus 9
1 Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by.
E, entrando no barco, passou para a outra banda, e chegou à sua cidade. E eis que lhe trouxeram um paralítico deitado numa cama.
2 Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.
E Jesus, vendo a sua fé, disse ao paralítico: Filho, tem bom ânimo, perdoados te são os teus pecados.
3 Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud.
E eis que alguns dos escribas diziam entre si: ele blasfema.
4 Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter?
Mas Jesus, conhecendo os seus pensamentos, disse: Porque ajuizais mal em vossos corações?
5 For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?
Pois qual é mais fácil? dizer: Perdoados te são os teus pecados; ou dizer: Levanta-te e anda?
6 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
Ora, para que saibais que o Filho do homem tem na terra autoridade para perdoar pecados (disse então ao paralítico): Levanta-te; toma a tua cama, e vai para tua casa.
7 Og han stod op og gikk hjem til sitt hus.
E, levantando-se, foi para sua casa.
8 Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.
E a multidão, vendo isto, maravilhou-se, e glorificou a Deus, que dera tal autoridade aos homens.
9 Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.
E Jesus, passando adiante dali, viu assentado na alfandega um homem, chamado Mateus, e disse-lhe: Segue-me. E ele, levantando-se, o seguiu.
10 Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.
E aconteceu que, estando ele em casa assentado à mesa, chegaram muitos publicanos e pecadores, e assentaram-se juntamente à mesa com Jesus e seus discípulos.
11 Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere?
E os fariseus, vendo isto, disseram aos seus discípulos: Porque come o vosso Mestre com os publicanos e pecadores?
12 Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt.
Jesus, porém, ouvindo, disse-lhes: Não necessitam de médico os sãos, senão os doentes.
13 Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
Ide, porém, e aprendei o que significa: misericórdia quero, e não sacrifício. Porque eu não vim para chamar os justos, mas os pecadores, ao arrependimento.
14 Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke?
Então chegaram ao pé dele os discípulos de João, dizendo: Porque jejuamos nós e os fariseus muitas vezes, e os teus discípulos não jejuam?
15 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.
E disse-lhes Jesus: Podem porventura andar tristes os filhos das bodas, enquanto o esposo está com eles? Dias, porém, virão em que lhes será tirado o esposo, e então jejuarão.
16 Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre.
E ninguém deita remendo de pano novo em vestido velho, porque semelhante remendo rompe o vestido, e faz-se maior o rasgão;
17 Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.
Nem deitam vinho novo em odres velhos; aliás rompem-se os odres, e entorna-se o vinho, e os odres estragam-se; mas deitam vinho novo em odres novos, e ambos se conservam.
18 Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.
Dizendo-lhes ele estas coisas, eis que chegou um principal, e o adorou, dizendo: Minha filha faleceu agora mesmo; mas vem, impõe-lhe a tua mão, e ela viverá.
19 Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med.
E Jesus, levantando-se, seguiu-o, ele e os seus discípulos.
20 Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon;
E eis que uma mulher que havia já doze anos padecia de um fluxo de sangue, chegando por detraz dele, tocou a orla do seu vestido;
21 for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet.
Porque dizia consigo: Se eu tão somente tocar o seu vestido, ficarei sã.
22 Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund.
E Jesus, voltando-se, e vendo-a, disse: Tem ânimo, filha, a tua fé te salvou. E imediatamente a mulher ficou sã.
23 Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem:
E Jesus, chegando a casa daquele principal, e vendo os instrumentistas, e o povo em alvoroço,
24 Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut.
Disse-lhes: retirai-vos, que a menina não está morta, mas dorme. E riam-se dele.
25 Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op.
E, logo que o povo foi posto fora, entrou, e pegou-lhe na mão, e a menina levantou-se.
26 Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.
E espalhou-se aquela notícia por todo aquele país.
27 Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn!
E, partindo Jesus dali, seguiram-no dois cegos, clamando, e dizendo: Tem compaixão de nós, filho de David.
28 Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre!
E, quando chegou a casa, os cegos se aproximaram dele; e Jesus disse-lhes: Credes vós que eu possa fazer isto? Disseram-lhe eles: Sim, Senhor.
29 Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro!
Tocou então os olhos deles, dizendo: Seja-vos feito segundo a vossa fé.
30 Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det!
E os olhos se lhes abriram. E Jesus ameaçou-os, dizendo: olhai não o saiba alguém.
31 Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring.
Mas, tendo ele saído, divulgaram a sua fama por toda aquela terra.
32 Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.
E, havendo-se eles retirado, trouxeram-lhe um homem mudo e endemoninhado.
33 Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.
E, expulso o demônio, falou o mudo; e a multidão se maravilhou, dizendo: Nunca tal se viu em Israel.
34 Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
Mas os fariseus diziam: ele expulsa os demônios pelo príncipe dos demônios.
35 Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.
E percorria Jesus todas as cidades e aldeias, ensinando nas sinagogas deles, e pregando o evangelho do reino, e curando todas as enfermidades e moléstias entre o povo.
36 Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.
E, vendo a multidão, teve grande compaixão deles, porque andavam desgarrados e errantes, como ovelhas que não tem pastor.
37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få;
Então disse aos seus discípulos: A seara é realmente grande, mas poucos os ceifeiros.
38 bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
Rogai pois ao Senhor da seara que mande ceifeiros para a sua seara.
