Matteus 21
1 Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:
Jitia Jisu aru tai laga chela khan Jerusalem te punchise aru Bethphage te ahise, Oliv Pahar te, titia Jisu duita chela ke pathaise,
2 Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!
taikhan ke eneka koi kene, “Tumikhan laga usorte thaka bosti te jabi, aru tumikhan loge-loge ekta gadha aru tai laga puwali ke bandi kene thaka dikhibo. Taikhan ke khuli kene Ami logote anibi.
3 Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.
Jodi kunba manu etu nimite kiba hudise koile, eneka koi dibi, ‘Probhu pora lagi ase,’ aru utu manu pora apnikhan ke eku bhi nakobo.”
4 Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:
Aru juntu kotha bhabobadi khan pora Isor kotha koi disele, eitu khan purah hoise. Tai eneka koise,
5 Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.
“Zion laga chukri khan ke koi dibi, ‘Sabi, tumi laga Raja tumi logote ahi ase, Nomro hoi kene gadha uporte- Ekta jawan gadha laga puwali uporte.”’
6 Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;
Etu pichete chela khan jaise aru jineka Jisu pora koise, thik eneka he korise.
7 de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.
Taikhan gadha aru tai laga puwali ke loi kene anise aru taikhan laga uporte chador urai dise, aru Jisu taikhan uporte bohise.
8 Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,
Jerusalem te jai thaka somoite, bisi manu khan nijor laga bahar kapra bichai dise, aru kunba khan to ghas laga pata kati kene rasta pura te bichai dise.
9 og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!
Etu pichete Jisu laga age te aru pichete jai thaka manu khan hala korise, eneka koi kene, “Hosanna David laga Putro ke! Asis te ase jun Probhu laga naam loi kene ahi ase! Hosanna sob pora uporte!”
10 Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?
Jitia Jisu Jerusalem te ahise, pura sheher Taike dikhi kene asurit hoise aru taikhan majote eneka koise, “Etu kun ase?”
11 Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
Aru manu khan jowab dise, “Etu Jisu ase Galilee laga Nazareth te thaka ekjon bhabobadi.”
12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
Etu pichete Jisu Jerusalem laga mondoli te jaise. Tai ta te saman bikiri kora aru kini thaka khan sobke khedai dise, aru poisa bodli kora khan laga mez ulta kori dise aru chiriya bikiri kora manu khan ke bahar te khedai dise.
13 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.
Jisu taikhan ke koise, “Isor kotha te eneka likhi kene ase, ‘Moi laga ghor to Prathana laga ghor koi kene matibo,’ kintu tumikhan etu ke chor laga ghor bonai dise.”
14 Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.
Etu pichete suku andha aru theng lengra khan Jisu logote girja te jaise, aru Tai taikhan ke bhal kori dise.
15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:
Kintu jitia mukhyo purohit aru niyom likha manu khan Jisu laga asurit kaam khan kora, aru bacha khan mondoli bhitor te, “Hosanna David laga Putro ke,” koi kene hala kora hunise, taikhan bisi ghusa hoise.
16 Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?
Taikhan Jisu ke koise, “Taikhan ki koi ase Apuni huni ase na nai?” Jisu taikhan koise, “Hoi! Kintu tumikhan kitia bhi Isor kotha te purah nai naki, ‘Chutu bacha khan laga mukh pora prosansa kori bole Apuni sikhai dise’?”
17 Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.
Etu pichete Jisu taikhan ke chari kene Bethany nogor te jaise aru etu rati ta te ghumai se.
18 Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,
Phojurte jitia Jisu Jerusalem sheher te wapas jaise, Tai bhuk lagi jaise.
19 og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet. (aiōn g165)
Rasta kinar te ekta dimoru ghas dikhise, Tai ghas usorte jaise aru khali pata khan he dikhise. Tai etu ghas ke koise, “Aji pora tumi laga ghas te kitia bhi phol nadhuribi,” aru loge-loge etu ghas sukhi jaise. (aiōn g165)
20 Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?
Jitia Tai laga chela khan etu dikhise, taikhan asurit lagi kene taikhan majote hudi thakise, “Kineka kori kene etu ghas phat sukhi jaise?”
21 Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;
Jisu taikhan ke jowab dikene koise, “Moi hosa pora koi ase, jodi tumikhan duita mon nohoi kene biswas thakile, khali etu ghas ke kora nisena he nohoi kintu tumikhan ekta pahar ke bhi kobole paribo, ‘Uthi bhi aru samundar te ghusi bhi, aru eneka he hobo.
22 og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.
Jodi tumi biswas kore, tumi prathana te ki mangibo etu pai jabo.”
23 Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?
Jitia Jisu girja ghor te ahi kene sikhai thakise, mukhyo purohit aru girja laga bura manu khan Tai usorte ahise, eneka koi kene, “Ki hisab pora apuni eneka kori ase, aru kun pora apuni ke adhikar dise?”
24 Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Jisu taikhan ke jowab dikene koise, “Moi bhi tumikhan ke ekta kotha hudibo. Jodi tumikhan etu laga jowab dise koile, Ami bhi tumikhan laga jowab dibo.
25 Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?
John pora manu khan ke baptizma diya to kun laga adhikar pora dise? Sorgo pora na manu khan pora?” Taikhan nijor majote eneka kotha koise, “Jodi amikhan ‘Sorgo pora’ koile, Tai amikhan ke kobo, ‘To kele tumikhan taike biswas kora nai?’
26 Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.
Kintu jodi amikhan ‘manu khan pora’ koise koile, etu manu khan pora amikhan ke biya pabo, kele koile taikhan sob John ke ekjon bhabobadi ase koi kene mane.”
27 De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Etu pichete taikhan Jisu ke jowab dikene koise, “Amikhan najane.” Jisu bhi taikhan ke koise, “Ami bhi tumikhan ke Ami kun laga adhikar pora kori ase etu nakobo.
28 Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!
Kintu tumikhan ki bhabe? Ekjon manu laga duita chokra thakise. Tai poila dangor chokra ke koise, ‘Putro, aji jai kene angur laga kheti te kaam koribi.’
29 Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.
Tai laga chokra pora jowab dikene koise, ‘Moi nakoribo,’ kintu olop somoi pichete tai jai kene kaam korise.
30 Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.
Etu pichete tai laga dusra chokra ke bhi tineka koise. Kintu tai jowab dikene koise, ‘Moi jabo, malik,’ kintu tai janai.
31 Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.
Duijon chokra majote kun pora baba laga itcha korise?” Taikhan koise, “Poila chokra pora.” Jisu taikhan ke koise, “Hosa pora Moi koi ase, tumikhan pora bhi poisa utha manu aru bebichari kora khan he poila Isor laga rajyote ghusi bo.
32 For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.
Kele koile John to tumikhan logote dharmikta pora ahise, kintu tumikhan taike biswas kora nai. Kintu poisa utha manu khan aru bebichar kora khan he taike biswas korise. Kintu tumikhan, etu dikhikena bhi, tumikhan mon ghura nai aru taike biswas kora nai.
33 Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
Huni lobi aru dusra dristanto ke. Ta te ekjon manu thakise, ekjon mati malik. Tai angur laga kheti korise, tai bera lagai dise, aru angur ros chipai kene ulabole laga gadda khundi se, aru kheti ke sabole nimite untcha chang ghor bonaise, aru dusra manu khan angur laga kheti koribo nimite bhara dise. Etu pichete tai dusra desh te jai jaise.
34 Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;
Jitia angur kati bole somoi ahise, tai kunba nokorkhan ke pathai kene kheti kora khan ke tai laga kheti laga angur mangi bole pathai.
35 og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.
Kintu jitia utu kheti kora khan nokorkhan ke lok paise, taikhan ekjon nokor ke marise, aru ekjon ke morai dise, aru ekjon ke pathor marikena morai dise.
36 Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.
Arubi, malik pora dusra nokorkhan ke pathaise, poila patha pora bhi bisi pathai, kintu kheti kora manu khan utu nokorkhan poila te kora nisena etu nokorkhan ke bhi kore.
37 Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.
Etu pichete, utu malik tai nijor laga chokra ke pathai, eneka koi kene, ‘Taikhan Moi laga chokra ke sonman koribo.’
38 Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!
Kintu jitia kheti kora manu khan tai laga chokra ke dikhise, kheti kora khan nijor majote koi, ‘Malik hobole thaka to etu ase. Ahibi, amikhan taike morai dibo aru tai laga sompoti laga malik hoi jabo.’
39 Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.
Eneka hoi kene taikhan pora taike dhori loise, aru angur laga kheti te loi kene morai de.
40 Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?
Etiya, jitia utu kheti laga malik ahe, Tai pora utu kheti kora manu khan ke ki koribo?”
41 De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.
Taikhan Jisu ke koise, “Tai utu manu khan ke biya pora khotom kori dibo, aru kheti to dusra khan ke kheti kori bole di dibo, aru taikhan pora Taike kheti kata somoite taikhan laga kheti te ula bostu ani dibo.”
42 Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
Jisu taikhan ke koise, “Tumikhan kitia bhi Isor kotha pura nai, ‘Ekta pathor junke ghor bona manu pora phelai diye, Etu pathor he sob ghor laga asol pathor hoijai. Etu to Isor pora he ase, Aru etu to amikhan laga suku te ekdom bhal ase?’
43 Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.
Etu karone Ami tumikhan ke koi ase, tumikhan logot pora Isor laga rajyo to loijabo aru utu desh ke di dibo jun bhal phol dhure.
44 Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
Jun khan etu pathor uporte giri bo tai bhangi kene mihin hoi jabo. Kintu jun manu uporte etu giri bo, taike chipai dibo.”
45 Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.
Jitia mukhyo purohit aru Pharisee khan Tai laga dristanto hunise, taikhan bujhi jaise Tai taikhan laga kotha kori ase koi kene.
46 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.
Taikhan Jisu ke dhori bole bisari thakise, kintu taikhan manu khan ke bhoi khai thakise, kele koile manu khan Jisu ke ekjon bhabobadi ase koi kene mani thakise.
