< Matteus 22 >

1 Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
Ankò Jésus te reponn yo e pale ak yo an parabòl. Li te di:
2 Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
“Wayòm syèl la tankou yon wa ki fè yon fèt maryaj pou fis li.
3 Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
Li te voye esklav li yo deyò pou rele sila yo ki te envite nan fèt maryaj la, men yo pa t dakò vini.
4 Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
“Ankò li voye lòt esklav pou di: “Gade, mwen prepare anpil manje. Bèf avèk anpil lòt bèt gra gen tan fin kòche. Tout bagay prè. Vini nan fèt maryaj la.
5 Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
“Men yo pa t okipe li. Yo fè wout yo. Youn ale nan chan li, yon lòt pou okipe afè l.
6 og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
Konsa, rès yo te sezi esklav li yo, e te maltrete e touye yo.
7 Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
Lè wa a tande sa a, li te anraje. Li te voye lame li pou te detwi tout asasen sa yo, e te mete dife nan vil pa yo.
8 Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
“Apre, li te di a esklav li yo: ‘Maryaj la prepare, men sila ki te envite yo pa dign.
9 gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
Pou sa, ale nan gran wout yo, epi tout sila nou twouve la yo, envite yo nan fèt maryaj la.’
10 Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
“Konsa, esklav sila yo te ale deyò nan lari yo pou te ranmase tout sa yo te twouve, ni mechan, ni bon, epi chan maryaj la te ranpli avèk moun envite yo.
11 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
“Men lè wa a te vini pou wè sila ki te vini yo, li twouve yon nonm ki pa abiye avèk vètman maryaj la.
12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
Li te di li: ‘Zanmi m, kijan ou fè antre isit la san vètman maryaj la?’ Moun nan pa t kab menm pale.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
“Konsa, wa a te di a sèvitè yo: Mare men li avèk pye li, e jete li deyò nan fon tenèb. Nan plas sa a, va genyen gwo kriye avèk manje dan.
14 For mange er kalt, men få er utvalgt.
Paske gen anpil moun k ap resevwa apèl la, men pa anpil moun kap chwazi.”
15 Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
Konsa, Farizyen yo te ale pran konsèy ansanm pou twouve kijan yo ta kab kenbe L nan pèlen pawòl ke Li te pale yo.
16 Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
Yo te voye disip pa yo ansanm avèk Ewodyen yo. Yo te di: “Mèt, nou konnen ke Ou bay verite, e enstwi chemen Bondye a ak verite, san patipri, paske Ou pa pran pati a pèsòn.
17 Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
Pou sa, di nou kisa Ou panse? Èske li pèmèt pou peye taks a César? Wi oubyen non?”
18 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
Men Jésus te konprann mechanste yo. Li te reponn: “Poukisa nou ap tante M konsa? Ipokrit nou ye!
19 Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
Montre M kòb ke nou sèvi pou peye taks la.” Yo te pote bay Li yon denye.
20 Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
Li te mande yo: “Limaj avèk lenskripsyon a ki moun nou wè la a?”
21 De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
Yo reponn Li: “Se pou César”. Li te di yo: “Ebyen, bay a César sa ki pou César, e bay Bondye sa ki pou Bondye.”
22 Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
Lè yo tande sa, yo te etone e yo te kite Li ale.
23 Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Nan menm jou sa a, kèk nan Sadiseyen yo (ki di pa gen rezirèksyon) te vin kote L pou poze L kesyon.
24 Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
Yo te di: “Mèt, Moïse te di: ‘Si yon nonm mouri, li pa gen pitit, frè li, nan fanmi ki pi prè a va marye avèk madanm li, pou l elve yon Pitit pou frè li.’
25 Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
Konsa, te gen sèt frè avèk nou. Premye a te marye. Li mouri san fè Pitit e li te kite madanm li pou frè l la.
26 Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
Konsa tou, dezyèm lan, twazyèm nan, jouk rive nan setyèm frè a.
27 Men sist av alle døde kvinnen.
An dènye lye, fanm nan te mouri.
28 Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
Konsa nan rezirèksyon an, se madanm a kilès l ap ye? Paske yo tout te genyen l.”
29 Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
Men Jésus te reponn yo: “Nou twonpe nou. Nou pa konprann Ekriti Sen yo, ni pouvwa Bondye a.
30 For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
Paske nan rezirèksyon an, yo pa marye, ni bay moun nan maryaj, men se kon zanj nan syèl yo.
31 Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
Men konsènan rezirèksyon mò yo, nou pa t li sa ki te pale a nou pa Bondye lè Li di nou:
32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
‘Mwen menm se Bondye Abraham, Bondye Isaac, Bondye Jacob la’? Li menm pa Bondye a mò yo, men a sila ki vivan yo.”
33 Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
Lè foul la te tande sa, yo te etone de jan Li te enstwi a.
34 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
Men lè Farizyen yo te tande ke Li gen tan fè Sadiseyen yo sispann pale, yo te reyini ansanm.
35 og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
Youn nan yo, yon avoka, te kesyone L pou pase l a leprèv.
36 Mester! hvilket bud er det største i loven?
“Mèt, kilès nan kòmandman nan Lalwa a ki pi gran?”
37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
Li te reponn li: “‘Ou va renmen Senyè a, Bondye ou avèk tout kè ou, avèk tout nanm ou, e avèk tout lespri ou’.
38 Dette er det største og første bud.
“Sa se premye e pi gran kòmandman an.
39 Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
Dezyèm nan se parèy a li menm: ‘Ou va renmen vwazen ou tankou tèt ou’.
40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.
“Sou de kòmandman sa yo depann tout Lalwa, avèk pwofèt yo.”
41 Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
Alò, pandan Farizyen yo te ansanm, Jésus te poze yo yon kesyon.
42 Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
Li te mande yo: “Kisa nou panse de Kris la? Se Fis a kilès Li ye?” Yo te reponn Li: “Fis a David la”.
43 Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
Li te di yo: “Ebyen, ki jan konsa ke nan Lespri a, David te rele Li ‘Senyè’ lè li te di:
44 Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
“SENYÈ a di a Senyè mwen an, ‘Chita sou men dwat Mwen, jouk lè Mwen mete lènmi ou yo anba pye ou’?
45 Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
“Si David li menm rele Li ‘Senyè’, kijan Li fè kapab Pitit Li?”
46 Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.
Pèsòn pa t kapab reponn Li yon mo, ni yo pa t tante mande Li anyen depi jou sa a.

< Matteus 22 >