Matteus 6
1 Ta eder i vare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øine, for å sees av dem; ellers har I ingen lønn hos eders Fader i himmelen.
İlyaake, şu yugvalla haa'ang'a, mana insanaaşine ulene ögiyl manbışik'le haagvasva hımaa'a. Deşxheene, şu vuşde Xəybışeene Dekkıke nəxbınacab mukaafat alyapt'as deş.
2 Derfor, når du gir almisse, da skal du ikke la blåse i basun for dig, som hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å æres av menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn.
Kasibıs sadaq'a helemee, man dyak'v haa'a himele. Məxüd aq'vasın ha'anbışe, cone hək'ee yugda yuşan he'ecenva, sinagogbışeeyiy şahrabışee ha'a. Zı şok'le hək'en eyhe, manbışe con mukaafat alyaat'uyn.
3 Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hvad din høire gjør,
Ğumee sadaq'a helemee, solne xılek'le sağınçın hucoome ha'acad mats'axhxhecen.
4 forat din almisse kan være i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.
Hasre ğu huvuyn sadaq'a dyugulenda axvacen. Dyugulenıd g'ecene yiğne Dekkee vas mukaafat helesın.
5 Og når I beder, skal I ikke være som hyklerne; for de vil gjerne stå og bede i synagogene og på gatehjørnene, for å vise sig for menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn.
Düə haa'ameeyib, aq'vasın ha'anbışe haa'na xhinne hımaa'a. Məxbınbışis sinagogbışee, şahrayne vutbışik insanaaşik'le g'ecene cigabışee ulyobzur düəbı ha'asxhe ıkkiykananbı. Zı şok'le hək'en eyhe, manbışe con mukaafat alyaat'uyn.
6 Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.
Ğumee düə haa'ang'a, yiğne gozeeqa ikkeç'u, aqqad qı'ı dyugulenba yiğne Dekkıs düə hee'e. Manke dyugulenıd g'ecene yiğne Dekkee vas mukaafat helesın.
7 Og når I beder, skal I ikke ramse op mange ord som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord.
Düə haa'amee, menne dinıne milletbışe xhinne sa kar hakkee himeqqa. Manbışisqa həməxüd qöö, co sa kar geed eyheng'aniyxan, Allahık'le g'ayxhes.
8 Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham.
Şu manbışik akaraba mooxhe! Vuşde Dekkık'le şos hucooyiy ıkkan, şu Cuke heqqassecad ats'a.
9 Derfor skal I bede således: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn;
Mançil-alla şu inəxüb düə hee'e: «Xəybışeena Dek yişda! Hasre gırgıng've mizel Yiğın do axtıda aqqecen!
10 komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
Havaasre Yiğna Paççahiyvalla quvooracen, Xəybışee nəxübiy Hasre ç'iyelid Vas ıkkanəxı'd ixhecen!
11 gi oss idag vårt daglige brød;
Hucoone ixhes, g'iyniysın şas oxhanasın gıney hele.
12 og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere;
Şi qotkuda hidi'iynçile, Ğu ılyheç'e, Nəxüdiy şi şak qotkuda hidi'iyn yik'el hixan ha'a.
13 og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.
Həməxüd he'e, şi bınahın hımoot'alcen, Şeyt'anıke şi g'attivxhan hee'e».
14 For dersom I forlater menneskene deres overtredelser, da skal eders himmelske Fader også forlate eder;
Şu insanaaşe şok hı'iynbı yik'el hixan he'eene, vuşda Xəybışeena Dekkır vuşde bınahbışile ılyheç'es.
15 men dersom I ikke forlater menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke eders Fader forlate eders overtredelser.
Şu insanaaşe şok hı'iynbı yik'el hixan hide'eene, vuşda Dekkır vuşde bınahbışile ılyheç'es deş.
16 Når I faster, da skal I ikke gå med mørkt åsyn som hyklerne; for de gjør sitt ansikt ukjennelig, forat menneskene skal se at de faster; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn.
Siv aqqımee aq'vasın ha'anbışe xhinne, aq'va havaxan hı'ı ivmiykar. Manbışe siv aqqiy hagvasdemee məxdıne aq'vabışika iviykar. Zı şok'le hək'en eyhe, manbışe con mukaafat alyaat'uyn.
17 Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt,
Ğumee siv aqqımee, ç'ərılqa əğəə hadğve, aq'va hoğle.
18 forat ikke menneskene skal se at du faster, men din Fader, som er i lønndom; og din Fader, som ser i lønndom, skal lønne dig.
İnsanaaşik'le ğu siv aqqıvacad mats'axhxhecen. Məxür ğu insanaaşik'le deş, dyugulen g'ecene Dekkik'le g'aces, mançil-alla Mang'veeyid vas mukaafat heles.
19 Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler;
İne dyunyel kar sıma'a. Maa'ad kar guvayn otxhan, pasın aqqaqqa, sixnareeşe xaybı q'əra qa'a.
20 men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler!
Mançine cigee şu şosun kar xəybışee se'e. Maa'ad man guvaynıd otxhan deş, pasınıd aqqaqqa deş, sixnareeşeb ikkepç'ı qöqə deş.
21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
Yiğın kar nyaadiy, yiğın yik'ıd maa'ad ixhes.
22 Øiet er legemets lys; er ditt øie friskt, da blir hele ditt legeme lyst;
Ulen tanıs işix hele. Yiğna ul yugba vuxheene, yiğın tanıd nurun gyatsts'ı ixhes.
23 men er ditt øie sykt, da blir hele ditt legeme mørkt. Er altså lyset i dig mørke, hvor stort blir da mørket!
Yiğne mıssıne ulek'le yugda g'idecexheene, yiğın tancad miç'axiyvalee ixhes. Yiğın «nur» miç'axvallaxhee, mana miç'axiyvalla nimeenaniyxan vob!
24 Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.
Şavussecab q'öne xərıng'us g'ullux haa'as vəəxəs deş. Mang'us manbışda sa ıkkiykanasda, manasame g'ımece ıxhes. Manbışde sang'un, mang'vee sura aqqasın, mansang'uqa sark'ılir ilyakkas deş. Şosse sayangaba Allahısıb var-devletısıb g'ullux haa'as dəəxə.
25 Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne?
Mançil-alla Zı şok'le eyhen, hucoone oxhanas, hucoone ulyoğas, hucooniyxan alya'asva mançina hımaa'a. Nya'a, ı'mı'r otxhuniyle, tanıd tanalinçile gıranda dişde vod?
26 Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de?
Xəəne şit'yaaşiqa ilyaake: mançin ezad deş, gyoxad deş, anbarbışeeqa sa'ad deş. Vuşde Xəybışeene Dekkemee manbı mıssıda g'alya'a deş. Nya'a şu şit'yaaşile nimeexheyib ooqa dişde vob?
27 Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
Vuşde şavussene nişinamecab haa'a, sa sə'ət ı'mrena hexxa'as vəəxə?
28 Og hvorfor er I bekymret for klærne? Akt på liljene på marken, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke;
Nişisne şu tanalqançina haa'a? Çolune t'et'ybışiqa ilyaake nəxüdiy ələə: mançin işib ha'a deş, uxarad ha'a deş.
29 men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som en av dem.
Şenmeen karnane Sıleymaneeyid mançine sançilin xhinne uftanın tanalinbı ali'ı deş.
30 Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende?
İnyam k'ıldananbı, çoleene g'iyna vobne, g'iyqab peşteeqa apçesde ok'alqa Allahee məxdın tanalinbı alya'axheene, nya'a şolqa alya'as dişde?
31 Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med?
Mançil-allad «Hucooniyxan oxhanasva?», «Hucooniyxan ulyoğasva?», «Hucooniyxan alya'asva?» mançina hımaa'a.
32 For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette.
Mane karbışde gırgınçına Allah qıdvyaats'anbışe haa'a. Şoqamee Xəybışee Dek vorna, şos man karbı ıkkananbıva Mang'uk'le ats'an.
33 Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!
Şumee ts'eppe Allahna Paççahiyvallayiy Mang'una qopkuvalla t'abal hee'e. Mançile qiyğa man gırgın kar şoqa ixhesın.
34 Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.
Mançil-allab g'iyqiyna hımaa'a, mançin çincab-çina haa'asda. Yiğısiysta-yiğısiysta əq'üba vuxhesdacab.
