Matteus 5
1 Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.
Ni to gbugbu ndi ba, a hon hi ngblu ri ni kuson ma mrli koh ma baka ye ni wu.
2 Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:
Ka bwu nyu ma nda tsro ba nda tre:
3 Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.
Lulu ahi u bi ya ni brji didi, ikoh shulu ahi u mba.
4 Salige er de som sørger; for de skal trøstes.
Lulu ahi u bi yiqu, e ba nno ba sisron.
5 Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.
Bi lulu ba bi wa bana nzu tu na, ba nji meme u ngbugblu.
6 Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.
Bi lulu ba bi tie yon nda tie hlama zizi, e ba wrji.
7 Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.
Bi lulu ba bi lo sron e ba kpa lo sron me.
8 Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.
Bi lulu babi wa isron mba a kheklan me e ba toh rji.
9 Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.
Bi lulu ba bi wa ba wa sonsi, e ba yo ba mrli Rji.
10 Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.
Bi lulu ba ba wa ba tie ba ya nitu zizi mba, e ikoh shulu ahi u mba.
11 Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.
Bi lulu a biyi wa bati mre yi nda tieyi ya, nda wa meme tre nicece wu yiwu ni tu mu,
12 Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.
Ngri di briku kpukpome, e bi he ni kickle dii ni shulu, e bati ni anabawa bi sen nakii.
13 I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.
Bi mah u ngbungblu, u mah nita tie meme u ani la u tie gye garli? Ana la bi utie kpie na, ahi u ka hlega u ndi baka canwu niza.
14 I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules;
Bi kpan u ngbungbu. Igbu wa ba mewu ni tu ngblu'a ana riri na.
15 en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset.
U bana yo lu ni fitila nda kayo ni sisen na di ba kauzi tsame nitu kukron ma wani nno kpan ni ndi bi koha wawuu.
16 La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!
Ndu kpan me shan tsro ndi, di ndu ba to ibi ndu me nda gbire tieme wa ahe ni shu'a san.
17 I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle.
Na tamre di meye kpa nji tre anabawa ba tie meme na. Mi naye kpa tie meme na, mi ye tie wu tsra.
18 For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.
Njanjimu, me hla yiwu, shulu mba ngbungblu ba tana kle na, ikpie riri me ni nji tre'a na joku megyen na, ba ku tsra.
19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.
Indi wa a kunyre ni ri u nklekyen nji tre'a nda tsro ba ni ndi, ani vi nklekyen ma ni ikoh u shulu, u iwa ani hu nda tsro ba, ba yo ndi kiekle ni koh u shulu.
20 For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.
To mesi hla yiwu din, zizi me nita na nna' zizi bi nha ni Farisawa na bi na he nkon u ri ni koh u shulu na.
21 I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen.
Bi wo ndi ba tre ni ndi bi sen, 'Na wu na, u indi wa a wu-a, ahe ni nyu ya'u shariya.
22 Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild. (Geenna g1067)
Me wa yiwu ndi iwa a tie nfu ni vayi ma hama ni kpie wa anno nfu'a a si gbyen shariya. U indi wa a hla ni vayi ma, 'Racah!' a si gbyen tre ni tuma. Iwa a hla ndi, 'Ruru' asi hi kpentren lu. (Geenna g1067)
23 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig,
Uti ye' nno kpie ni tra Rji, ndi taka vayi me ahe ni tre ni tu me'a,
24 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem!
U ka donme ni nno' kpie'a ni tra Rji, ndi hi mla kpambi tie mbi vayi me rli ndi ye nno' kpiea.
25 Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel.
Mlatie kpa y'me ni ndi wa a nji wu hi ni bi bla tre gbagbla, Ka'bi he nkon sihi mbi wu ni bla tre'a, ni ndu bana lowu na.
26 Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.
Njanjinmu, me hla yiwu, biti hanwu kle wawuu rliko ka kayi cuwo.
27 I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.
“Biwo' din ba hla ni bi sen, 'una tsi wa lilon ko wa mba tankpan na'.
28 Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.
Mi wa yiwu, indi wa ani kaya wa' ni mew u tohwu ka a kruu ye ni mi sron ma.
29 Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede. (Geenna g1067)
Shishi ko rli anita ni ndu latre, uka krewu rju taga; a bi ndu nhama kpa ri ndu tiw meme niwa ikpa'a wawuu ndu tie memela. (Geenna g1067)
30 Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede. (Geenna g1067)
U iwo me koeli nita ni ndu latre, uka sren wurju kpame; abi nna ndu nhama kpa ri ndu tie meme niwa ikpa'a wawuu ndu rii ni lu'. (Geenna g1067)
31 Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.
A kru hi me, ba hla di ndi wa a wuugran ni wama'a, ka nno imbe u wu gran a.
32 Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.
To, mi hla yiwu di indi wa wu gran wamaa, wana he ni tu tie tankpan na, to a yo wu ni latre tie tankpan, u ndi wa a gran wa bi wa ki a latre u kru tankpan.
33 Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren.
“Ganli, biwo ikpie wa ba hla ni ndi bi sen a, 'Bi na' shi' rji' uce na, ndu tre mbi ta he u Rji'.
34 Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone,
Mi hla yiwu, na shi rji memle muna ko ni shulu iki ahi ruron (kpanci) u Rji;
35 eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad.
Ko ni meme, iki ahe ni ndaza ma; ko ni Urushalima, wa ahi kiekle gbu u Ichu rligra.
36 Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort.
Ko Bina shi'rji' ni tuh' mbi na, e na to tie nfu tuh mbi ndu kinklan ko shinji na.
37 Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.
Ndu 'e mbi ndu'e u a'an mbi ndu a'an ani ta zan towa, ka hi u brji.
38 I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann!
Bi wo wa ba hla shishi ni rjuhla shishi u ba rjula inyren ni nyren.
39 Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham,
To, mi hla yiwu na gbi sron ni meme ndi na to ba tana wruu ni nhma korli, uka kma irima nno ngame.
40 og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen,
Iri mbi ni ta ni son mrlen yi nda kpa klon mbi ri, mbi ka nno wu ri nhatia.
41 og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham.
U indi wa a vuyi ndu yi zren mili rii mbi ka zren hu tie mir harli.
42 Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig.
Nno biwa ba mye yia, u waa mye yi hlaa mbi ka na ka ngon tie wu na.
43 I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende.
Biwo wa ba' hla, 'U son vayi me ndi kame ni wa a kranwu'.
44 Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,
To me hla yiwu, son bi kran yi, tie lulu ni bi wa ba tie nyu yiwu a tie zizi ni bi wa ba fu' sron niyi a, din bre Rji ni bi wa ba tie yi meme ni ya'.
45 forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.
Di ndu yi he mrli tie mbi wa he shu a: waa ani ndu rji ma kpan ni meme ndi mba indi didi, nda ndu ilu kuh ni ndi wa a to Rji ni wa ama to Rjia na.
46 For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme?
To, uti son bi sonwu, a ngye didi utie? Bi kpa ban bana tie toki me na?
47 Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme?
U bita ci mrli vayi mbi me gyen, u bi tie ngyeri wa a nna u ba ri a? Bi kpa ban bana tie toki me na?
48 Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.
Naayi, bi he tsartsar me na tie mbi u shulu wa a tsartsar me a.
