< Matteus 7 >
1 Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,
Judge not, that ye be not judged.
2 og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
For with the judgment that ye judge, ye shall be judged; and by the measure that ye measure, shall it be measured to you.
3 Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
And why observest thou the straw in thy brother's eye, and regardest not the beam that is in thine own eye?
4 Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!
Or how canst thou say to thy brother, Allow me to pluck the straw from thy eye; and lo! a beam is in thy own eye.
5 Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!
Thou hypocrite; pluck first the beam from thy own eye; and then thou wilt see clearly, to pluck the straw out of thy brother's eye.
6 Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.
Give not a holy thing to dogs: and cast not your pearls before swine; lest they tread them under their feet, and turn and lacerate you.
7 Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!
Ask, and it shall be given to you: seek, and ye shall find: knock, and it shall be opened to you.
8 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
For, every one that asketh, receiveth: and he that seeketh, findeth: and to him that knocketh, it shall be opened.
9 Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,
For what man is there among you, of whom if his son ask bread, will he reach him a stone?
10 eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?
Or if he ask of him a fish, will he reach him a serpent?
11 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!
If ye then, who are evil, know how to give good gifts to your children, how much more will your Father who is in heaven give good things to them that ask him?
12 Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.
Whatsoever ye would that men should do to you; so also do ye to them: for this is the law and the prophets.
13 Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;
Enter ye in by the strait gate; for wide is the gate and broad the way which leadeth to destruction; and many are they that walk in it.
14 for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.
How small the gate and straitened the way that leadeth to life, and few they who find it!
15 Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!
Beware of false prophets; who come to you in the garb of sheep, but internally they are rapacious wolves.
16 Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?
And from their fruits ye shall know them. Do men gather grapes from thorn bushes; or figs from thistles?
17 Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.
So every good tree beareth good fruits; but a bad tree beareth bad fruits.
18 Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.
A good tree cannot bear bad fruits; nor can a bad tree bear good fruits.
19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
Every tree that beareth not good fruits, is cut down and consigned to the fire.
20 Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.
Wherefore, by their fruits ye shall know them.
21 Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.
Not whoever may say to me, My Lord, my Lord, will enter into the kingdom of heaven: but he that doeth the will of my Father who is in heaven.
22 Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?
Many will say to me in that day, My Lord, my Lord, have-we not prophesied in thy name? and in thy name cast out demons? and in thy name wrought many works of power?
23 Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!
And then will I declare to them; I never knew you. Depart from me, ye doers of evil.
24 Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;
Every one therefore that heareth these my discourses, and doeth them, will be like to a wise man, one that built his house upon a rock.
25 og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.
And the rain descended, and the floods came, and the winds blew; and they rushed upon that house; and it fell not, for its foundations were laid upon a rock.
26 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;
And every one that heareth these my discourses, and doeth them not, will be like a foolish man that built his house upon sand.
27 og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!
And the rain descended, and the floods came, and the winds blew; and they rushed upon that house, and it fell; and great was the ruin of it.
28 Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;
And so it was, that when Jesus had ended these discourses, the multitudes were astonished at his teaching:
29 for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.
for he taught them as one having authority; and not as their Scribes and Pharisees.