< Matteus 25 >

1 Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
Jesus fortsatte:”Når Gud kommer for å regjere over alle folk, skal det bli som i denne fortellingen: Ti unge jenter som var brudepiker ved et bryllup, tok sine oljelamper og gikk ut for å møte brudgommen.
2 Men fem av dem var dårlige og fem kloke;
Fem av dem var kloke og tok med seg krukker med ekstra olje til lampene sine. De andre fem var uforstandige og glemte å ta med olje.
3 de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;
4 men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.
5 Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.
Da brudgommen drøyde med å komme, ble de trette og la seg ned for å sove.
6 Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!
Men ved midnatt ble de vekket av et rop:’Brudgommen kommer! Kom ut og hils ham velkommen!’
7 Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
Alle jentene skyndte seg straks opp og gjorde i stand lampene sine.
8 Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.
Men de fem som ikke hadde ekstra olje, tigget og ba om at de med ekstraforsyning måtte dele med dem fordi lampene deres hadde sloknet.
9 Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!
Da svarte de andre:’Vi har ikke så mye olje at det rekker både til dere og oss. Gå av sted til dem som selger olje og kjøp det dere trenger!’
10 Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.
Men mens de var borte og kjøpte olje, kom brudgommen. De som var beredt, fikk da følge med ham inn til bryllupsfesten, og porten ble stengt.
11 Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!
Etter en stund kom også de fem andre tilbake og stilte seg utenfor porten og ropte:’Herre, Herre, du må åpne for oss!’
12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.
Men da ropte han tilbake:’Gå deres vei! Jeg kjenner dere ikke!’
13 Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.
Hold dere derfor våkne og var beredt, for dere vet ikke hvilken dag eller time jeg kommer tilbake.
14 For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,
Når jeg kommer igjen, blir det nemlig som i denne fortellingen om en mann som reiste til utlandet: Mannen samlet tjenerne sine og ga dem i oppdrag å forvalte formuen hans mens han var borte.
15 og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.
Til den ene ga han fem sekker med mynter av gull, til den andre to sekker og til den tredje en sekk, alt etter som de var dyktige. Etterpå reiste han.
16 Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.
Tjeneren som hadde fått fem sekker med mynter, begynte straks å kjøpe og selge og tjente snart fem sekker til.
17 Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.
Han som hadde fått to sekker med mynter, gjorde det samme og tjente to sekker til.
18 Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
Men den som bare hadde fått en sekk med mynter gikk og gravde et hull i jorden og gjemte pengene til herren sin for at de skulle ligge trygt forvart uten noen risiko.
19 Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.
Etter en lang tid kom herren deres tilbake fra reisen og kalte inn tjenerne. Han ba dem avlegge regnskap for det de hadde gjort med pengene.
20 Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
Den tjeneren som hadde fått fem sekker med mynter av gull, kom og ga ham ti sekker tilbake og sa:’Herre, du ga meg fem sekker med mynter. Her har jeg tjent fem til.’
21 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
’Bra!’, sa herren hans.’Du er en god og pålitelig tjener. Du har trofast forvaltet den summen du fikk. Derfor skal du få ansvaret for mye mer. Kom inn og del gleden med meg!’
22 Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.
Så kom den tjeneren fram som hadde fått to sekker med mynter av gull, og han rapporterte:’Herre, du ga meg to sekker med mynter til å forvalte, og jeg har tjent to til.’
23 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
’Bra!’, sa herren hans.’Du er en god og pålitelig tjener. Du har trofast forvaltet den summen du fikk. Derfor skal du få ansvaret for mye mer. Kom inn og del gleden med meg!’
24 Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;
Til sist kom den tjeneren fram som bare hadde fått en sekk med mynter, og han sa:’Herre, jeg vet at du er en streng mann. Du høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har plantet.
25 derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.
Derfor våget jeg ikke å gi meg inn i noen forretninger. Jeg gravde bare ned pengene i jorden for ikke å ta noen risiko. Her får du dem tilbake!’
26 Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!
Herren svaret ham:’Du er en lat og udugelig tjener! Når du visste at jeg tenkte å kreve mer tilbake enn du hadde fått,
27 derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.
burte du jo i det minste ha satt pengene mine inn i banken. Da hadde jeg fått renter på dem.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!
Ta fra ham pengene og gi dem til tjeneren som har ti sekker med mynter.
29 For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.
For den som bruker rett det han har fått, han skal få mer, og han skal leve i overflod. Men den som ansvarsløst bruker det han har fått, skal bli tatt ifra til og med det lille han har.
30 Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
Kast den udugelige tjeneren ut i mørke utenfor. Der skal han gråte av angst og fortvilelse.’”
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
Jesus fortsatte:”Når jeg, Menneskesønnen, kommer i kongelig makt sammen med alle mine engler, da skal jeg sette meg på tronen for å regjere.
32 Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,
Alle folk skal samle seg om meg, og jeg skal dele dem i to grupper, slik en gjeter gjør når han skiller sauene fra geitene.
33 og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.
Sauene skal jeg plassere på min høyre side og geitene på min venstre.
34 Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!
Da skal jeg, kongen, si til dem som står på min høyre side:’Kom alle dere som min Far i himmelen har frelst for evigheten. Gå inn i den nye verden som helt fra jordens skapelse av har blitt gjort i stand til dere.
35 For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;
Jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg vann. Jeg var en fremmed, og dere åpnet hjemmet deres for meg.
36 jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.
Jeg var naken, og dere ga meg klær. Jeg var syk, og dere tok hånd om meg. Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?
Da kommer de som har fulgt Guds vilje til å stille spørsmålet:’Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg noe å drikke?
38 Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?
Når så vi deg som fremmed og var deg til hjelp, eller naken og ga deg klær?
39 Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?
Når så vi deg syk eller i fengsel og besøkte deg?’
40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.
Kongen skal svare dem:’Jeg forsikrer dere at når dere gjorde dette mot en av mine minste brødre og søstrer, da gjorde dere det mot meg!’
41 Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler! (aiōnios g166)
Etter dette skal kongen vende seg mot dem som står på hans venstre side og si:’Gå bort fra meg alle dere som er dømt til å bli straffet. Gå bort til den evige ilden som har blitt gjort i stand til djevelen og englene hans. (aiōnios g166)
42 For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;
Jeg var sulten, men dere ga meg ingen mat. Jeg var tørst, men dere ga meg ikke noe å drikke.
43 jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.
Jeg var fremmed, men dere nektet å gi meg husrom. Jeg var naken, men dere ga meg ingen klær. Jeg var syk og i fengsel, men dere besøkte meg ikke.’
44 Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?
Da kommer også de til å stille spørsmålet:’Herre, har vi noen ganger sett deg sulten eller tørst, eller at du var en fremmed, eller at du var naken eller syk eller i fengsel uten at vi var deg til hjelp?’
45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.
Og kongen skal svare dem:’Jeg forsikrer dere at når dere nektet å hjelpe noen av mine minste, da nektet dere også å hjelpe meg.’
46 Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv. (aiōnios g166)
Disse skal gå bort til evig straff, men de som fulgte Guds vilje, skal leve evig.” (aiōnios g166)

< Matteus 25 >