Matteus 21
1 Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:
And, when they drew near unto Jerusalem, and came unto Bethphage, unto the Mount of Olives, then, Jesus sent forth two disciples;
2 Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!
saying unto them—Be going into the village that is over against you, and, straightway, ye shall find an ass, bound, and a colt with her, —loose them, and lead them unto me.
3 Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.
And, if anyone, unto you, say aught, ye shall say—Their Lord, hath, need, —and, straightway, he will send them.
4 Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:
But, this, hath come to pass, that it might be fulfilled, which was spoken through the prophet, saying:
5 Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.
Tell ye the daughter of Zion, Lo! thy King, is coming unto thee, meek and mounted upon an ass, and upon a colt the foal of a toiling ass.
6 Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;
And the disciples, went, and did as Jesus directed them;
7 de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.
and led the ass and the colt, and laid upon them their garments, and he took his seat upon them.
8 Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,
And, the chief multitude, spread their own mantles in the way, and, others, were cutting off young branches from the trees, and spreading them in the way;
9 og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!
and the multitudes, they who were going before him and they who were following after, were crying aloud, saying—Hosanna! to the Son of David, Blessed is he that is coming in the name of the Lord, Hosanna in the highest.
10 Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?
And, when he entered into Jerusalem, all the city was startled, saying—Who is this?
11 Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
And, the multitudes, were saying—This, is the prophet Jesus, —He from Nazareth of Galilee.
12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
And Jesus entered into the temple, and cast out all who were selling and buying in the temple, —and, the tables of the money-changers, he overthrew, and the seats of them who were selling doves;
13 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.
and saith unto them—It is written, My house, a house of prayer, shall be called; but, ye, are making it, A den of robbers!
14 Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.
And there came unto him blind and lame, in the temple, and he cured them.
15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:
But the Chief-priests and the Scribes, seeing, the marvels that he wrought, and the boys who were crying aloud in the temple, and saying, Hosanna to the Son of David! were greatly displeased;
16 Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?
and said unto him—Hearest thou what these are saying? And, Jesus, saith unto them—Yea: Have ye never read, Out of the mouth of babes and sucklings, hast thou prepared praise?
17 Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.
And, leaving them behind, he went forth outside the city into Bethany, and spent the night there.
18 Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,
And, early, returning into the city, he hungered;
19 og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet. (aiōn g165)
and, seeing one fig-tree by the way, he came up to it, and nothing, found he thereon, save leaves only, —and he saith unto it—No more, from thee, let fruit spring forth, unto times age-abiding, —and the fig-tree, instantly withered away. (aiōn g165)
20 Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?
And the disciples, seeing it, marvelled, saying—How instantly, did the fig-tree wither away.
21 Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;
And Jesus, answering, said unto them—Verily, I say unto you, If ye have faith, and do not doubt, not only, this of the fig-tree, shall ye do, —but, even if, unto this mountain, ye shall say, Be lifted up, and be cast into the sea, it shall be done.
22 og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.
And, all things whatsoever ye shall ask in prayer, believing, ye shall receive.
23 Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?
And, when he, entered, the temple, the Chief-priests and the Elders of the people, came unto him as he was teaching, saying, By what authority, these things, art thou doing? and, who, to thee, gave, this authority?
24 Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
And, making answer, Jesus said unto them—I also, will ask, you, one thing, —which if ye tell me, I also, will tell, you, by what authority, these things, I am doing: —
25 Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?
The immersion by John, whence was it? Of heaven, or of men? But, they, began to deliberate among themselves, saying—If we say, Of heaven; He will say unto us, Wherefore then did ye not believe him?
26 Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.
But, if we say, Of men, we fear the multitude, for, all, as a prophet, are holding John.
27 De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
And, making answer to Jesus, they said—We know not. He also, said unto them—Neither do, I, tell, you, by what authority, these things, I am doing.
28 Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!
But how, to you, doth it seem? A man, had two sons: coming unto the first, he said, Son! go thy way, to-day, be working in the vineyard.
29 Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.
And, he, answering, said, I, sir! and went not;
30 Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.
And, coming unto the second, he spake, in like manner, —and, he, answering, said, I will not: afterwards, smitten with regret, he went.
31 Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.
Which of the two, did the will of the father? They say, The latter. Jesus saith unto them—Verily, I say unto you, the tax-collectors and the harlots, are going before you, into the kingdom of God;
32 For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.
For John came unto you, in a way of righteousness, and ye believed him not, —but, the tax-collectors and the harlots, believed him; and, ye, seeing it, were not even smitten with regret, afterwards, so as to believe him.
33 Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
Another parable, hear ye: —A man there was, a householder, who planted a vineyard, and, a wall around it, placed, and digged in it a wine-vat, and built a tower, and let it out to husbandmen, —and left home.
34 Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;
And, when the season of fruits drew near, He sent forth his servants unto the husbandmen to receive his fruits.
35 og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.
And the husbandmen, taking his servants, one, indeed, they beat, and, another, slew, —and, another, stoned.
36 Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.
Again, sent he forth other servants, more than the first, and they did unto them, likewise.
37 Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.
Afterwards, however, he sent forth unto them his son, saying, —They will pay deference unto my son!
38 Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!
But, the husbandmen, seeing the son, said among themselves, —This, is, the heir: Come on! Let us slay him, and have his inheritance.
39 Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.
And, taking him, they cast him forth outside the vineyard, —and slew him.
40 Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?
When therefore the master of the vineyard shall come, what will he do unto those husbandmen?
41 De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.
They say unto him—Miserable men! Miserably, will he destroy them; and will let out, the vineyard, to other husbandmen, who will render unto him the fruits in their seasons.
42 Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
Jesus saith unto them—Have ye, never, read in the Scriptures, A stone which the builders rejected, the same, hath become, head of the corner: From the Lord, hath this come to pass, and is marvellous in our eyes.
43 Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.
Wherefore I say unto you, The kingdom of God, will be taken away from you, and given to a nation bringing forth the fruits thereof:
44 Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
[And, he that falleth on this stone, will be sorely bruised; but, on whomsoever it may fall, it will utterly destroy him.]
45 Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.
And the Chief-priests and the Pharisees, hearing his parables, took note, that, concerning them, he was speaking.
46 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.
And, seeking to secure him, they feared the multitudes; since, for a prophet, were they holding him.
