Matteus 22
1 Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
And Jesus answered again by similitudes, and said:
2 Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
The kingdom of heaven is like to a royal person, who made a feast for his son.
3 Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
And he sent his servants to call those that had been invited, to the feast: and they would not come.
4 Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
And again he sent other servants, and said: Tell those invited, Behold, my entertainment is prepared, my oxen and my fatlings are slain, and every thing is prepared; come ye to the feast.
5 Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
But they showed contempt, and went away, one to his farm, and another to his merchandise;
6 og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
and the rest seized his servants, and abused them, and slew them.
7 Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
And when the king heard of it, he was angry; and he sent his military forces, and destroyed those murderers, and burned their city.
8 Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
Then said he to his servants, The feast is prepared, but they who were invited were unworthy.
9 gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
Go ye therefore to the terminations of the streets; and as many as ye find, bid to the feast.
10 Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
And those servants went out into the streets, and collected all they found, both bad and good; and the place of feasting was filled with guests.
11 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
And the king went in to see the guests: and he saw there a man who was not clad in the festal garments.
12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
And he said to him: My friend, how camest thou here without the festal robes? But he was silent.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
Then said the king to the servitors: Bind his hands and his feet, and cast him into the outer darkness: there will be weeping and gnashing of teeth.
14 For mange er kalt, men få er utvalgt.
For the called are many, and the chosen are few.
15 Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
Then went the Pharisees and took counsel, how they might ensnare him in discourse.
16 Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
And they sent to him their disciples, with domestics of Herod, and said to him: Teacher, we know that thou art veracious, and teachest the way of God with truth, regardless of man, for thou hast no respect of persons.
17 Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
Tell us, therefore, how doth it appear to thee: is it lawful to pay capitation money to Caesar, or not?
18 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
But Jesus knew their wickedness, and said: Why tempt ye me, ye hypocrites?
19 Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
Show me a denarius of the capitation money. And they brought to him a denarius.
20 Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
And Jesus said to them: Whose is this image and inscription?
21 De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
They say, Caesar's. He saith to them: Give then Caesar's things to Caesar, and God's things to God.
22 Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
And when they heard it they were surprised: and they left him, and went away.
23 Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
The same day came Sadducees, and said to him: There is no life of the dead. And they questioned him,
24 Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
and said to him: Teacher; Moses commanded us, that if a man should die childless, his brother must take his wife and raise up seed to his brother.
25 Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
Now there were with us seven brothers. The first took a wife, and deceased; and, as he had no children, he left his wife to his brother.
26 Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
In like manner also the second, and the third, and up to the whole seven.
27 Men sist av alle døde kvinnen.
And after them all, the woman also herself died.
28 Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
In the resurrection, therefore, to which of those seven will she be the wife? For they all had taken her?
29 Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
Jesus answered, and said to them: Ye do err, from not knowing the scriptures, nor the power of God.
30 For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
For in the resurrection of the dead, they do not take wives, nor are wives given to husbands; but they are as the angels of God in heaven.
31 Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
But as to the resurrection of the dead: have ye not read what was spoken to you by God, who said:
32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
I am the God of Abraham, the God of Isaac, the God of Jacob? Now he is not the God of the dead, but of the living.
33 Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
And when the multitude heard it they were astonished at his doctrine.
34 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
And when the Pharisees heard that he had put the Sadducees to silence, they assembled together;
35 og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
and one of them, who was expert in the law, to tempt him, inquired:
36 Mester! hvilket bud er det største i loven?
Teacher, which is the great command in the law?
37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
Jesus said to him: Thou shalt love the Lord thy God, with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy might, and with all thy mind.
38 Dette er det største og første bud.
This is the great and first command.
39 Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
And the second, which is like it, is, Thou shalt love thy neighbor as thyself.
40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.
On these two commands hang the law and the prophets.
41 Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
And while the Pharisees were assembled, Jesus questioned them,
42 Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
and said: What say ye respecting, the Messiah? Whose son is he? They say to him; The son of David.
43 Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
He saith to them: How then doth David, by the Spirit, call him Lord? for he said:
44 Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
The Lord said to my Lord, Seat thyself at my right hand, until I place thy enemies under thy feet.
45 Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
If David then call him Lord, how is he his son?
46 Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.
And no one was able to give him an answer? And from that day, no one dared to question him.
