Matteus 5
1 Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.
Yesu bu kamona nkangu wu batu wukuma va mbata mongo, wuvuanda. Minlonguki miandi mikutakana va kaba.
2 Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:
Bosi wutona kuba longa. Wutuba:
3 Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.
Khini kuidi minsukami mu Pheve, bila bawu bavuidi Kipfumu ki Diyilu.
4 Salige er de som sørger; for de skal trøstes.
Khini kuidi bawu bandila bila bela bombo.
5 Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.
Khini kuidi bawu badi mintima milembama, bila bawu bela vinginina ntoto.
6 Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.
Khini kuidi bawu beta monanga tsatu ayi phuila yi mambu masonga, bila bela yukutusu.
7 Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.
Khini kuidi bawu badi mintima mi kiadi, bila bela kuba mona kiadi.
8 Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.
Khini kuidi bawu badi mintima mivedila, bila bela mona Nzambi.
9 Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.
Khini kuidi bawu beti tula ndembama, bila bela tedolo bana ba Nzambi.
10 Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.
Khini kuidi bawu beta yamusu mu diambu di busonga, bila bawu bavuidi Kipfumu ki Diyilu.
11 Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.
Khini kuidi beno enati bakulufinganga, enati bakulu yamisanga ayi enati bakuluvuninanga mambu mambimbi ma phila mu phila mu diambu diama.
12 Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.
Lumona kueno khini, lusakadala bila mfutu wunneni wukuluvingila ku Diyilu. Luzaba mboti ti mimbikudi mi lutuamina mamvawu bobo bayamusulu.
13 I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.
—Beno luidi tsalu yi ntoto. Enati tsalu yizimbisidi lueki luandi, mu mbi balenda diaka vutudila lueki beni? Kadi mfunu yisiedi ko, bafueti kuyiloza ku nganda ayi batu bafueti yidiata.
14 I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules;
Beno luidi muinda wu nza, divula diodi didi va yilu mongo, dilendi suama ko.
15 en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset.
Enati balemisini muinda, bawu tulanga ku tsi katini ko, vayi va yilu meza muingi wumonisa kiezila kuidi batu boso badi mu nzo.
16 La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!
Diawu bika kiezila kieno kilezimina bobo vadi batu muingi bamona mavanga meno mamboti ayi muingi bakembisa Dise dieno didi ku Diyilu.
17 I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle.
—Lubika yindula ti ndiyiza mu diambu di vonda Mina voti mu diambu di vonda malongi ma mimbikudi. Ndisia kuiza ku vonda ko vayi ndiyiza mu diambu di dukisa miawu.
18 For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.
Bila bukiedika ndikulukamba: sumbu Diyilu ayi ntoto bikidi zingi buna kadi kima kimosi kilendi botolo ko mu Mina; ka diambu ko sono kimosi kifioti. Vayi nate mamoso mela vangama.
19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.
Diawu woso mutu weta bundula muina wawu wumosi wufioti ayi wela longa batu bavanga buawu, wela monika mutu wukhioki mu Kipfumu ki Diyilu. Vayi woso mutu wunlonganga Mina mi Nzambi ayi weta misadila, wela monika mutu wunneni mu Kipfumu ki Diyilu.
20 For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.
Bila ndikulukamba enati busonga bueno bukadi viatuka bobo bu Bafalisi ayi bu Minsoniki mi Mina, buna lulendi kota ko mu Kipfumu ki Diyilu.
21 I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen.
—Luwa ti bakamba kuidi bakulu beto ti: kadi vonda mutu bila woso wela vonda mutu wela samba va ntuala mazuzi.
22 Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild. (Geenna g1067)
Vayi minu ndikulukamba: woso mutu wumfuemina ndiandi wela samba va ntuala mazuzi. Woso mutu wumfinga ndiandi ti: “vungisi”, wela samba na ntuala lukutukunu lu bapfumu banganga Nzambi, ayi woso mutu wunfinga ndiandi ti widi “dilawu” mboti mu kunloza ku mbazu yi bulungi. (Geenna g1067)
23 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig,
Enati telimini ku kuma mu vana makaba, ayi tebukidi moyo ti diambu khombꞌaku kabeki,
24 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem!
bika makaba maku vana ntuala, kuma, yenda teka dedikisa ayi khombꞌaku bosi yiza vani makaba maku kuidi Nzambi.
25 Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel.
Enati mutu wubeki mambu vika wizana ayi niandi bu lukidi mu nzila bila niandi kufunda kuidi zuzi, zuzi maka tuma masodi muingi matula mu nloko.
26 Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.
Bukiedika ndikukamba ti mawu kala kaka muna nloko nate wumana futa zimbongo zioso.
27 I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.
—Luwa ti ditubu: kadi vanga kitsuza.
28 Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.
Vayi minu ndikulukamba ti woso wuntala nketo mu kunzinina, buna vengi yandi kitsuza mu ntimꞌandi.
29 Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede. (Geenna g1067)
Diawu enati dieso diaku, di lubakala Dilembo kuvodisa masumu, mboti mu kudidovula ayi ku diloza thama. Bila bulutidi mboti kuidi ngeyo mu kambu nama kimosi ki nituꞌaku ayi mu tala nitu aku yimvimba yilozama ku bulungi. (Geenna g1067)
30 Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede. (Geenna g1067)
Bosi enati koko kuaku, ku lubakala, kulembo kuvodisa masumu, mboti wukuzenga ayi wukuloza thama, bila bulutidi mboti kuidi ngeyo mu kambu nama kimosi ki nituꞌaku ayi mu tala nitu aku yimvimba yilozama ku bulungi. (Geenna g1067)
31 Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.
—Bakamba diaka: “Woso mutu botudi nketo andi buna bufueni kamvana nkanda wu kimbangi wumonisa ti vondidi dikuela.”
32 Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.
Vayi minu ndikulukamba: woso bakala wumvambana ayi nketo andi, bika sia ti mu diambu di kitsuza, buna niandi wunyekudi mu vanga kitsuza. Ayi woso wunkuela nketo wowo mamvandi vengi kitsuza.
33 Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren.
—Luwa diaka ti bakamba kuidi bakulu beto: “kadi vonda ndefi wuleva, vayi dukisa ndefi wuvana Pfumu.”
34 Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone,
Minu ndikulukamba lubika kueno levanga ndefi. Kadi levilanga ndefi mu “dizina di Diyilu” bila Diyilu diawu kundu ki Nzambi.
35 eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad.
Lubika levilanga ndefi mu dizina di ntoto bila va ntoto vawu Nzambi keti tetika malu mandi. Lubika levilanga ndefi mu dizina di Yelusalemi bila diawu divula di Ntinu wunneni.
36 Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort.
Kadi levilanga ndefi va “ntuꞌaku” bila kulendi kitula lusuki lumosi phembi ko voti ndombi ko.
37 Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.
Bika lutubanga kaka “Nyinga” bu lufueti tuba nyinga ayi “nana” bu lufueti tuba nana. Bila mambu moso meti buelama va yilu kuidi Satana meti ba.
38 I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann!
—Luwa bu bakamba: “Enati mutu tobudi dieso di ndiandi, niandi mamvandi bafueti tobula dieso diandi; enati mutu kodidi dieno di ndiandi, niandi mamvandi bafueti kola diano diandi.”
39 Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham,
Vayi minu ndikulukamba: —Lubika kakidila mutu tidi kuvangila mambimbi! Enati bazubidi mbata mu luvenga lumosi, wuntambika diaka luvenga lunkaka.
40 og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen,
Enati mutu tidi kufunda ayi ziona kikhutu kiaku, buna wunyekudila ayi yunga kiaku.
41 og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham.
Enati mutu wukuikidi wudiata yandi mu tezo ki kilometele kimosi, ngeyo buela diati yandi mu tezo ki bikilometele biodi.
42 Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig.
Vana kuidi mutu wowo wukulomba ayi kadi yimina mutu wowo wunzola deva kuidi ngeyo.
43 I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende.
—Luwa ti bakamba: “zolanga ndiaku ayi lendanga mbeni aku”
44 Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,
Vayi minu ndikulukamba: Luzola bambeni beno! Lusambidila bobo bakuluyamisanga!
45 forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.
Buawu bobo luela bela bana bakiedika ba Dise dieno didi ku Diyilu. Bila niandi weta kienzudila thangu andi kuidi batu bambimbi ayi batu bamboti; weta nokisa mvula kuidi batu basonga ayi kuidi bobo bakambulu basonga.
46 For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme?
Enati lueta zola bobawu beta kuluzola, buna mbi mfutu lumbaka? Bila mimfutisi mi ziphaku mamvawu beta bu vanga.
47 Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme?
Enati lueta vana kaka mboti kuidi bakhomba zieno, buna diambu mbi diviatukidi lumvanga e? Keti Bapakanu mamvawu beti bu vanga.
48 Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.
Vayi beno bufueni luba batu bafuana banga buididi Dise dieno widi ku Diyilu widi wufuana.
