< Matteus 26 >

1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
Y aconteció que como hubo acabado Jesús todas estas palabras, dijo a sus discípulos:
2 I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
Sabéis que dentro de dos días se hace la pascua; y el Hijo del hombre es entregado para ser crucificado.
3 Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
Entonces los príncipes de los sacerdotes, y los escribas, y los ancianos del pueblo se juntaron en el palacio del sumo sacerdote, el cual se llamaba Caifás.
4 og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
Y tuvieron consejo para prender por engaño a Jesús, y matar le.
5 Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
Y decían: No en el día de la fiesta, porque no se haga alboroto en el pueblo.
6 Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
Y estando Jesús en Betania, en casa de Simón el leproso,
7 da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
Vino a él una mujer, con un vaso de alabastro de ungüento de gran precio, y lo derramó sobre la cabeza de él, estando sentado a la mesa:
8 Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
Lo cual viendo sus discípulos, se enojaron, diciendo: ¿Por qué se pierde esto?
9 Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
Porque este ungüento se podía vender por gran precio, y darse a los pobres.
10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
Y entendiéndo lo Jesús, les dijo: ¿Por qué dais pena a esta mujer? porque ha hecho buena obra para conmigo.
11 For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
Porque siempre tenéis pobres con vosotros; mas a mí no siempre me tenéis.
12 For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
Porque echando este ungüento sobre mi cuerpo, para sepultarme lo ha hecho.
13 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
De cierto os digo, que donde quiera que este evangelio fuere predicado en todo el mundo, también será dicho para memoria de ella lo que esta ha hecho.
14 Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
Entonces uno de los doce, que se llamaba Júdas Iscariote, fue a los príncipes de los sacerdotes,
15 og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
Y les dijo: ¿Qué me queréis dar, y yo os le entregaré? Y ellos le señalaron treinta piezas de plata.
16 Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
Y desde entonces buscaba oportunidad para entregarle.
17 Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
Y el primer día de la fiesta de los panes sin levadura, vinieron los discípulos a Jesús, diciéndole: ¿Dónde quieres que te aderecemos para comer la pascua?
18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
Y él dijo: Id a la ciudad a casa de tal hombre, y decídle: El Maestro dice: Mi tiempo está cerca: en tu casa haré la pascua con mis discípulos.
19 Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
Y los discípulos hicieron como Jesús les mandó, y aderezaron la pascua.
20 Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
Y como fue la tarde del día, se sentó a la mesa con los doce.
21 Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
Y comiendo ellos, dijo: De cierto os digo, que uno de vosotros me ha de entregar.
22 Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
Y ellos entristecidos en gran manera, comenzó cada uno de ellos a decirle: ¿Soy yo, Señor?
23 Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
Entonces él respondiendo, dijo: El que mete la mano conmigo en el plato, éste me ha de entregar.
24 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
A la verdad el Hijo del hombre va, como está escrito de él; mas ¡ay de aquel hombre por quien el Hijo del hombre es entregado! bueno le fuera al tal hombre no haber nacido.
25 Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
Entonces respondiendo Júdas, que le entregaba, dijo: ¿Soy yo quizá Maestro? Dícele: Tú lo has dicho.
26 Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
Y comiendo ellos, tomó Jesús el pan, y habiendo dado gracias lo rompió, y dio a sus discípulos, y dijo: Tomád, coméd: éste es mi cuerpo.
27 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
Y tomando la copa, y hechas gracias, dióles, diciendo: Bebéd de ella todos.
28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
Porque esta es mi sangre del nuevo testamento, la cual es derramada por muchos para remisión de los pecados.
29 Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.
Y os digo, que desde ahora no beberé más de este fruto de la vid, hasta aquel día, cuando lo tengo de beber nuevo con vosotros en el reino de mi Padre.
30 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
Y cuando hubieron cantado un himno, salieron al monte de las Olivas.
31 Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.
Entonces Jesús les dice: Todos vosotros seréis escandalizados en mí esta noche; porque escrito está: Heriré al pastor, y se descarriarán las ovejas de la manada.
32 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
Mas después que haya resucitado, iré delante de vosotros a Galilea.
33 Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.
Y respondiendo Pedro, le dijo: Aunque todos sean escandalizados en ti, yo nunca seré escandalizado.
34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.
Jesús le dice: De cierto te digo, que esta noche, antes que el gallo cante, me negarás tres veces.
35 Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.
Dícele Pedro: Aunque me sea menester morir contigo, no te negaré. Y todos los discípulos dijeron lo mismo.
36 Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!
Entonces llegó Jesús con ellos al huerto, que se llama Getsemaní, y dice a sus discípulos: Sentáos aquí, hasta que vaya allí, y ore.
37 Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.
Y tomando a Pedro, y a los dos hijos de Zebedeo, comenzó a entristecerse, y a angustiarse en gran manera.
38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!
Entonces Jesús les dice: Mi alma está muy triste hasta la muerte: quedáos aquí, y velád conmigo.
39 Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!
Y yéndose un poco más adelante, se postró sobre su rostro, orando, y diciendo: Padre mío, si es posible, pase de mí esta copa: empero no como yo quiero, mas como tú.
40 Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!
Y vino a sus discípulos, y los halló durmiendo; y dijo a Pedro: ¡Qué! ¿No habéis podido velar conmigo una hora?
41 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
Velád y orád, para que no entréis en tentación: el espíritu a la verdad está presto, mas la carne enferma.
42 Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!
Otra vez, fue segunda vez, y oró, diciendo: Padre mío, si no puede esta copa pasar de mí sin que yo la beba, hágase tu voluntad.
43 Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.
Y vino, y los halló otra vez durmiendo; porque los ojos de ellos eran agravados.
44 Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.
Y dejándolos, fue otra vez, y oró tercera vez, diciendo las mismas palabras.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;
Entonces vino a sus discípulos, y les dice: Dormíd ya, y descansád: he aquí, ha llegado la hora, y el Hijo del hombre es entregado en manos de pecadores.
46 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
Levantáos, vamos: he aquí, ha llegado el que me entrega.
47 Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.
Y hablando aun él, he aquí, Júdas, uno de los doce, vino, y con él una grande multitud, con espadas y palos, de parte de los príncipes de los sacerdotes, y de los ancianos del pueblo.
48 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!
Y el que le entregaba les había dado señal, diciendo: Al que yo besare, aquel es: tenédle bien.
49 Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
Y luego que llegó a Jesús, dijo: Tengas gozo, Maestro. Y le besó.
50 Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.
Y Jesús le dijo: ¿Amigo, a qué vienes? Entonces llegaron, y echaron mano a Jesús, y le prendieron.
51 Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
Y, he aquí, uno de los que estaban con Jesús, extendiendo la mano, sacó su espada, e hiriendo a un siervo del sumo sacerdote, le quitó una oreja.
52 Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
Entonces Jesús le dice: Vuelve tu espada a su lugar; porque todos los que tomaren espada, a espada perecerán.
53 Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?
O ¿piensas que no puedo ahora orar a mi Padre, y él me daría más de doce legiones de ángeles?
54 Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?
Mas ¿cómo se cumplirían entonces las Escrituras, de que así es menester que sea hecho?
55 I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.
En aquella hora dijo Jesús a la multitud: Como a ladrón habéis salido con espadas y con palos a prenderme: cada día me sentaba con vosotros enseñando en el templo, y no me prendisteis.
56 Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.
Mas todo esto se hace, para que se cumplan las Escrituras de los profetas. Entonces todos los discípulos huyeron, dejándole.
57 Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.
Y ellos, prendido Jesús, le trajeron a Caifás sumo sacerdote, donde los escribas y los ancianos estaban juntos.
58 Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.
Mas Pedro le seguía de lejos hasta el patio del sumo sacerdote; y entrado dentro, se estaba sentado con los criados, para ver el fin.
59 Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;
Y los príncipes de los sacerdotes, y los ancianos, y todo el concilio buscaban algún falso testimonio contra Jesús, para entregarle a la muerte;
60 men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:
Y no hallaban: y aunque muchos testigos falsos se llegaban, no lo hallaron. Mas a la postre vinieron dos testigos falsos,
61 Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.
Que dijeron: Este dijo: Puedo derribar el templo de Dios, y reedificarle en tres días.
62 Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?
Y levantándose el sumo sacerdote, le dijo: ¿No respondes nada? ¿Qué testifican estos contra ti?
63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.
Mas Jesús callaba. Y respondiendo el sumo sacerdote, le dijo: Te conjuro por el Dios viviente, que nos digas, si eres tú el Cristo, Hijo de Dios.
64 Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.
Jesús le dice: Tú lo has dicho. Y aun os digo, que de aquí a poco habéis de ver al Hijo del hombre asentado a la diestra del poder de Dios, y viniendo sobre las nubes del cielo.
65 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!
Entonces el sumo sacerdote rasgó sus vestiduras, diciendo: Blasfemado ha: ¿qué más necesidad tenemos de testigos? He aquí, ahora habéis oído su blasfemia.
66 Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
¿Qué os parece? Y respondiendo ellos dijeron: Culpado es de muerte.
67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker
Entonces le escupieron en su rostro, y le dieron de bofetadas, y otros le herían a puñadas,
68 og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?
Diciendo: Profetízanos, oh Cristo, quién es el que te ha herido.
69 Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
Y Pedro estaba sentado fuera en el patio; y se llegó a él una criada, diciendo: Y tú con Jesús el Galileo estabas.
70 Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.
Mas él negó delante de todos, diciendo: No sé lo que dices.
71 Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.
Y saliendo a la puerta, le vio otra, y dijo a los que estaban allí: También éste estaba con Jesús Nazareno.
72 Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.
Y negó otra vez con juramento, diciendo: No conozco a ese hombre.
73 Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.
Y después de un poco se allegaron los que por allí estaban, y dijeron a Pedro: Verdaderamente también tú eres uno de ellos; porque aun tu habla te hace manifiesto.
74 Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.
Entonces comenzó a echarse maldiciones, y a jurar, diciendo: No conozco a ese hombre. Y el gallo cantó luego.
75 Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.
Y se acordó Pedro de las palabras de Jesús, que le dijo: Antes que cante el gallo, me negarás tres veces. Y saliéndose fuera, lloró amargamente.

< Matteus 26 >