Matteus 8
1 Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham.
Tlang lamkah a suntlak vaengah anih te hlangping loh muep a vai uh.
2 Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig.
Te vaengah hmaibae aka khueh loh tarha ham paan. Te vaengah a bawk doela, “Boeipa na ngaih atah, kai nan cim sak thai,” a ti nah.
3 Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.
Te dongah kut a yueng tih a taek phoeiah, “Ka ngaih, cimcaih pai saeh,” a ti nah tih hmaibae te pahoi cing.
4 Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
Te vaengah Jesuh loh, “Na thui pawt ham ngaithuen, tedae namah te cet lamtah khosoih taengah tueng. Amih taengah laipainah ham tah Moses loh a uen kutdoe te nawn,” a ti nah.
5 Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa:
Te phoeiah Kapernaum la a kun hatah, rhalboei loh a taengla a paan.
6 Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.
Jesuh te a hloep tih, “Boeipa ka ca aka khawn he mat tlo tih im ah yalh,” a ti nah.
7 Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.
Te vaengah anih te, “Kamah ka lo vetih anih te ka hoeih sak bitni,” a ti nah.
8 Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet!
Rhalboei loh a doo tih, “Boeipa ka imphu hmuiah na kun khaw koihvaih la ka om moenih, na ol neh dawk thui mai, ka ca te hoeih bitni.
9 For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.
Kai khaw saithainah hmuikah hlang ni, kai hmuiah khaw rhalkap rhoek om van. Te dongah pakhat te, “Cet,” ka ti nah atah cet mai. A tloe te khaw, “Lo lah,” ka ti nah vaengah ha lo mai. Ka sal te khaw he he saii ka ti nah atah a saii ta,” a ti nah.
10 Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.
Jesuh loh a yaak vaengah a ngaihmang tih aka vai rhoek te, “Nangmih taengah rhep kan thui Israel khuiah ka hmuh vaengah tangnah heyet a om moenih.
11 Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike;
Te dongah ni, 'Khocuk neh khotlak lamkah loh muep a paan uh vetih, Abraham, Isaak, Jakob neh vaan ram ah ngolhlung uh ni, 'tila nangmih taengah kan thui.
12 men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.
Tedae ram kah a ca tah poengben kah yinnah khuila a haek uh ni. Te ah te rhah neh no rhuengnah om ni,” a ti nah.
13 Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.
Te phoeiah Jesuh loh rhalboei te, “Cet, Na tangnah bangla nang soah om saeh,” a ti nah. Te vaeng tue ah a ca te khaw hoeih.
14 Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber;
Jesuh tah Peter im la pawk. Te vaengah Peter masae te tlo tih a yalh te a hmuh.
15 og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.
Te vaengah a kut te a taek pah hatah anih te satloh loh a hlah. Te dongah thoo tih Jesuh te a doedan.
16 Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,
Hlaem a pha vaengah, rhaithae aka kaem rhoek te Jesuh taengla muep a khuen uh. Te vaengah mueihla te ol neh a haek tih tloh aka khueh rhoek te boeih a hoeih sak.
17 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.
Tonghma Isaiah loh a thui tih, “Mamih kah vawtthoeknah he a loh tih tlohtat khaw a phueih coeng,” a ti te soep tangloeng.
18 Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side.
Jesuh loh a taengvai kah hlangping te a hmuh vaengah rhalvangan la caeh ham ol a paek.
19 Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går.
Te vaengah cadaek pakhat loh ham paan tih, “Saya, mela na caeh akhaw, kam vai ni,” a ti nah.
20 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
Tedae anih te Jesuh loh, “Metang rhoek tah a khui a khueh uh tih vaan kah vaa rhoek khaw a bu a khueh. Tedae hlang capa tah a lu a tloeng nah te khueh pawh,” a ti nah.
21 Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
A tloe a hnukbang loh a taengah, “Boeipa kai tah lamhma la n' caeh sak lamtah a pa te ka vuei dae eh,” a ti nah.
22 Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!
Tedae Jesuh loh, “Kai m'vai laeh, amamih aka duek puei vuei ham tah aka duek puei taengah hlah pah nawn,” a ti nah.
23 Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.
Jesuh te lawng khuila a kun vaengah a hnukbang rhoek loh a vai uh.
24 Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.
Te vaengah hlipuei loh tuili soah tarha hli tih, tuiphu loh lawng te dalhdalh a khup. Te vaengah Jesuh tah ip.
25 Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.
Te dongah amah te a paan uh phoeiah a thoh uh tih, “Boeipa n'khang lah m'poci uh coeng he,” a ti nahuh.
26 Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.
Tedae amih te, “Uepvawt rhoek Balae tih rhalyawp la na om uh?,” a ti nah. Te phoeiah, thoo tih khohli neh tuipuei te a ho hatah suepduem la boeih om.
27 Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?
Hlang rhoek khaw a ngaihmang uh tih, “Anih he metlam nim a om? Khohli neh tuipuei long pataeng a ol a ngai pah,” a ti uh.
28 Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.
Jesuh te rhalvangan kah Gadarenes kho la pawk. Te vaengah rhaithae aka kaem rhoi tah anih doe hamla phuel khui lamkah loh ha moe rhoi. Rhai thakbat tih te kah longpuei ah pakhat khaw khumpael thai pawh.
29 Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
Te vaengah tah tarha pang rhoi tih, “Pathen Capa, kaimih rhoi taeng neh nang taengah balae aka om? A tuetang hlanah kaimih rhoi phaep ham nim hela na pawk dae? a ti rhoi.
30 Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet;
Amih taeng lamloh a lakhla la om tih ok hui muep luem.
31 og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden!
Te dongah rhaithae rhoek loh Jesuh te a hloep uh tih, “Kaimih he nan haek atah, ok hui kah a khuila kaimih n'tueih mai,” a ti nah.
32 Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet.
Te vaengah amih te, “Cet uh,” a ti nah. Te dongah te rhoek te ok khuila kun uh. Te vaengah ok hui boeih tah laengpoeng lamloh tuili la voek cu tih tui khuiah duek uh.
33 Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte.
Ok vuelh rhoek te yong uh tih khopuei khuila kun uh. Rhaithae aka kaem rhoi kah a kawng te khaw a sikim la puen uh.
34 Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.
Te dongah kho pum loh Jesuh doenah la pawk cet uh. Amah te a hmuh uh vaengah amih vaang lamloh thoeih ham a hloep uh.
