Matteus 26
1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
Jesuh naw acuna mtheimthangnake a jah pyen päng üng, axüisaw he üng,
2 I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
“Lätnak Pawi a phanak vai mhnüp nghngih hlü hamki ti nami ksingki, Khyanga Capa kutlamktung üng ami hnim vaia man law khaie,” ti lü a jah mtheh.
3 Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
Acunüng, ktaiyü ngvaie, thumksinge ja, angvaie cun, ktaiyü ngvai säih Kaiphah ami tia abawi ima ngbum lawki he.
4 og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
Jesuh ampyuaa man lü hnim khai hea cengkie.
5 Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
“Acunsepi, lätnak pawi k’um üng ta käh pawh vai, khyang he suksak khaie ni,” ami ti.
6 Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
Jesuh Bethanih mlüh, mnehkse mnehki Sihmona ima veki.
7 da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
Jesuh naw buh a ei k’um üng, nghnumi mat naw aphu küi alabasta ksi ng’ui um mat üng lawpüi lü, a lu khana a buih law.
8 Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
Axüisawe naw hmuh u lü ami mlung so se, “Ivai ahikba a päihcaihsak ni?
9 Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
“Hina ksi ng'ui khawhaha jawi lü, khuikha msih mpyaki he üng jah pet vai sü,” ami ti.
10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
Jesuh naw ami pyen ksing lü, “Ivai hina nghnumi nami suksakeikie ni? Ani naw ka khana akdaw säih pawhki ni.
11 For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
“Sih mpyaki he cun aläa nami hlawnga ve khaie. Acunsepi, kei cun nami hlawnga aläa am ve hlü nawng.
12 For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
“Hina ksi ng'ui ka khana a buih hin ka ng'utnak vaia pyangki ni.
13 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
“Akcanga ka ning jah mthehki, khawmdek van üng hawia pi, thangkdaw ami sang hü u üng, hina nghnumi naw hikba a pawha mawng pi ani sümnak vaia pyensih khaie” a ti.
14 Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
Acunüng, axüisaw he xaleinghngih üngka mat Judah Iskarot naw ktaiyü ngvaiea veia cit lü,
15 og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
“Ani nami veia ka phyehei üng, i ja nami na pet kawm?” a ti. Ngui thumkip khe ma u lü ami pet.
16 Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
Acunkäna Judah Isakarot naw Jesuh a phyeheinak vaia lam suiki.
17 Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
Nghngen am ngcawkia buh pawhnaka mhnüp kcük üng, axüisaw he Jesuh veia law u lü, “Hawia ni, Lätnak pawi buh na ei vaia kami pyen vai na ngjak hlü?” ami ti.
18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
Jesuh naw, “Ngnam k'uma khyang mata veia cit u lü, ‘Saja naw Ka kcün pha law ve; ka hnükläke ja Kei naw na ima Lätnak pawi buh ei khai, ti ve’ va ti ua” a ti.
19 Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
Jesuh naw a jah mtheha mäiha axüisaw he naw Lätnak pawi buh pyang vaikie.
20 Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
Khaw amü law üng, axüisaw xaleinghngihe ja Jesuh ei khaia ngaw yümkie.
21 Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
Ami ei k’um üng Jesuh naw, “Ka ning jah mthehki, nangmi üngka mat naw na phyehei khai,” a ti.
22 Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
Axüisawe amsüma pukse u lü, “Bawipa aw, acun mä kei vai aw?” ti lü mat mat cima ami kthäh u.
23 Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
Jesuh naw, “Kbe mat üng atänga na kpuiheipüiki naw na phyehei khai.
24 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
“Khyanga Capa cun Cangcim üng a ng'yuka mäiha thi khai. Acunsepi, Khyanga Capa phyehei khaia phäh ihlawk kyühkse khai ni. Acuna khyang hin angtüia käh a ngtüi law xaa ta a phäha daw bawk khai sü,” a ti.
25 Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
Phyehei khaia khyang Judah naw, “Rabbi, acun mä kei phäi aw?” a ti. Jesuh naw, “Ä, na pyen cang ve,” a ti.
26 Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
Acukba ami ei k’um üng, Jesuh naw muk lo lü ktaiyü ma lü boki naw, axüisaw he üng a jah pet. “Lo u lü, ei ua; hin hin keia mtisa ni,” a ti.
27 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
Acunüng, Jesuh naw khawt lo lü Pamhnam üng jenak mtheh lü, axüisaw he üng a jah pet. “Nami van naw hin aw ua.
28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
Hin hin ka thisen, Pamhnama khyütamnak kthai, khyang khawhah mkhyekatnak mhlätnak vaia lawngki ka thisen ni.
29 Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.
Ka ning jah mthehki, ka paa Uknaka Khawa nangmi am ahina capyittui kthai am mi awk be yüm vei cäpa, hina capyittui kthai am ka aw be ti khai ni,” a ti.
30 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
Acunüng, ng’äi mat ami mcuh käna, Olip mcung da citkie.
31 Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.
“Tuh mthan, kei na hawih hüt u lü nami cen päih khaie. Cangcim üng a ng’yuka kba, ‘Pamhnam naw toksäm hnim se, toe cun ngpyangtaiei hü päih khaie’
32 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
Acunsepi, ka thawh be käna Kalile khawa nami maa ka na cit khai,” ti lü Jesuh naw a pyen.
33 Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.
Pita naw msang lü, “Ami van naw ning cen ta päih u sepi, kei naw ta isüm am ning cen ta ngü,” a ti.
34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.
Jesuh naw, “Ka ning mthehki, tuh mthan ai am khawng ham se, nang naw kthum vei am na na ksing vaia na pyen khai,” a ti.
35 Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.
Pita naw, “Na thihnaka thih hnga vai ngü sepi acukba ta am ka pyen khai ni,” a ti. Acukba bäa axüisaw he ami van naw ti law hngakie.
36 Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!
Acunüng, Jesuh axüisaw he am alanga, Ketaseman ami tinaka hnün mat ami pha law üng, axüisaw he üng, “Caia ka va ktaiyü k’um üng, hin üng a na ngaw ua,” a ti.
37 Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.
Pita ja Zebedea capa xawi jah ngkhahpüi lü, a mlung na leng lengki.
38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!
Acunüng Jesuh naw jah mtheh lü, “Thi hlü awnga ka mlung khuikha ve. Ahin üng ve lü na ngängpüi ua,” ti lü a cehpüi kthum üng a jah mtheh.
39 Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!
Jesuh cun va cetca lü, mdeka a hmai bun lü, “Aw, ka pa aw, a thawn thei üng ta, hina khuikhatnak khawt hin ka vei üngka naw loina. Cunüngpi, keia ngjakhlüa käh thawn lü, na ngjakhlüa thawn se,” ti lü ktaiyüki.
40 Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!
Acunüng law be lü, a hnükläk kthum cun a na ipei u se jah hmuh lü Pita üng, “Naji matca pi ami na na k’äihpüi khawhki aw?
41 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
Hlawhlepnak üng nami lut msawk khai ni, ngäng lü ktaiyü ua. Mlungmthin ta yäng kyawki mtisa naw am lüi ve,” ti lü a mtheh.
42 Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!
Anghngihnaka va cit lü, “Aw ka pa aw, kei naw hina khuikhatnak khawt hin am aw ngü se am a thawn thei üng ta, na ngjakhlüa kya se,” ti lü ktaiyü betüki.
43 Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.
Ami veia a law be üng a axüisaw he a na ip betü u lü am mdei khaw u se a jah hmuh.
44 Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.
Jah hawih hüt lü akthumnaka acukba bä pyen lü va ktaiyü betüki.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;
Acunüng, axüisaw hea veia cit be lü, “Atuh vei cäpa ip lü nami hüieikie aw? Teng ua, Khyanga Capa cun khyangkaea kut üng msum vaia kcün pha law ve.
46 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
“Tho law ua, mi cit vai. Teng ua, na phyeheikia khyang law ve,” a ti.
47 Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.
Acukba, a na ngthuhei k'um üng, axüisaw he üngka Judah law lü, ktaiyü ngvaie, thumksinge ja axü ngvaie naw ami jah tüih law khyangpänu li kcim jah kpawmeikie a jah lawpüi.
48 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!
Phyeheiki naw msingnak jah pe lü, “Ka mhnama khyang cun na ngjakhlüa khyanga kya khai, ani nami man vai,” a ti.
49 Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
Judah cun Jesuh veia cit lü, “Rabbi, dimdeihnak ve se,” ti lü a mhnam.
50 Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.
Jesuh naw, “Ka püi aw, ise na lawki ni?” a ti. Acun ja lawsih lü ami man u.
51 Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
Jesuha a ngkhahpüi he üngka mat naw kcim ksetei lü ktaiyü ngvai säiha mpyaa hngakawi a ksawm pit.
52 Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
Jesuh naw, “Na kcim a venak üng ta bea, kcim xatnakie cun kcim am ni ami thih kawm.
53 Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?
Tukbäih ka pa veia ktaiyü ngü se, ani naw khankhawngsä he xaleinghngih khläih na tüih law pe khawhki ti, am nami ksingki aw?
54 Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?
Ka ktaiyü üng, ihawkba Cangcim naw ahikba thawn law khai a ti, kümbe law khai ni?” a ti.
55 I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.
Acunkäna Jesuh naw, “Li kcime jah kawtei u lü Kei na man khaia nami lawki he aw? Kei hin khyang kse aw? Amhnüp tä, nami hlawnga ngaw lü templea jah mthei ngü se, am nami na manki.
56 Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.
Acunsepi, ahin avan cun sahma hea pyen akümnak vaia kyaki ni,” a ti. Acunüng axüisaw he ami van naw hawih lü ami dawng tak.
57 Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.
Jesuh mankia khyang he naw ktaiyü ngvai säih Kaiphah ima, thumksinge ja axü ngvaiea ngcunnaka ami cehpüi.
58 Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.
Pita athuknak üngka naw ktaiyü ngvaia ngvawng cäpa läk hngaki. Lut hnga lü i a thawn law teng khaia, yekapa am ngaw yümkie.
59 Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;
Ktaiyü ngvaie ja Kawngci üngka ami van naw Jesuh ami hnimnak vaia am cangkia saksi suikie.
60 men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:
Cunüngpi, khyang khawkän naw maa law u lü Jesuh mhleieikie kyaw, cunsepi i am hmuh u. Akpäihnaka khyang nghngih law ni lü,
61 Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.
“Hina khyang naw, ‘Kei naw Pamhnama temple kpye lü amhnüp kthum üng ka sa be khawh khai’ tiki,” ti lü ani pyen law.
62 Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?
Ktaiyü ngvai säih naw tho law lü, “Ami ning mkatei na jah msangnak vai am na ksingeiki aw?” a ti.
63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.
Acunsepi, Jesuh am khihkheh. Ktaiyü ngvai säih naw msang lü, “Xüngseikia Pamhnama ngming be lü ka ning kthähki: Pamhnama Capa, Khritaw Mesijaha na kya üng jah mtheha,” a ti.
64 Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.
Jesuh naw, “Na pyen cang ve. Acunsepi, tuha Khyanga Capa cun a Johitmah säih khet da ngaw lü, ngmei üng kyum law se nami hmuh khai,” a ti.
65 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!
Acunüng, ktaiyü ngvai säih naw a suisake jah ktekin lü, “Hin naw Pamhnam pyenksenaka ngthu pyen ve! Ahina thea ia saksi am hlü ti? Tuh kung Pamhnam a pyetsenak nami ngjaki.
66 Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
Ihawkba nami ngaikie ja?” a ti. Amimi naw, “Ani mkhyekatki, thih kung khaia ngkawih ve,” ami ti.
67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker
Acunüng, a hmai üng msawh lü thäkie. Avang naw ami mja am kbei u lü,
68 og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?
“Nang Khritaw! Na nghmaki. U ja ni kbeiki? jah mtheha” ami ti.
69 Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
Pita ngvawnga kpunga ngaw se, ktaiyü ngvaia mpya nghnumi mat naw a veia law lü, “Nang pi Kalile khyang Jesuh am nani ve yümki,” a ti.
70 Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.
Cunsepi, Pita naw ami vana maa ngcim lü, “I na pyenki, am ksing nawng,” a ti.
71 Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.
Acunüng, akce mkawt da cit se, acuia mpya akce nghnumi naw hmuh lü, “Hina khyang pi, Nazaret Jesuh am ve yümki va ni kbak,” ti lü acuia awmki he üng a jah mtheh.
72 Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.
Pita naw, “Ka ng’yünki, acuna khyang kei am ksing nawng” ti lü ngcim betüki.
73 Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.
Ivei am ngsawk se acuia ngdüikie naw law u lü, “Akcanga nang pi acun he üngka mata na kyaki ni, na ngthuhei üng ngsingei ve,” ami ti.
74 Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.
Acunüng Pita naw, “Ka ng’yünki, akcang ni ka pyen. Ka hlei ka pyen üng Pamhnam naw na hmuh se. Acuna khyang am ksing nawng” a ti. Acukba a ngcim betü ja ainghlüi khawngki.
75 Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.
Jesuh naw, “Ainghlüi am khawng ham se kthum vei ngcim lü na na ma khai,” a ti cen Pita naw süm law be lü kpunga cit lü aknuia kyapki.
