Matteus 21
1 Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:
As they approached Jerusalem and came to Bethphage on the Mount of Olives, Jesus sent out two disciples,
2 Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!
saying to them, “Go into the village ahead of you, and at once you will find a donkey tied there, with her colt beside her. Untie them and bring them to Me.
3 Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.
If anyone questions you, tell him that the Lord needs them, and he will send them right away.”
4 Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:
This took place to fulfill what was spoken through the prophet:
5 Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.
“Say to the Daughter of Zion, ‘See, your King comes to you, gentle and riding on a donkey, on a colt, the foal of a donkey.’”
6 Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;
So the disciples went and did as Jesus had directed them.
7 de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.
They brought the donkey and the colt and laid their cloaks on them, and Jesus sat on them.
8 Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,
A massive crowd spread their cloaks on the road, while others cut branches from the trees and spread them on the road.
9 og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!
The crowds that went ahead of Him and those that followed were shouting: “Hosanna to the Son of David!” “Blessed is He who comes in the name of the Lord!” “Hosanna in the highest!”
10 Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?
When Jesus had entered Jerusalem, the whole city was stirred and asked, “Who is this?”
11 Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
The crowds replied, “This is Jesus, the prophet from Nazareth in Galilee.”
12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
Then Jesus entered the temple courts and drove out all who were buying and selling there. He overturned the tables of the money changers and the seats of those selling doves.
13 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.
And He declared to them, “It is written: ‘My house will be called a house of prayer.’ But you are making it ‘a den of robbers.’”
14 Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.
The blind and the lame came to Him at the temple, and He healed them.
15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:
But the chief priests and scribes were indignant when they saw the wonders He performed and the children shouting in the temple courts, “Hosanna to the Son of David!”
16 Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?
“Do you hear what these children are saying?” they asked. “Yes,” Jesus answered. “Have you never read: ‘From the mouths of children and infants You have ordained praise’?”
17 Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.
Then He left them and went out of the city to Bethany, where He spent the night.
18 Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,
In the morning, as Jesus was returning to the city, He was hungry.
19 og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet. (aiōn g165)
Seeing a fig tree by the road, He went up to it but found nothing on it except leaves. “May you never bear fruit again!” He said. And immediately the tree withered. (aiōn g165)
20 Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?
When the disciples saw this, they marveled and asked, “How did the fig tree wither so quickly?”
21 Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;
“Truly I tell you,” Jesus replied, “if you have faith and do not doubt, not only will you do what was done to the fig tree, but even if you say to this mountain, ‘Be lifted up and thrown into the sea,’ it will happen.
22 og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.
If you believe, you will receive whatever you ask for in prayer.”
23 Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?
When Jesus returned to the temple courts and began to teach, the chief priests and elders of the people came up to Him. “By what authority are You doing these things?” they asked. “And who gave You this authority?”
24 Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
“I will also ask you one question,” Jesus replied, “and if you answer Me, I will tell you by what authority I am doing these things.
25 Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?
What was the source of John’s baptism? Was it from heaven or from men?” They deliberated among themselves and said, “If we say, ‘From heaven,’ He will ask, ‘Why then did you not believe him?’
26 Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.
But if we say, ‘From men,’ we are afraid of the people, for they all regard John as a prophet.”
27 De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
So they answered, “We do not know.” And Jesus replied, “Neither will I tell you by what authority I am doing these things.
28 Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!
But what do you think? There was a man who had two sons. He went to the first one and said, ‘Son, go and work today in the vineyard.’
29 Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.
‘I will not,’ he replied. But later he changed his mind and went.
30 Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.
Then the man went to the second son and told him the same thing. ‘I will, sir,’ he said. But he did not go.
31 Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.
Which of the two did the will of his father?” “The first,” they answered. Jesus said to them, “Truly I tell you, the tax collectors and prostitutes are entering the kingdom of God before you.
32 For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.
For John came to you in a righteous way and you did not believe him, but the tax collectors and prostitutes did. And even after you saw this, you did not repent and believe him.
33 Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
Listen to another parable: There was a landowner who planted a vineyard. He put a wall around it, dug a winepress in it, and built a tower. Then he rented it out to some tenants and went away on a journey.
34 Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;
When the harvest time drew near, he sent his servants to the tenants to collect his share of the fruit.
35 og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.
But the tenants seized his servants. They beat one, killed another, and stoned a third.
36 Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.
Again, he sent other servants, more than the first group. But the tenants did the same to them.
37 Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.
Finally, he sent his son to them. ‘They will respect my son,’ he said.
38 Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!
But when the tenants saw the son, they said to one another, ‘This is the heir. Come, let us kill him and take his inheritance.’
39 Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.
So they seized him and threw him out of the vineyard and killed him.
40 Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?
Therefore, when the owner of the vineyard returns, what will he do to those tenants?”
41 De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.
“He will bring those wretches to a wretched end,” they replied, “and will rent out the vineyard to other tenants who will give him his share of the fruit at harvest time.”
42 Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
Jesus said to them, “Have you never read in the Scriptures: ‘The stone the builders rejected has become the cornerstone. This is from the Lord, and it is marvelous in our eyes’?
43 Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.
Therefore I tell you that the kingdom of God will be taken away from you and given to a people who will produce its fruit.
44 Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
He who falls on this stone will be broken to pieces, but he on whom it falls will be crushed.”
45 Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.
When the chief priests and Pharisees heard His parables, they knew that Jesus was speaking about them.
46 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.
Although they wanted to arrest Him, they were afraid of the crowds, because the people regarded Him as a prophet.
