Matteus 26
1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
And it came to pass, when Jesus had finished all these words, he said unto his disciples,
2 I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
Ye know that after two days the passover cometh, and the Son of man is delivered up to be crucified.
3 Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
Then were gathered together the chief priests, and the elders of the people, unto the court of the high priest, who was called Caiaphas;
4 og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
and they took counsel together that they might take Jesus by subtlety, and kill him.
5 Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
But they said, Not during the feast, lest a tumult arise among the people.
6 Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
Now when Jesus was in Bethany, in the house of Simon the leper,
7 da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
there came unto him a woman having an alabaster cruse of exceeding precious ointment, and she poured it upon his head, as he sat at meat.
8 Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
But when the disciples saw it, they had indignation, saying, To what purpose is this waste?
9 Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
For this [ointment] might have been sold for much, and given to the poor.
10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
But Jesus perceiving it said unto them, Why trouble ye the woman? for she hath wrought a good work upon me.
11 For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
For ye have the poor always with you; but me ye have not always.
12 For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
For in that she poured this ointment upon my body, she did it to prepare me for burial.
13 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
Verily I say unto you, Wheresoever this gospel shall be preached in the whole world, that also which this woman hath done shall be spoken of for a memorial of her.
14 Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
Then one of the twelve, who was called Judas Iscariot, went unto the chief priests,
15 og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
and said, What are ye willing to give me, and I will deliver him unto you? And they weighed unto him thirty pieces of silver.
16 Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
And from that time he sought opportunity to deliver him [unto them].
17 Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
Now on the first [day] of unleavened bread the disciples came to Jesus, saying, Where wilt thou that we make ready for thee to eat the passover?
18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
And he said, Go into the city to such a man, and say unto him, The Teacher saith, My time is at hand; I keep the passover at thy house with my disciples.
19 Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
And the disciples did as Jesus appointed them; and they made ready the passover.
20 Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
Now when even was come, he was sitting at meat with the twelve disciples;
21 Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
and as they were eating, he said, Verily I say unto you, that one of you shall betray me.
22 Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
And they were exceeding sorrowful, and began to say unto him every one, Is it I, Lord?
23 Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
And he answered and said, He that dipped his hand with me in the dish, the same shall betray me.
24 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
The Son of man goeth, even as it is written of him: but woe unto that man through whom the Son of man is betrayed! good were it for that man if he had not been born.
25 Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
And Judas, who betrayed him, answered and said, Is it I, Rabbi? He saith unto him, Thou hast said.
26 Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
And as they were eating, Jesus took bread, and blessed, and brake it; and he gave to the disciples, and said, Take, eat; this is my body.
27 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
And he took a cup, and gave thanks, and gave to them, saying, Drink ye all of it;
28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
for this is my blood of the covenant, which is poured out for many unto remission of sins.
29 Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.
But I say unto you, I shall not drink henceforth of this fruit of the vine, until that day when I drink it new with you in my Father’s kingdom.
30 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
And when they had sung a hymn, they went out into the mount of Olives.
31 Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.
Then saith Jesus unto them, All ye shall be offended in me this night: for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep of the flock shall be scattered abroad.
32 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
But after I am raised up, I will go before you into Galilee.
33 Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.
But Peter answered and said unto him, If all shall be offended in thee, I will never be offended.
34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.
Jesus said unto him, Verily I say unto thee, that this night, before the cock crow, thou shalt deny me thrice.
35 Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.
Peter saith unto him, Even if I must die with thee, [yet] will I not deny thee. Likewise also said all the disciples.
36 Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!
Then cometh Jesus with them unto a place called Gethsemane, and saith unto his disciples, Sit ye here, while I go yonder and pray.
37 Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.
And he took with him Peter and the two sons of Zebedee, and began to be sorrowful and sore troubled.
38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!
Then saith he unto them, My soul is exceeding sorrowful, even unto death: abide ye here, and watch with me.
39 Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!
And he went forward a little, and fell on his face, and prayed, saying, My Father, if it be possible, let this cup pass away from me: nevertheless, not as I will, but as thou wilt.
40 Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!
And he cometh unto the disciples, and findeth them sleeping, and saith unto Peter, What, could ye not watch with me one hour?
41 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
Watch and pray, that ye enter not into temptation: the spirit indeed is willing, but the flesh is weak.
42 Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!
Again a second time he went away, and prayed, saying, My Father, if this cannot pass away, except I drink it, thy will be done.
43 Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.
And he came again and found them sleeping, for their eyes were heavy.
44 Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.
And he left them again, and went away, and prayed a third time, saying again the same words.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;
Then cometh he to the disciples, and saith unto them, Sleep on now, and take your rest: behold, the hour is at hand, and the Son of man is betrayed into the hands of sinners.
46 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
Arise, let us be going: behold, he is at hand that betrayeth me.
47 Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.
And while he yet spake, lo, Judas, one of the twelve, came, and with him a great multitude with swords and staves, from the chief priests and elders of the people.
48 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!
Now he that betrayed him gave them a sign, saying, Whomsoever I shall kiss, that is he: take him.
49 Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
And straightway he came to Jesus, and said, Hail, Rabbi; and kissed him.
50 Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.
And Jesus said unto him, Friend, [do] that for which thou art come. Then they came and laid hands on Jesus, and took him.
51 Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
And behold, one of them that were with Jesus stretched out his hand, and drew his sword, and smote the servant of the high priest, and struck off his ear.
52 Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
Then saith Jesus unto him, Put up again thy sword into its place: for all they that take the sword shall perish with the sword.
53 Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?
Or thinkest thou that I cannot beseech my Father, and he shall even now send me more than twelve legions of angels?
54 Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?
How then should the scriptures be fulfilled, that thus it must be?
55 I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.
In that hour said Jesus to the multitudes, Are ye come out as against a robber with swords and staves to seize me? I sat daily in the temple teaching, and ye took me not.
56 Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.
But all this is come to pass, that the scriptures of the prophets might be fulfilled. Then all the disciples left him, and fled.
57 Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.
And they that had taken Jesus led him away to [the house of] Caiaphas the high priest, where the scribes and the elders were gathered together.
58 Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.
But Peter followed him afar off, unto the court of the high priest, and entered in, and sat with the officers, to see the end.
59 Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;
Now the chief priests and the whole council sought false witness against Jesus, that they might put him to death;
60 men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:
and they found it not, though many false witnesses came. But afterward came two,
61 Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.
and said, This man said, I am able to destroy the temple of God, and to build it in three days.
62 Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?
And the high priest stood up, and said unto him, Answerest thou nothing? what is it which these witness against thee?
63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.
But Jesus held his peace. And the high priest said unto him, I adjure thee by the living God, that thou tell us whether thou art the Christ, the Son of God.
64 Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.
Jesus saith unto him, Thou hast said: nevertheless I say unto you, Henceforth ye shall see the Son of man sitting at the right hand of Power, and coming on the clouds of heaven.
65 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!
Then the high priest rent his garments, saying, He hath spoken blasphemy: what further need have we of witnesses? behold, now ye have heard the blasphemy:
66 Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
what think ye? They answered and said, He is worthy of death.
67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker
Then did they spit in his face and buffet him: and some smote him with the palms of their hands,
68 og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?
saying, Prophesy unto us, thou Christ: who is he that struck thee?
69 Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
Now Peter was sitting without in the court: and a maid came unto him, saying, Thou also wast with Jesus the Galilæan.
70 Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.
But he denied before them all, saying, I know not what thou sayest.
71 Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.
And when he was gone out into the porch, another [maid] saw him, and saith unto them that were there, This man also was with Jesus of Nazareth.
72 Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.
And again he denied with an oath, I know not the man.
73 Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.
And after a little while they that stood by came and said to Peter, Of a truth thou also art [one] of them; for thy speech maketh thee known.
74 Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.
Then began he to curse and to swear, I know not the man. And straightway the cock crew.
75 Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.
And Peter remembered the word which Jesus had said, Before the cock crow, thou shalt deny me thrice. And he went out, and wept bitterly.
