< Matteus 9 >
1 Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by.
Afterwards Jesus got into a boat, and, crossing over, came to his own city.
2 Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.
And there some people brought to him a paralysed man on a bed. When Jesus saw their faith, he said to the man: “Courage, Child! Your sins are forgiven.”
3 Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud.
Then some of the teachers of the Law said to themselves: “This man is blaspheming!”
4 Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter?
Knowing their thoughts, Jesus exclaimed: “Why do your cherish such wicked thoughts?
5 For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?
Which, I ask, is the easier? — to say ‘Your sins are forgiven’? or to say ‘Get up, and walk about’?
6 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
But, that you may know that the Son of Man has power on earth to forgive sins” — then he said to the paralysed man — “Get up, take up your bed, and return to your home.”
7 Og han stod op og gikk hjem til sitt hus.
The man got up and went to his home.
8 Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.
When the crowd saw this, they were awe-struck, and praised God for giving such power to men.
9 Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.
As Jesus went along, he saw a man, called Matthew, sitting in the tax-office, and said to him: “Follow me.” Matthew got up and followed him.
10 Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.
And, later on, when he was at table in the house, a number of tax-gatherers and outcasts came in and took their places at table with Jesus and his disciples.
11 Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere?
When the Pharisees saw this, they said to his disciples: “Why does your Teacher eat in the company of tax-gatherers and outcasts?”
12 Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt.
On hearing this, Jesus said: “It is not those who are in health that need a doctor, but those who are ill.
13 Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
Go and learn what this means — ‘I desire mercy, and not sacrifice’; for I did not come to call the religious, but the outcast.”
14 Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke?
Then John’s disciples came to Jesus, and asked: “Why do we and the Pharisees fast while your disciples do not?”
15 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.
Jesus answered: “Can the bridegroom’s friends mourn as long as the bridegroom is with them? But the days will come, when the bridegroom will be parted from them, and they will fast then.
16 Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre.
No man ever puts a piece of unshrunk cloth on an old garment; for such a patch tears away from the garment, and a worse rent is made.
17 Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.
Nor do people put new wine into old wine-skins; for, if they do, the skins burst, and the wine runs out, and the skins are lost; but they put new wine into fresh skins, and so both are preserved.”
18 Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.
While Jesus was saying this, a President of a Synagogue came up and bowed to the ground before him. “My daughter,” he said, “Has just died; but come and place your hand on her, and she will be restored to life.”
19 Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med.
So Jesus rose and followed him, and his disciples went also.
20 Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon;
But meanwhile a woman, who had been suffering from haemorrhage for twelve years, came up behind and touched the tassel of his cloak.
21 for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet.
“If I only touch his cloak,” she said to herself, “I shall get well.”
22 Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund.
Turning and seeing her, Jesus said: “Courage, Daughter! your faith has delivered you.” And the woman was delivered from her malady from that very hour.
23 Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem:
When Jesus reached the President’s house, seeing the flute players, and a number of people all in confusion,
24 Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut.
he said: “Go away, the little girl is not dead; she is asleep.” They began to laugh at him;
25 Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op.
but, when the people had been sent out, Jesus went in, and took the little girl’s hand, and she rose.
26 Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.
The report of this spread through all that part of the country.
27 Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn!
As Jesus was passing on from there, he was followed by two blind men, who kept calling out: “Take pity on us, Son of David!”
28 Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre!
When he had gone indoors, the blind men came up to him; and Jesus asked them: “Do you believe that I am able to do this?” “Yes, Master!” they answered.
29 Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro!
Upon that he touched their eyes, and said: “It shall be according to your faith.”
30 Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det!
Then their eyes were opened. Jesus sternly cautioned them. “See that no one knows of it,” he said.
31 Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring.
But the men went out, and spread the news about him through all that part of the country.
32 Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.
Just as they were going out, some people brought up to Jesus a dumb man who was possessed by a demon;
33 Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.
and, as soon as the demon had been driven out, the dumb man spoke. The people were astonished at this, and exclaimed: “Nothing like this has ever been seen in Israel!”
34 Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
But the Pharisees said: “He drives out the demons by the help of the chief of the demons.”
35 Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.
Jesus went round all the towns and the villages, teaching in their Synagogues, proclaiming the Good News of the Kingdom, and curing every kind of disease and every kind of sickness.
36 Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.
But, when he saw the crowds, his heart was moved with compassion for them, because they were distressed and harassed, ‘like sheep without a shepherd’;
37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få;
and he said to his disciples: “The harvest is abundant, but the labourers are few.
38 bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
Therefore pray to the Owner of the harvest to send labourers to gather in his harvest.”