Matteus 26
1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
And it happened that, when Jesus had completed all these words, he said to his disciples,
2 I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
“You know that after two days the Passover will begin, and the Son of man will be handed over to be crucified.”
3 Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
Then the leaders of the priests and the elders of the people were gathered together in the court of the high priest, who was called Caiaphas.
4 og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
And they took counsel so that by deceitfulness they might take hold of Jesus and kill him.
5 Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
But they said, “Not on the feast day, lest perhaps there may be a tumult among the people.”
6 Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
And when Jesus was in Bethania, in the house of Simon the leper,
7 da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
a woman drew near to him, holding an alabaster box of precious ointment, and she poured it over his head while he was reclining at table.
8 Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
But the disciples, seeing this, were indignant, saying: “What is the purpose of this waste?
9 Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
For this could have been sold for a great deal, so as to be given to the poor.”
10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
But Jesus, knowing this, said to them: “Why are you bothering this woman? For she has done a good deed to me.
11 For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
For the poor you will always have with you. But you will not always have me.
12 For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
For in pouring this ointment on my body, she has prepared for my burial.
13 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
Amen I say to you, wherever this Gospel will be preached in the whole world, what she has done also shall be told, in memory of her.”
14 Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
Then one of the twelve, who was called Judas Iscariot, went to the leaders of the priests,
15 og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
and he said to them, “What are you willing to give me, if I hand him over to you?” So they appointed thirty pieces of silver for him.
16 Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
And from then on, he sought an opportunity to betray him.
17 Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
Then, on the first day of Unleavened Bread, the disciples approached Jesus, saying, “Where do you want us to prepare for you to eat the Passover?”
18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
So Jesus said, “Go into the city, to a certain one, and say to him: ‘The Teacher said: My time is near. I am observing the Passover with you, along with my disciples.’”
19 Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
And the disciples did just as Jesus appointed to them. And they prepared the Passover.
20 Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
Then, when evening arrived, he sat at table with his twelve disciples.
21 Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
And while they were eating, he said: “Amen I say to you, that one of you is about to betray me.”
22 Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
And being greatly saddened, each one of them began to say, “Surely, it is not I, Lord?”
23 Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
But he responded by saying: “He who dips his hand with me into the dish, the same will betray me.
24 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
Indeed, the Son of man goes, just as it has been written about him. But woe to that man by whom the Son of man will be betrayed. It would be better for that man if he had not been born.”
25 Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
Then Judas, who betrayed him, responded by saying, “Surely, it is not I, Master?” He said to him, “You have said it.”
26 Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
Now while they were eating the meal, Jesus took bread, and he blessed and broke and gave it to his disciples, and he said: “Take and eat. This is my body.”
27 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
And taking the chalice, he gave thanks. And he gave it to them, saying: “Drink from this, all of you.
28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
For this is my blood of the new covenant, which shall be shed for many as a remission of sins.
29 Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.
But I say to you, I will not drink again from this fruit of the vine, until that day when I will drink it new with you in the kingdom of my Father.”
30 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
And after a hymn was sung, they went out to the Mount of Olives.
31 Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.
Then Jesus said to them: “You will all fall away from me in this night. For it has been written: ‘I will strike the shepherd, and the sheep of the flock will be scattered.’
32 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
But after I have risen again, I will go before you to Galilee.”
33 Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.
Then Peter responded by saying to him, “Even if everyone else has fallen away from you, I will never fall away.”
34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.
Jesus said to him, “Amen I say to you, that in this night, before the rooster crows, you will deny me three times.”
35 Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.
Peter said to him, “Even if it is necessary for me to die with you, I will not deny you.” And all the disciples spoke similarly.
36 Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!
Then Jesus went with them to a garden, which is called Gethsemani. And he said to his disciples, “Sit down here, while I go there and pray.”
37 Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.
And taking with him Peter and the two sons of Zebedee, he began to be sorrowful and saddened.
38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!
Then he said to them: “My soul is sorrowful, even unto death. Stay here and keep vigil with me.”
39 Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!
And continuing on a little further, he fell prostrate on his face, praying and saying: “My Father, if it is possible, let this chalice pass away from me. Yet truly, let it not be as I will, but as you will.”
40 Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!
And he approached his disciples and found them sleeping. And he said to Peter: “So, were you not able to keep vigil with me for one hour?
41 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
Be vigilant and pray, so that you may not enter into temptation. Indeed, the spirit is willing, but the flesh is weak.”
42 Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!
Again, a second time, he went and prayed, saying, “My Father, if this chalice cannot pass away, unless I drink it, let your will be done.”
43 Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.
And again, he went and found them sleeping, for their eyes were heavy.
44 Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.
And leaving them behind, again he went and prayed for the third time, saying the same words.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;
Then he approached his disciples and said to them: “Sleep now and rest. Behold, the hour has drawn near, and the Son of man will be delivered into the hands of sinners.
46 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
Rise up; let us go. Behold, he who will betray me draws near.”
47 Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.
While he was still speaking, behold, Judas, one of the twelve, arrived, and with him was a large crowd with swords and clubs, sent from the leaders of the priests and the elders of the people.
48 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!
And he who betrayed him gave them a sign, saying: “Whomever I will kiss, it is he. Take hold of him.”
49 Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
And quickly drawing close to Jesus, he said, “Hail, Master.” And he kissed him.
50 Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.
And Jesus said to him, “Friend, for what purpose have you come?” Then they approached, and they put their hands on Jesus, and they held him.
51 Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
And behold, one of those who were with Jesus, extending his hand, drew his sword and struck the servant of the high priest, cutting off his ear.
52 Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
Then Jesus said to him: “Put your sword back in its place. For all who take up the sword shall perish by the sword.
53 Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?
Or do you think that I cannot ask my Father, so that he would give me, even now, more than twelve legions of Angels?
54 Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?
How then would the Scriptures be fulfilled, which say that it must be so?”
55 I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.
In that same hour, Jesus said to the crowds: “You went out, as if to a robber, with swords and clubs to seize me. Yet I sat daily with you, teaching in the temple, and you did not take hold of me.
56 Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.
But all this has happened so that the Scriptures of the prophets may be fulfilled.” Then all the disciples fled, abandoning him.
57 Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.
But those who were holding Jesus led him to Caiaphas, the high priest, where the scribes and the elders had joined together.
58 Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.
Then Peter followed him from a distance, as far as the court of the high priest. And going inside, he sat down with the servants, so that he might see the end.
59 Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;
Then the leaders of the priests and the entire council sought false testimony against Jesus, so that they might deliver him to death.
60 men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:
And they did not find any, even though many false witnesses had come forward. Then, at the very end, two false witnesses came forward,
61 Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.
and they said, “This man said: ‘I am able to destroy the temple of God, and, after three days, to rebuild it.’”
62 Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?
And the high priest, rising up, said to him, “Have you nothing to respond to what these ones testify against you?”
63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.
But Jesus was silent. And the high priest said to him, “I bind you by an oath to the living God to tell us if you are the Christ, the Son of God.”
64 Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.
Jesus said to him: “You have said it. Yet truly I say to you, hereafter you shall see the Son of man sitting at the right hand of the power of God, and coming on the clouds of heaven.”
65 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!
Then the high priest tore his garments, saying: “He has blasphemed. Why do we still need witnesses? Behold, you have now heard the blasphemy.
66 Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
How does it seem to you?” So they responded by saying, “He is guilty unto death.”
67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker
Then they spit in his face, and they struck him with fists. And others struck his face with the palms of their hands,
68 og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?
saying: “Prophesy for us, O Christ. Who is the one that struck you?”
69 Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
Yet truly, Peter sat outside in the courtyard. And a maidservant approached him, saying, “You also were with Jesus the Galilean.”
70 Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.
But he denied it in the sight of them all, saying, “I do not know what you are saying.”
71 Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.
Then, as he exited by the gate, another maidservant saw him. And she said to those who were there, “This man also was with Jesus of Nazareth.”
72 Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.
And again, he denied it with an oath, “For I do not know the man.”
73 Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.
And after a little while, those who were standing nearby came and said to Peter: “Truly, you also are one of them. For even your manner of speaking reveals you.”
74 Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.
Then he began to curse and to swear that he had not known the man. And immediately the rooster crowed.
75 Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.
And Peter remembered the words of Jesus, which he had said: “Before the rooster crows, you will deny me three times.” And going outside, he wept bitterly.
