< Matteus 27 >

1 Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,
夜明けになりて、凡ての祭司長・民の長老ら、イエスを殺さんと相 議り、
2 og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.
遂に之を縛り、曳きゆきて總督ピラトに付せり。
3 Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:
ここにイエスを賣りしユダ、その死に定められ給ひしを見て悔い、祭司長・長老らに、かの三十の銀をかへして言ふ、
4 Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!
『われ罪なきの血を賣りて罪を犯したり』彼らいふ『われら何ぞ干らん、汝みづから當るべし』
5 Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.
彼その銀を聖所に投げすてて去り、ゆきて自ら縊れたり。
6 Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.
祭司長らその銀をとりて言ふ『これは血の價なれば、宮の庫に納むるは可からず』
7 Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.
かくて相 議り、その銀をもて陶工の畑を買ひ、旅人らの墓地とせり。
8 Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.
之によりて其の畑は、今に至るまで血の畑と稱へらる。
9 Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,
ここに預言者エレミヤによりて云はれたる言は成就したり。曰く『かくて彼ら値積られしもの、即ちイスラエルの子らが値積りし者の價の銀 三十をとりて、
10 og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.
陶工の畑の代に之を與へたり。主の我に命じ給ひし如し』
11 Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.
さてイエス、總督の前に立ち給ひしに、總督 問ひて言ふ『なんぢはユダヤ人の王なるか』イエス言ひ給ふ『なんぢの言ふが如し』
12 Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.
祭司長・長老ら訴ふれども、何をも答へ給はず。
13 Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?
ここにピラト彼に言ふ『聞かぬか、彼らが汝に對して如何におほくの證據を立つるを』
14 Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.
されど總督の甚く怪しむまで、一言をも答へ給はず。
15 Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.
祭の時には、總督 群衆の望にまかせて、囚人 一人を之に赦す例あり。
16 Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.
ここにバラバといふ隱れなき囚人あり。
17 Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?
されば人々の集れる時、ピラト言ふ『なんぢら我が誰を赦さんことを願ふか。バラバなるか、キリストと稱ふるイエスなるか』
18 For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.
これピラト彼らのイエスを付ししは嫉に因ると知る故なり。
19 Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.
彼なほ審判の座にをる時、その妻、人を遣して言はしむ『かの義人に係ることを爲な、我けふ夢の中にて彼の故にさまざま苦しめり』
20 Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.
祭司長・長老ら、群衆にバラバの赦されん事を請はしめ、イエスを亡さんことを勸む。
21 Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!
總督こたへて彼らに言ふ『二人の中いづれを我が赦さん事を願ふか』彼らいふ『バラバなり』
22 Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!
ピラト言ふ『さらばキリストと稱ふるイエスを我いかにすべきか』皆いふ『十字架につくべし』
23 Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!
ピラト言ふ『かれ何の惡事をなしたるか』彼ら烈しく叫びていふ『十字架につくべし』
24 Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!
ピラトは何の效なく反つて亂にならんとするを見て、水をとり群衆のまへに手を洗ひて言ふ『この人の血につきて我は罪なし、汝 等みづから當れ』
25 Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!
民みな答へて言ふ『其の血は、我らと我らの子孫とに歸すべし』
26 Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
ここにピラト、バラバを彼らに赦し、イエスを鞭うちて、十字架につくる爲に付せり。
27 Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.
ここに總督の兵卒ども、イエスを官邸につれゆき、全 隊を御許に集め、
28 Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,
その衣をはぎて、緋色の上衣をきせ、
29 og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!
茨の冠冕を編みて、その首に冠らせ、葦を右の手にもたせ、且その前に跪づき、嘲弄して言ふ『ユダヤ人の王、安かれ』
30 Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.
また之に唾し、かの葦をとりて其の首を叩く。
31 Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.
かく嘲弄してのち、上衣を剥ぎて、故の衣をきせ、十字架につけんとて曳きゆく。
32 Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.
その出づる時、シモンといふクレネ人にあひしかば、強ひて之にイエスの十字架をおはしむ。
33 Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,
かくてゴルゴタといふ處、即ち髑髏の地にいたり、
34 gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.
苦味を混ぜたる葡萄酒を飮ませんとしたるに、嘗めて、飮まんとし給はず。
35 De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;
彼らイエスを十字架につけてのち、籤をひきて其の衣をわかち、
36 og de satt der og holdt vakt over ham.
且そこに坐して、イエスを守る。
37 Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.
その首の上に『これはユダヤ人の王イエスなり』と記したる罪標を置きたり。
38 Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.
ここにイエスとともに二人の強盜、十字架につけられ、一人はその右に、一人はその左におかる。
39 Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:
往來の者どもイエスを譏り、首を振りていふ、
40 Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!
『宮を毀ちて三日のうちに建つる者よ、もし神の子ならば己を救へ、十字架より下りよ』
41 Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:
祭司長らもまた同じく、學者・長老らとともに嘲弄して言ふ、
42 Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!
『人を救ひて己を救ふこと能はず。彼はイスラエルの王なり、いま十字架より下りよかし、さらば我ら彼を信ぜん。
43 Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.
彼は神に依り頼めり、神かれを愛しまば今すくひ給ふべし「我は神の子なり」と云へり』
44 På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.
ともに十字架につけられたる強盜どもも、同じ事をもてイエスを罵れり。
45 Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.
晝の十二 時より地の上あまねく暗くなりて、三時に及ぶ。
46 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
三時ごろイエス大聲に叫びて『エリ、エリ、レマ、サバクタニ』と言ひ給ふ。わが神、わが神、なんぞ我を見 棄て給ひしとの意なり。
47 Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!
そこに立つ者のうち或 人々これを聞きて『彼はエリヤを呼ぶなり』と言ふ。
48 Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.
直ちにその中の一人はしりゆきて海綿をとり、酸き葡萄酒を含ませ、葦につけてイエスに飮ましむ。
49 Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!
その他の者ども言ふ『まて、エリヤ來りて彼を救ふや否や、我ら之を見ん』
50 Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.
イエス再び大聲に呼はりて息 絶えたまふ。
51 Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,
視よ、聖所の幕、上より下まで裂けて二つとなり、また地震ひ、磐さけ、
52 og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,
墓ひらけて、眠りたる聖徒の屍體おほく活きかへり、
53 og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.
イエスの復活ののち墓をいで、聖なる都に入りて、多くの人に現れたり。
54 Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!
百卒長および之と共にイエスを守りゐたる者ども、地震とその有りし事とを見て甚く懼れ『實に彼は神の子なりき』と言へり。
55 Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;
その處にて遙に望みゐたる多くの女あり、イエスに事へてガリラヤより從ひ來りし者どもなり。
56 blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.
その中には、マグダラのマリヤ、ヤコブとヨセフとの母マリヤ、及びゼベダイの子らの母などもゐたり。
57 Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;
日 暮れて、ヨセフと云ふアリマタヤの富める人きたる。彼もイエスの弟子なるが、
58 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.
ピラトに往きてイエスの屍體を請ふ。ここにピラト之を付すことを命ず。
59 Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde
ヨセフ屍體をとりて淨き亞麻 布につつみ、
60 og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.
岩にほりたる己が新しき墓に納め、墓の入口に大なる石を轉しおきて去りぬ。
61 Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.
其處にはマグダラのマリヤと他のマリヤと墓に向ひて坐しゐたり。
62 Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus
あくる日、即ち準備 日の翌日、祭司長らとパリサイ人らとピラトの許に集りて言ふ、
63 og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.
『主よ、かの惑すもの生き居りし時「われ三日の後に甦へらん」と言ひしを、我ら思ひいだせり。
64 Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.
されば命じて三日に至るまで墓を固めしめ給へ、恐らくはその弟子ら來りて之を盜み、「彼は死人の中より甦へれり」と民に言はん。然らば後の惑は前のよりも甚だしからん』
65 Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!
ピラト言ふ『なんぢらに番兵あり、往きて力 限り固めよ』
66 De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.
乃ち彼らゆきて石に封印し、番兵を置きて墓を固めたり。

< Matteus 27 >