Matteus 26
1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
And it came to pass, when Jesus had finished all these sayings, he said to his disciples,
2 I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
Ye know that after two days is the passover, and the Son of man is betrayed to be crucified.
3 Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
Then assembled the chief priests, and the scribes, and the elders of the people, in the palace of the high priest, who was called Caiaphas,
4 og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
And consulted that they might take Jesus by subtilty, and kill [him].
5 Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
But they said, Not on the feast -[day], lest there be an uproar among the people.
6 Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
Now when Jesus was in Bethany, in the house of Simon the leper,
7 da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
There came to him a woman having an alabaster-box of very precious ointment, and poured it on his head as he sat [at table].
8 Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
But when his disciples saw [it], they had indignation, saying, To what purpose [is] this waste?
9 Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
For this ointment might have been sold for much, and given to the poor.
10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
When Jesus understood [it], he said to them, Why trouble ye the woman? for she hath wrought a good work upon me.
11 For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
For ye have the poor always with you; but me ye have not always.
12 For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
For in that she hath poured this ointment on my body, she did [it] for my burial.
13 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
Verily I say to you, Wherever this gospel shall be preached in the whole world, [there] shall also this, which this woman hath done, be told for a memorial of her.
14 Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
Then one of the twelve, called Judas Iscariot, went to the chief priests,
15 og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
And said, What will ye give me, and I will deliver him to you? And they covenanted with him for thirty pieces of silver.
16 Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
And from that time he sought opportunity to betray him.
17 Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
Now the first [day] of the [feast of] unleavened bread, the disciples came to Jesus, saying to him, Where wilt thou that we prepare for thee to eat the passover?
18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
And he said, Go into the city to such a man, and say to him, The Master saith, My time is at hand; I will keep the passover at thy house with my disciples.
19 Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
And the disciples did as Jesus had appointed them; and they made ready the passover.
20 Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
Now when the evening was come, he sat down with the twelve.
21 Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
And as they were eating, he said, Verily I say to you, that one of you will betray me.
22 Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
And they were exceeding sorrowful, and began every one of them to say to him, Lord, is it I?
23 Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
And he answered and said, He that dippeth [his] hand with me in the dish, the same will betray me.
24 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
The Son of man goeth, as it is written concerning him: but woe to that man by whom the Son of man is betrayed! it had been good for that man, if he had not been born.
25 Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
Then Judas, who betrayed him, answered and said, Master, is it I? He said to him, Thou hast said.
26 Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
And as they were eating, Jesus took bread, and blessed [it], and broke [it], and gave [it] to the disciples, and said, Take, eat; this is my body.
27 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
And he took the cup, and gave thanks, and gave [it] to them, saying, Drink ye all of it;
28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
For this is my blood of the new testament, which is shed for many for the remission of sin.
29 Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.
But I say to you, I will not drink henceforth of this fruit of the vine, until that day when I drink it new with you in my Father's kingdom.
30 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
And when they had sung a hymn, they went out to the mount of Olives.
31 Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.
Then saith Jesus to them, All ye shall be offended because of me this night: for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep of the flock shall be scattered abroad.
32 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
But after I am risen again, I will go before you into Galilee.
33 Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.
Peter answered and said to him, Though all [men] shall be offended because of thee, [yet] will I never be offended.
34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.
Jesus said to him, Verily I say to thee, that this night, before the cock shall crow, thou wilt deny me thrice.
35 Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.
Peter said to him, Though I should die with thee, yet will I not deny thee. Likewise also said all the disciples.
36 Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!
Then cometh Jesus with them to a place called Gethsemane, and saith to the disciples, Sit ye here, while I go yonder and pray.
37 Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.
And he took with him Peter, and the two sons of Zebedee, and began to be sorrowful and very heavy.
38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!
Then saith he to them, My soul is exceeding sorrowful, even to death: tarry ye here, and watch with me.
39 Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!
And he went a little further, and fell on his face, and prayed, saying, O my Father, if it is possible, let this cup pass from me: nevertheless, not as I will, but as thou [wilt].
40 Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!
And he cometh to the disciples, and findeth them asleep, and saith to Peter, What, could ye not watch with me one hour?
41 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
Watch and pray, that ye enter not into temptation: the spirit indeed [is] willing, but the flesh [is] weak.
42 Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!
He went away again the second time, and prayed, saying, O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, thy will be done.
43 Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.
And he came and found them asleep again: for their eyes were heavy.
44 Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.
And he left them, and went away again, and prayed the third time, saying the same words.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;
Then he cometh to his disciples, and saith to them, Sleep on now, and take [your] rest: behold, the hour is at hand, and the Son of man is betrayed into the hands of sinners.
46 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
Rise, let us be going: behold, he is at hand that doth betray me.
47 Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.
And while he was yet speaking, lo, Judas, one of the twelve, came, and with him a great multitude with swords and staffs, from the chief priests and elders of the people.
48 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!
Now he that betrayed him, gave them a sign, saying, Whomsoever I shall kiss, that same is he; hold him fast.
49 Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
And forthwith he came to Jesus, and said, Hail Master; and kissed him.
50 Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.
And Jesus said to him, Friend, Why art thou come? Then they came, and laid hands on Jesus, and took him.
51 Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
And behold, one of them, who were with Jesus, stretched out [his] hand, and drew his sword, and struck a servant of the high priest, and smote off his ear.
52 Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
Then said Jesus to him, Put up again thy sword into its place: for all they that take the sword, shall perish by the sword.
53 Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?
Thinkest thou that I cannot now pray to my Father, and he will presently give me more than twelve legions of angels?
54 Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?
But how then shall the scriptures be fulfilled, that thus it must be?
55 I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.
In that same hour said Jesus to the multitudes, Are ye come out as against a thief with swords and staffs to take me? I sat daily with you teaching in the temple, and ye laid no hold on me.
56 Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.
But all this was done, that the scriptures of the prophets might be fulfilled. Then all the disciples forsook him, and fled.
57 Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.
And they that had laid hold on Jesus, led [him] away to Caiaphas the high priest, where the scribes and the elders were assembled.
58 Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.
But Peter followed him at a distance, to the high priest's palace, and went in, and sat with the servants to see the end.
59 Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;
Now the chief priests and elders, and all the council, sought false testimony against Jesus, to put him to death;
60 men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:
But found none: and, though many false witnesses came, [yet] found they none. At the last came two false witnesses,
61 Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.
And said, This [man] said, I am able to destroy the temple of God, and to build it in three days.
62 Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?
And the high priest arose, and said to him, Answerest thou nothing, what [is it which] these testify against thee?
63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.
But Jesus held his peace. And the high priest answered and said to him, I adjure thee by the living God, that thou tell us whether thou art the Christ the Son of God.
64 Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.
Jesus saith to him, Thou hast said: nevertheless I say to you, Hereafter shall ye see the Son of man sitting on the right hand of power, and coming in the clouds of heaven.
65 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!
Then the high priest rent his clothes, saying, He hath spoken blasphemy; what further need have we of witnesses? behold, now ye have heard his blasphemy.
66 Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
What think ye? They answered and said, He is guilty of death.
67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker
Then they spit in his face, and buffetted him; and others smote [him] with the palms of their hands,
68 og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?
Saying, Prophesy to us, thou Christ, Who is he that smote thee?
69 Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
Now Peter sat without in the palace: and a damsel came to him, saying, Thou also wast with Jesus of Galilee.
70 Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.
But he denied before [them] all, saying, I know not what thou sayest.
71 Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.
And when he had gone out into the porch, another [maid] saw him, and said to them that were there, This [man] was also with Jesus of Nazareth.
72 Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.
And again he denied with an oath, I do not know the man.
73 Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.
And after a while came to [him] they that stood by, and said to Peter, Surely thou also art [one] of them; for thy speech betrayeth thee.
74 Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.
Then began he to curse and to swear, [saying], I know not the man. And immediately the cock crowed.
75 Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.
And Peter remembered the word of Jesus, who said to him, Before the cock shall crow, thou wilt deny me thrice. And he went out, and wept bitterly.
