Matteus 7
1 Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,
JUDGE not, that ye be not judged.
2 og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
For with what judgment ye judge, ye shall be judged: and with what measure ye mete, it shall be measured to you again.
3 Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
And why beholdest thou the mote that is in thy brother’s eye, but considerest not the beam that is in thine own eye?
4 Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!
Or how wilt thou say to thy brother, Let me pull out the mote out of thine eye; and, behold, a beam is in thine own eye?
5 Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!
Thou hypocrite, first cast out the beam out of thine own eye; and then shalt thou see clearly to cast out the mote out of thy brother’s eye.
6 Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.
Give not that which is holy unto the dogs, neither cast ye your pearls before swine, lest they trample them under their feet, and turn again and rend you.
7 Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!
Ask, and it shall be given you; seek, and ye shall find; knock, and it shall be opened unto you:
8 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
For every one that asketh receiveth; and he that seeketh findeth; and to him that knocketh it shall be opened.
9 Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,
Or what man is there of you, whom if his son ask bread, will he give him a stone?
10 eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?
Or if he ask a fish, will he give him a serpent?
11 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!
If ye then, being evil, know how to give good gifts unto your children, how much more shall your Father which is in heaven give good things to them that ask him?
12 Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.
Therefore all things whatsoever ye would that men should do to you, do ye even so to them: for this is the law and the prophets.
13 Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;
Enter ye in at the strait gate: for wide is the gate, and broad is the way, that leadeth to destruction, and many there be which go in thereat:
14 for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.
Because strait is the gate, and narrow is the way, which leadeth unto life, and few there be that find it.
15 Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!
Beware of false prophets, which come to you in sheep’s clothing, but inwardly they are ravening wolves.
16 Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?
Ye shall know them by their fruits. Do men gather grapes of thorns, or figs of thistles?
17 Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.
Even so every good tree bringeth forth good fruit; but a corrupt tree bringeth forth evil fruit.
18 Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.
A good tree cannot bring forth evil fruit, neither can a corrupt tree bring forth good fruit.
19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
Every tree that bringeth not forth good fruit is hewn down, and cast into the fire.
20 Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.
Wherefore by their fruits ye shall know them.
21 Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.
Not every one that saith unto me, Lord, Lord, shall enter into the kingdom of heaven; but he that doeth the will of my Father which is in heaven.
22 Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?
Many will say to me in that day, Lord, Lord, have we not prophesied in thy name? and in thy name have cast out devils? and in thy name done many wonderful works?
23 Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!
And then will I profess unto them, I never knew you: depart from me, ye that work iniquity.
24 Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;
Therefore whosoever heareth these sayings of mine, and doeth them, I will liken him unto a wise man, which built his house upon a rock:
25 og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.
And the rain descended, and the floods came, and the winds blew, and beat upon that house; and it fell not: for it was founded upon a rock.
26 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;
And every one that heareth these sayings of mine, and doeth them not, shall be likened unto a foolish man, which built his house upon the sand:
27 og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!
And the rain descended, and the floods came, and the winds blew, and beat upon that house; and it fell: and great was the fall of it.
28 Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;
And it came to pass, when Jesus had ended these sayings, the people were astonished at his doctrine:
29 for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.
For he taught them as one having authority, and not as the scribes.
