Matteus 22
1 Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
Jesu mah lok pathim pacoengah nihcae khaeah patahhaih lok thuih pae let, anih mah,
2 Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
Van prae loe siangpahrang maeto mah a capa han sak pae ih zu raenghaih poih hoiah anghmong.
3 Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
Kaminawk zu paluemhaih poihkung ah angzoh o hanah a tamnanawk to patoeh moe, pacaesak, toe nihcae loe angzoh han koeh o ai.
4 Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
Anih mah kalah tamnanawk to patoeh let, pacae ih kaminawk khaeah, Khenah, duembuh to ka thongh coek boeh: maitaw taenawk hoi kathawk parai moinawk to ka boh moe, hmuennawk boih ka suek coek boeh: zu paluemhaih poihkung ah angzo oh, tiah a kawksak.
5 Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
Toe nihcae mah tiah doeh sah pae o ai, angmacae ih loklam bangah caeh o taak ving, kami maeto loe angmah ih lawk ah caeh, kalah kami maeto loe phoisa pakronghaih ahmuen ah caeh:
6 og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
kanghmat kaminawk mah anih ih tamnanawk to naeh o moe, nihcae to khet kamcuk ai ah pacaekthlaek o pacoengah, a hum pae o.
7 Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
Siangpahrang mah to tiah kaom hmuen to thaih naah, anih loe palungphui: anih mah angmah ih misatuh kaminawk to patoeh moe, kami hum kaminawk to hum pacoengah, nihcae ih avang doeh hmai hoiah thlaek pae.
8 Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
To pacoengah anih mah a tamnanawk khaeah, Zu paluemhaih poih loe sak coek boeh, toe ka pacae ih kamimawk loe buh raenghaih poihkung ah caeh han krah kami ah om o ai.
9 gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
To pongah lampui ah caeh oh loe, na hnuk o sarui kaminawk to zu paluemhaih poihkung ah pacae oh, tiah a naa.
10 Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
To pongah lampui ah a caeh o moe, kasae kahoih tih ai, a hnuk o sarui ih kaminawk boih to pakhueng o: to tiah zu paluemhaih poih loe angvinnawk hoiah koi.
11 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
Angvinnawk khet hanah siangpahrang a thungah angzoh naah, zu paluemhaih kahni angkhuk ai kami maeto a hnuk:
12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
anih khaeah, Ampui, thikhoe zu pluemhaih kahni angkhuk ai ah haeah nang zoh loe? tiah a naa. To naah anih loe lokthuih han tawn ai.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
Siangpahrang mah a tamnanawk khaeah, Hae kami ih khok ban to taoeng pae oh loe, qahhaih hoi haakaekhaih kaom, tasa bang ih khoving thungah va oh, tiah a naa.
14 For mange er kalt, men få er utvalgt.
Kawk ih kami loe paroe ai pop, toe qoih ih kami loe tamsi, tiah a naa.
15 Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
Farasinawk loe caeh o moe, anih mah thuih ih lok pongah kawbangmaw zaehaih hnuk thai han, tiah lok angdueng o.
16 Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
Nihcae mah angmacae hnukbang kaminawk hoi Herod ih kaminawk to Jesu khaeah patoeh o, nihcae mah, Patukkung, nang loe loktang lok to na thuih moe, Sithaw ih loklam to loktangta hoiah na patuk; nang loe mi kawbaktih koehhaih doeh na paroi ai, kaminawk ih mikhmai doeh na khen ai, tito ka panoek o.
17 Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
To pongah kawbangmaw na poek? Na thui ah, Caesar khaeah tamut paek hae hoih maw, hoih ai? tiah a naa o.
18 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
Toe Jesu mah nihcae ih kasae poekhaih to panoek pae naah, nangcae angsah thaih kaminawk, tikhoe kai nang tanoek o loe?
19 Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
Tamut phoisa to na patuek oh, tiah a naa. To pongah nihcae mah phoisa dip maeto anih khaeah sin pae o.
20 Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
Anih mah nihcae khaeah, Mi ih krang hoi mi ih ahmin maw haeah tarik o? tiah a naa.
21 De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
Nihcae mah anih khaeah, Caesar ih, tiah a naa o. Anih mah nihcae khaeah, Caesar ih hmuennawk to Caesar khaeah paek oh loe, Sithaw ih hmuennawk to Sithaw khaeah paek oh, tiah a naa.
22 Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
Nihcae mah hae loknawk thaih o naah, dawnrai o moe, anih to caeh o taak.
23 Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
To na niah kadueh kami angthawk lethaih om ai, tiah kathui, Sadusinawk loe anih khaeah angzoh o moe,
24 Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
patukkung, kami maeto loe caa sah ai ah, duek ving, to naah amnawk mah anih ih zu to la ueloe, amya hanah caa sah pae tih, tiah Mosi mah thuih.
25 Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
Vaihi kaicae khaeah nawkamya sarihto katawn kami to oh: kacoeh koek loe zu a lak, toe caa sah ai ah, a duek ving, to pongah a zu to amnawk mah hamh:
26 Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
to tiah vai hnetto haih, vai thumto haih hoi vai sarih karoek to oh.
27 Men sist av alle døde kvinnen.
Hnukkhuem koek ah loe nongpata doeh duek.
28 Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
To nongpata to nihcae boih mah zu o haih pongah, angthawk lethaih niah loe sarihto thungah mi ih zu ah maw om tih? tiah lok a dueng o.
29 Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
Jesu mah nihcae khaeah, Cabu thung ih loknawk hoi Sithaw thacakhaih na panoek o ai pongah, na poek o pazae boeh.
30 For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
Angthawk lethaih niah loe imthong krakhaih hoi zu lakhaih to om mak ai boeh, van prae ah kaom Sithaw ih van kaminawk baktiah ni oh o boeh.
31 Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
Kadueh kaminawk angthawk lethaih kawng pongah, Sithaw mah ang thuih o ih lok to na kroek o vai ai maw? Sithaw mah,
32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
Kai loe Abraham ih Sithaw, Isak ih Sithaw, Jakob ih Sithaw ah ka oh, tiah thuih. Sithaw loe kadueh kaminawk ih Sithaw na ai, kahing kaminawk ih Sithaw ah ka oh, tiah thuih, tiah a naa.
33 Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
Paroeai kaminawk mah hae lok thaih o naah, anih ih patukhaih nuiah dawnrai o.
34 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
Jesu mah Sadusinawk angamsak duem boeh, tito Farasinawk mah thaih o naah, nihcae loe nawnto angcuu o.
35 og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
Nihcae thung ih daan kop kami maeto mah, anih to tanoek hanah lokdueng,
36 Mester! hvilket bud er det største i loven?
patukkung, daan thungah kawbaktih kaalok maw kalen koek? tiah a naa.
37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
Jesu mah anih khaeah, Angraeng na Sithaw to palungthin boih, hinghaih boih, poekhaih boih hoiah palung ah.
38 Dette er det største og første bud.
Hae loe hmaloe koek hoi kalen koek kaalok ah oh.
39 Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
Hnetto haih loe hae tiah oh, Na imtaeng kaminawk to nangmah ih takpum baktih toengah palung ah, tiah thuih ih lok hae ni.
40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.
Kaalok hoi tahmaanawk mah thuih ih loknawk loe hae kaalok hnetto thungah akrum boih boeh, tiah a naa.
41 Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
Farasinawk nawnto amkhueng o naah, Jesu mah nihcae khaeah,
42 Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
Kri loe kawbangmaw na poek o? Anih loe mi ih capa maw? tiah lokdueng. Nihcae mah anih khaeah, David ih capa, tiah a naa o.
43 Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
Anih mah nihcae khaeah, to tih nahaeloe kawbangah maw David mah Muithla ah Anih to Angraeng, tiah kawk loe? Anih mah loe,
44 Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
Angraeng mah ka Angraeng khaeah, Na misanawk na khok tlim ah ka suem ai karoek to, ka bantang bangah anghnu ah, tiah thuih ih to oh bae.
45 Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
David mah anih to Angraeng, tiah kawk nahaeloe, kawbangah maw Anih loe capa ah oh lat loe? tiah a naa.
46 Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.
Mi mah doeh a dueng ih lok to pathim o thai ai, to na ni hoi kamtong mi mah doeh anih khaeah lokdueng o ai boeh.
