Matteus 21
1 Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:
Yesu na wafundwa wakuwi pawaweriti pakwegera na Yerusalemu na kusoka Betifagi kulugongu lwa Mizeyituni, kawatumiti wantumintumi wakuwi wawili,
2 Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!
pakawagambira, “Mgendi mpaka kushijiji sha palongolu penu na hamumwoni punda na mwana gwakuwi wawatawa. Muwayopoli na munjegeri.
3 Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.
Handa muntu yoseri pakatakula shoseri, mumgambiri, ‘Mtuwa kawafira kawatenderi na shakapanu hawawalekeri.’”
4 Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:
Shitwatira ashi shitendikiti su galii gagatakulitwi na mbuyi gwa Mlungu gatendeki,
5 Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.
“Mlugambiri lushi lwa Sayuni, Guloli, Mfalumi gwaku kankwiza kwa gwenga! Ndo mpoli na kakwena panani pa punda, Na ndama, mwana gwa punda.”
6 Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;
Su wafundwa wakuwi wagenda na watenda ntambu Yesu yakawalagaliriti,
7 de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.
wamjega punda ulii na ndama gwakuwi, wayazilira nguwu zyawu panani pa punda na Yesu kakwena kalivaga pampindi pakuwi.
8 Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,
Lipinga lya wantu wayarika nguwu zawu munjira, na wantu wamonga wadumula maputira ga mitera na waiyalika panjira.
9 og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!
Lipinga lya wantu wamlongoleriti Yesu na wamonga wamfatiti kumbeli pawabotanga, “Kakwiswi Mwana gwa Dawudi! Mlungu kamtekeleri yakiza mulitawu lya Mtuwa! Kakwiswi Mlungu!”
10 Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?
Yesu pakaweriti kankwingira Yerusalemu, lushi loseri luweriti na shelekusheleku. Wantu wakosiyiti, “Hashi, ayu ndo gaa?”
11 Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
Lipinga lya wantu liwankula, “Ayu ndo Yesu mbuyi gwa Mlungu, kalawa Nazareti isi ya Galilaya.”
12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
Yesu kagenda kwingira Mnumba nkulu ya Mlungu, kawawinga kunja wantu woseri yawaweriti wankuwuza na kuhemera vintu palii. Kazigalambuziya meza zawaweriti wankuvunjira mpiya na vigoda vya wantu yawaweriti wankuwuza wang'unda,
13 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.
na kawagambira, “Galembwa Mumalembu Mananagala kuwera Mlungu kalonga, ‘Numba nkulu yaneni hayishemwi numba ya sala.’ Kumbiti mwenga muyitenda mpanga ya wapoka!”
14 Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.
Wanalwisi na yawalewelekiti wamgendiriti Yesu Kunumba nkulu ya Mlungu na yomberi kawaponiziya.
15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:
Su, watambika wakulu na wafunda wa Malagaliru wakalaliti pawawoniti vitwatira vya kulikangasha vyakatenditi na wana pawaweriti wankubotanga Mnumba nkulu ya Mlungu pawalonga, “Kakwiswi Mwana gwa Dawudi!”
16 Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?
Su womberi wamkosiya Yesu, “Hashi, gupikinira ntambu yawalonga?” Yesu kawankula, “Yina mpikanira. Hashi, hamwebetuli Malembu aga? ‘Guwafunditi wana na wana wanonu ntambu ya kukukwisa.’”
17 Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.
Su, Yesu kawaleka na kagenda kunja kwa lushi na kagenda Betaniya na kalikaliti kulaa pashiru poseri.
18 Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,
Yesu pakaweriti kankuwuya mlushi mandawira putiputi, kaweriti na njala.
19 og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet. (aiōn g165)
Kaguwona mkuyu pampeku pa njira na kagugendera, kumbiti guweriti gwahera bwajubwaju loseri ira gwana mihamba hera. Su kagugambira mtera, “Hapeni guleri kayi mabwajubwaju!” Palaa palii mkuyu gulii guyuma. (aiōn g165)
20 Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?
Wafundwa pawaguwoniti na walikangasha, pawalonga, “Iwera hashi mkuyu agu guyuma kanongola?”
21 Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;
Yesu kawankula, “Nakaka nuwagambirani, handa pamuwera na njimiru pota na lyoga, hamuwezi kutenda ntambu yantenditi kwa mkuyu agu na kwa hangu ndiri hera kumbiti ata hamuwezi kulugambira lugongu, ‘Gutupuki gukalidibiziyi gumweni mulitanda,’ na hayitendeki.
22 og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.
Handa pamwajimira, hampananwi shoseri shamluwa kwa Mlungu.”
23 Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?
Yesu kingiriti Mnumba nkulu ya Mlungu na kaweriti kankufunda. Watambika wakulu na wazewi wamwiziriti Yesu na kumkosiya, “Hashi, gutenda vitwatira avi kwa uwezu wa gaa? Hashi, ndo gaa yakakupanana uwezu awu?”
24 Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Yesu kawankula, “Naneni hanuwakosiyi likosiwu limu na pamunankula, su naneni hanuwagambirani ntenda vitwatira avi kwa uwezu wa gaa.
25 Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?
Nuwakosiya, ‘Hashi, uwezu wa Yohani Mbatiza ulawiti kwagaa? Hashi, ulawiti kumpindi ama kwa wantu?’” Kumbiti wanjiti kulitakuziyana weni, “Hatulongi ashi? Handa patutakula, ‘Ulawiti kwa Mlungu,’ yomberi hakatukosiyi, ‘Su, iwera hashi mumjimiriti ndiri Yohani?’
26 Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.
Kumbiti patulonga, ‘Ulawiti kwa wantu,’ tutira lipinga lya wantu toziya wantu woseri wavimana kuwera Yohani kaweriti mbuyi gwa Mlungu.”
27 De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Su, wamwankula Yesu, “Tuvimana ndiri.” Yesu kawagambira, “Naneni viraa hapeni nuwagambiri ntenda vitwatira avi kwa uwezu wa gaa.
28 Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!
“Vinu mwenga mulihola ashashi kwa shitwatira ashi? Kuweriti muntu yumu yakaweriti na wana wakuwi wawili. Yomberi kamgendiriti mkulu yumu na kulonga, ‘Mwana gwangu, leru gugendi gwakatendi lihengu mulirambu lya mizyabibu.’
29 Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.
Yomberi kamwankula, ‘Hapeni ng'endi,’ kumbiti shakapanu kagenda kutenda lihengu.
30 Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.
Shakapanu tati ulii kamgendera mwana gwakuwi yumonga kamgambiriti ntambu ilii. Yomberi kamwankula, ‘Yina tati hang'endi,’ kumbiti kagenditi ndiri.
31 Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.
Hashi, pa wawili awa gaa yakatenditi gakafiriti tati gwakuwi?” Womberi wamwankula, “Uliya mwana gwa kwanja.” Su, Yesu kawagambira, “Nuwagambirani nakaka, watola kodi na wandiyandiya hawawalonguleri kugenda kwingira Muufalumi wa Mlungu.
32 For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.
Toziya Yohani Mbatiza kiziti kwa mwenga kawalanguziya njira ya kulikala ya kumfiriziya Mlungu na mwenga mumjimira ndiri, kumbiti watola kodi na wandiyandiya wamjimiriti. Ata pamwoniti goseri aga, mwenga mlekiti ndiri vidoda vyamtenda na kumjimira yomberi.”
33 Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
Yesu kalonga, “Mpikaniri mfanu gumonga. Kuweriti na muntu yakaweriti na lirambu, ndo mweni yakalimiti mizyabibu, katindiziya lipamanda na kabawa linegu lya kukamira zyabibu na kanyawiti liringu lya kulolelera. Shakapanu lirambu lya mizyabibu lilii kaliyazimira kwa walimaji, mweni kagenda mwanja gwa kutali.
34 Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;
Shipindi sha kubenanga pashisokiti, kawatumiti wantumintumi wakuwi kwa walimaji walii, su watoli semu yakuwi yawabeniti.
35 og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.
Walimaji walii wawakamula wantumintumi wakuwi, yumu wamkomanga, yumonga wamlaga na yumonga wamlaga kwa kumgumanga mabuwi.
36 Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.
Muntu ulii kawatuma kayi wantumintumi wamonga wavuwa, kuliku wa kwanja, walimaji walii watenda ntambu ira ilii.
37 Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.
Upeleru kamtuma mwana gwakuwi kugenda kwa womberi pakalihola, ‘Nakaka hawampikiniri mwana gwangu.’
38 Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!
Kumbiti walimaji walii pawamwoniti mwana gwakuwi, walitakuziyana weni kwa weni, ‘Ayu ndo muhala gwakuwi. Mwizi tumlagi na uhala wakuwi hauweri watwenga!’
39 Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.
Su, wambata na wamlaviya kunja kulirambu lilii lya mizyabibu na wamlaga.”
40 Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?
Yesu kawakosiya, “Vinu, mweni kana lirambu lya mizyabibu pakiza, hakawatendi hashi walimaji walii?”
41 De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.
Womberi wamwakula, “Hakawalagi woseri yawatenditi vidoda na lirambu lilii hakawapanani walimaji wamonga, ndo weni hawamupanani semu yakuwi yawavibena kwa shipindi sha kubenanga.”
42 Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
Yesu kawagambira, “Hashi, hamwebetuli shawalembiti Mumalembu Managala? ‘Libuwi lyawalilemiti wanyawa numba, vinu liwera libuwi lyaliwera na mana nentu kuliku mabuwi goseri. Mtuwa ndo yakatenditi shitwatira ashi, shitwatira sha kulikangasha nentu kwa twenga!’”
43 Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.
Yesu kongera kutakula, “Su nuwagambirani, Ufalumi wa Mlungu hawawawusiyi kwa mwenga na kuwapanani wantu yawalera mabwajubwaju gaherepa.
44 Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
Yoseri yakaguwa pa libuwi ali hakamegeki vipandi vipandi na libuwi palimguwira muntu yoseri, halimupekesi.”
45 Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.
Watambika wakulu na Mafalisayu pawapikaniriti mifanu ya Yesu na wavimaniti kuwera yomberi kaweriti kankuwalonga weni.
46 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.
Su wajeriti kusakula ntambu ya kumkamula Yesu. Kumbiti womberi watiriti lipinga lya wantu lyawamaniti kuwera Yesu ndo mbuyi gwa Mlungu.
