Matteus 28
1 Men ved enden av sabbaten, da det lysnet mot den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
Sabbathni ahong heka, Pathienni jînga khuo ahongvâra, Mary Magdalene le Mary dang hah thân en rangin an sea.
2 Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den.
Inningloiin ningnu râttak ahong innîka, invân renga Pumapa Vântîrton a juonga; lung hah a muluoi paia a chungah ânsunga.
3 Og han var som et lyn å se til, og hans klædning var hvit som sne;
A mêl chu kôlinlek ang ania, a puonsilngei khom rodokang anga chek ani.
4 og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de blev som døde.
Râlmi a ngâkngei han an chi rai zoi sikin an innîka, athi anghan an oma.
5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede;
Vântîrton han nupangngei kôm, “Nangni chu chino roi, Jisua an jêmdelpu hah nin rok ani ti ki riet.
6 han er ikke her; han er opstanden, som han sa; kom og se stedet hvor han lå!
Hin om khâi maka; ai ti anghan ân thoinôk zoi. Hin hong ungla, a jâlna hih hong en roi.
7 Og gå avsted i hast og si til hans disipler at han er opstanden fra de døde. Og se, han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham. Se, jeg har sagt eder det!
Atûn inrangtakin se ungla, a ruoisingei kôm, Thina renga ân thoinôk zoi, Galilee rama nin motona a lei se; mason mûng nin tih! Nangni ki ril hih riettit roi” a tia.
8 Og de gikk i hast bort fra graven med frykt og stor glede, og løp avsted for å fortelle hans disipler det.
Hanchu, ichi le râisânna sipin, thân renga an se lalaia, ruoisingei varil rangin an tân zoi.
9 Og se, Jesus møtte dem og sa: Fred være med eder! Men de gikk frem og omfavnet hans føtter og tilbad ham.
Inningloiin Jisua'n anni hah a tonga, an kôm, “Nin chunga rathanngamna om rese” a tia. Hanchu, a kôm an honga, a kepha an sûra, chubai an mûka.
10 Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få se mig.
Jisua'n an kôm, “Chino roi, se ungla, Galilee rama se rangin ku sûngsuokngei varil roi; mason ni mûng an tih” a tia.
11 Men mens de var på veien, se, da kom nogen av vakten inn i byen og fortalte yppersteprestene alt det som var skjedd.
Nupangngei hah lama an lôn lâitakin thân ngak râlmi senkhatngei hah khopuiliena an kîr nôka, neinun om tie murdi hah ochaisingei an va rila.
12 Da kom disse sammen med de eldste og rådslo, og de gav stridsmennene mange penger
Ochaisingei hah Upangei leh anin mua lungvâr an thoa; râlmingei kôm han sum tamtatak an pêka,
13 og sa: I skal si: Hans disipler kom om natten og stjal ham bort mens vi sov.
an kôm, “Jâna kin inkârin a ruoisingei an honga, a ruok an hong muruk ani, tiin misîr roi.
14 Og om det skulde komme landshøvdingen for øre, da skal vi tale vel med ham, og lage det så at I kan være trygge.
Râiôt han ha thurchi hah a lei riet lekhom, theiloina dôn mak chei tiin nangni rilpui kin ta, ite nin mulung nin minjîngna rang omak,” an tia.
15 De tok da pengene, og gjorde som de blev lært; og dette rykte kom ut blandt jødene, og har holdt sig til denne dag.
Râlmingei han sum hah an lâka, chong an be lam angtakhan an tho zoi. Masikin atûn tenah ha thurchi hah Judangei lâia an la ril minlum bang ngâi ani.
16 Men de elleve disipler drog til Galilea til det fjell hvor Jesus hadde satt dem stevne.
Hanchu ruoisi sômleikhat ngei hah Galilee rama tâng inkhata Jisua'n se roi a tipe ngeina han an sea.
17 Og da de så ham, tilbad de ham; men nogen tvilte.
Ama an mûn chu chubai an mûka, senkhatin iem tatak no khom senla ngei.
18 Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord;
Jisua'n ahong nâia, an kôm, “Pilchunga le Invâna rachamneina murdi ko kôm pêk ani zoi.
19 gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn,
Hanchu, muntina mingei murdi kôm se ungla, ku ruoisîn sin ngei ungla: Pa, Nâipasal le Ratha Inthieng rimingin Baptis ngei ungla,
