Matteus 22
1 Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
Once again Jesus spoke to them in parables, saying,
2 Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
“The kingdom of heaven can be compared to a king who prepared a wedding feast for his son.
3 Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
He sent his servants to call those who had been invited to the wedding feast, but they would not come.
4 Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
Again he sent other servants, saying, ‘Tell those who are invited, “Behold, I have prepared my dinner, my oxen and the fattened cattle have been slaughtered, and everything is ready. Come to the wedding feast.”’
5 Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
But they paid no attention and went away, one to his own field and another to his business.
6 og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
The rest seized his servants, mistreated them, and killed them.
7 Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
When the king heard about it, he was furious. So he sent his armies, who destroyed those murderers and burned down their city.
8 Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
Then he said to his servants, ‘The wedding feast is ready, but those who were invited were not worthy.
9 gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
Go therefore to where the roads exit the city and invite to the wedding feast anyone you find.’
10 Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
So the servants went out to the roads and gathered together all whom they found, both evil and good, and the wedding feast was filled with guests.
11 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
“But when the king came in to see the guests, he saw a man there who was not clothed with a wedding garment.
12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
So he said to him, ‘Friend, how did yoʋ get in here without a wedding garment?’ But the man was speechless.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
Then the king said to the servants, ‘Bind his feet and hands, take him away, and throw him into the outer darkness. In that place there will be weeping and gnashing of teeth.’
14 For mange er kalt, men få er utvalgt.
For many are called, but few are chosen.”
15 Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
Then the Pharisees went and took counsel as to how they might ensnare Jesus in what he said.
16 Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
They sent their disciples to him, along with the Herodians, who said to him, “Teacher, we know that yoʋ are true and teach the way of God in truth and defer to no one, for yoʋ do not show partiality.
17 Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
Tell us then, what do yoʋ think? Is it lawful to pay taxes to Caesar or not?”
18 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
But Jesus knew their evil intent and said, “Why are you testing me, you hypocrites?
19 Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
Show me the coin for the tax.” So they brought him a denarius.
20 Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
Then he said to them, “Whose image and inscription is this?”
21 De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
They said to him, “Caesar's.” So he said to them, “Then render to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's.”
22 Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
When they heard this, they were amazed. Then they left him and went away.
23 Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
On that day some Sadducees (who say there is no resurrection) came to Jesus and asked him,
24 Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
“Teacher, Moses said, ‘If a man dies without having children, his brother must marry the widow and raise up offspring for him.’
25 Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
Now there were seven brothers among us. The first married and died, and having no offspring, he left his wife to his brother.
26 Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
The same thing happened to the second and to the third, down to the seventh.
27 Men sist av alle døde kvinnen.
Last of all, the woman also died.
28 Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
In the resurrection, therefore, which of the seven will she be the wife of? For they all had her.”
29 Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
Jesus answered them, “You are in error because you know neither the Scriptures nor the power of God.
30 For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
For in the resurrection people neither marry nor are they given in marriage. Instead, they are like angels of God in heaven.
31 Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
But as for the resurrection of the dead, have you not read what God said to you:
32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
‘I am the God of Abraham, the God of Isaac, and the God of Jacob’? He is not the God of the dead, but of the living.”
33 Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
And when the crowds heard this, they were astonished at his teaching.
34 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
Now when the Pharisees heard that Jesus had silenced the Sadducees, they gathered together.
35 og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
And one of them, a lawyer, asked Jesus a question to test him:
36 Mester! hvilket bud er det største i loven?
“Teacher, which is the greatest commandment in the law?”
37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
Jesus said to him, “‘Yoʋ shall love the Lord yoʋr God with all yoʋr heart, with all yoʋr soul, and with all yoʋr mind.’
38 Dette er det største og første bud.
This is the most important and greatest commandment.
39 Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
And a second is like it: ‘Yoʋ shall love yoʋr neighbor as yoʋrself.’
40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.
All the Law and the Prophets hang on these two commandments.”
41 Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
While the Pharisees were gathered together, Jesus asked them,
42 Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
“What do you think about the Christ? Whose son is he?” They said to him, “David's.”
43 Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
He said to them, “How is it then that David, in the Spirit, calls him ‘Lord,’ saying,
44 Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
‘The Lord said to my Lord, “Sit at my right hand until I make yoʋr enemies a footstool for yoʋr feet”’?
45 Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
If David calls him ‘Lord,’ how is he his son?”
46 Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.
No one was able to say anything in reply, nor did anyone dare to ask him questions anymore from that day forward.
