Matteus 7
1 Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,
Ukataghe kuhukumu naghwe usihidi kuhukumulibhwa.
2 og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
Kwa hukumu j'ha ghwihukumu, naghwa ghwibeta kuhukumulibhwa. Na kwa kip'hemu kya ghwip'hema naghwe pia ghwibeta kup'hemibhwa kyakuekhu.
3 Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
Na kwa ndabha j'ha kiki ghwilota kipandi kya libehe kya kuj'hele mu lihu lya ndongobhu, lakini umanyilepi kipandi kya ligogo ambakyo kuj'hele mu lihu lya bhebhe?
4 Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!
Ghwibhesyabhuli kujobha kwa ndongobhu, lendai nikubhosiaghe kipandi kya kij'hele mu lihu lyakhu, bhwakali kipandi kya ligogo kij'hele mu lihu lya j'hoghwe?
5 Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!
Mnafiki bhebhe; kwanza bhosiaghe ligogo lyalij'hele mu lihu lya j'hobhi, na ndipo ghwibetakubhwesya kulola nikukibhosya kipandi kya lib'ehe kyakij'hele mu lihu lya ndongobhu.
6 Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.
Usibhap'heli mabwa kyakij'hele kitakatifu, na usibhakhesusili maghorobhi, mbele j'ha bhene. Vinginevyo bhibetakufiharibu ni kufikanyatila kwa magolo, na kabhele bhibetakugeukila bhebhe ni kukurarura fipandi fipandi.
7 Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!
Somaghe, naghwe ghwibetakup'helibhwa. Londai, naghwe ghwibetakukabha. Bishiaj'hi hodi naghwe ghwibetakubhopolibhwa.
8 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
Kwa j'hej'hioha j'hola j'haisoma, ij'hamb'elela. Na kwa j'hej'hioha j'hola j'hailonda, ikabha.
9 Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,
Na kwa munu ambaj'he j'haibisha hodi ibekubhopolibhwa. Au kuj'ha ni munu miongoni mwa muenga ambaj'he, ikaj'hiaghe mwanabhe an's'omili kipandi kya nkati akampela liganga?
10 eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?
Au ikaj'hiagha an's'omili somba ni muene akampela liyoka?
11 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!
Henu, ikaj'hiaghe muenga mwe bhaovu mm'anyili kubhap'hela bhanabhinu zawadi sinofu, Je! Ni kiasi gani zaidi tata j'ha aj'hele kunani ibetakubhapela fenu finofu bhala bhabhan's'oma muene?
12 Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.
Kwa ndabha ej'hu, paghwilonda kubhombibhwa khenu kyokyoha khela ni bhanu bhangi, naghwe pia j'hikulondeka kubhabhombela mebhwa bhene. Kwa kuj'ha ej'hu ndo sheria ni manabii.
13 Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;
Muj'hingilaghe kwa kup'hetela ligeti lisekele. Kwa kuj'ha ligeti ndo lipana ni nj'hela ndo j'hipanuiki j'haj'hilongosya mu bhuharibifu, na bhajhenabhu bhangi bhabhip'hetela nj'hela ej'hu.
14 for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.
Legeti lisekele, Ligeti lisekele ndo nj'hela j'haj'hilongosya mu bhusima na ni bhadebe bhabhibhwesya kujibhona.
15 Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!
Mwikihadhariaj'hi ni manabii bha bhudesi, bhabhihida bha fuele ngozi j'ha ng'osi, lakini bhukuweli ndo mbweha mkali.
16 Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?
Kwa matunda ghabho m'beta kubhamanya. Je bhanu bhibhwesya kuvuna matunda mu mifwa, au mulibeha mu mbeyu j'ha mbaruti?
17 Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.
Kwa namna ej'hu, khila libehe linofu lihogola matunda manofu, lakini libehe libhibhi lihogola matunda mabhibhi.
18 Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.
Libehe linofu libhwesya lepi kuhogola matunda mabhibhi, bhwala libehe libhibhi libhwesyalepi kuhogola matunda manofu.
19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
Khila libehe lya lihogola lepi matunda manofu lidumulibhwa ni kutaghibhwa mu muoto.
20 Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.
Henu, mwibeta kubhamanya kutokana ni matunda gha bhene.
21 Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.
Si khila munu j'ha ikam'mbola nene, 'Bwana, Bwana,' ubetakuj'hingila mu bhufalme bhwa kumbinguni, bali muene j'haibhomba mapenzi gha tata ghwangu j'ha aj'hele kumbingni.
22 Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?
Bhanu bhingi bhibetakumbola ligono e'lu, 'Bwana, Bwana, twah'omisi lepi bhunabii kwa lihina lya bhebhe, twabhosi lepi mapepo kwa lihina lya bhebhe, na kwa lihina lya bhebhe twabhombili matendo mingi mabhah?'
23 Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!
Ndipo nibetakubhajobhela bhwasi, 'nabhatambuili lepi muenga! Mubhokaj'hi kwa nene, muenga j'ha mwibhomba maovu!'
24 Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;
Kwa ej'hu, khila mmonga j'haip'heleka malobhi ghangu ni kutii ibetakufuana ni munu j'haaj'hele ni hekima j'haajengili nyumba j'ha muene panani pa muamba.
25 og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.
Fula ikatonya, mafuriko ghakahida, ni mp'ongo ukahida na ukatobha nyumba ej'hu, lakini j'habhwesilepi kubina pasi kwa kuj'ha j'hajengibhu panani pa mwamba.
26 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;
Lakini khila munu j'haip'heleka lilobhi lyangu naasilitii ibetakufananisibhwa ni munu mpumbafu j'haajengili nyumba j'ha muene panani pa nsanga.
27 og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!
Fula j'hikahida, mafuriko ghakahida ni mp'ongo ukahida ni kuj'hitobha nyumba ej'hu. Na j'habinili, ni bhuharibifu bhwake bhukakamilika.”
28 Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;
Bhafikiri bhwakati ambabho Yesu bho amalili kulongela malobhi agha, makutano bhasyangesibhu ni mafundisu gha muene,
29 for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.
kwa kuj'ha afundisi kama munu j'ha aj'hele ni mamlaka, na sio kama bhalembesi bha bhene.
