Matteus 21
1 Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:
Yesu amola Ea ado ba: su dunu, ilia da Yelusaleme moilai bai bagadega doaga: musa: asili, Bedefage moilaiga doaga: i (Bedefage da Olife agolo soge ganodini galu). Yesu da Ea fa: no bobogesu dunu aduna, amo moilaiga asunasi.
2 Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!
E amane sia: i, “Moilaiga doaga: sea, ali da dougi amola ea mano gidi bagelesi dialebe ba: mu. Elea bagei fadegale, Nama oule misa.
3 Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.
Eno dunu da alia logo hedofamusa: gagabole sia: sea, ali agoane sia: ma, ‘Hina da amo dougi amola ea mano Ema hawa: hamomusa: lamu.’ Amo sia: nababeba: le, ilia da alia logo hame hedofamu.”
4 Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:
Amo hou da hemone balofede dunu ea sia: didili hamoi dagoi ba: i.
5 Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.
Balofede dunu hemone amane sia: i, “Saione moilai bai bagade fi ilima olelema! Dawa: ma! Dilia Hina Bagade da manebe! Ea hou da fonoboiwane. E da dougi amola dougi ea mano, amo da: iya fila heda: le manebe ba: mu.”
6 Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;
Amaiba: le, Yesu Ea ado ba: su dunu da Yesu Ea hamoma: ne sia: i hamoi.
7 de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.
Ela da dougi amola ea mano oule misini, ela baligiga elea abula amoga dedeboi. Amalalu, Yesu da fila heda: i.
8 Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,
Dunu bagohame da ilia abula fadegale, logoga ligisi. Eno da ifa amoda damuni, logoga ligisisi.
9 og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!
Yesu da amo da: iya asili, dunu bagohame Yesuma bisili, eno bagohame ea baligia fa: no bobogele, huluane gilisili bagadewane nodone wele sia: i, “Da: ibidi Egefe Ema nodone sia: ma! Gode Ea Dioba: le misi Dunu da Gode Ea hahawane dogolegesu hou bagade ba: mu da defea! Godema nodone sia: ma!”
10 Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?
Yesu da Yelusaleme moilai bai bagadega golili daloba, dunu huluane da bagadewane fofogadigi. Ilia amane sia: i, “Go da nowala: ?”
11 Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
Ea oule misi dunu gilisi ilia da bu adole i, “Go da balofede dunu, Yesu. E da Na: salede moilai Ga: lili soge ganodini amodili misi.”
12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
Yesu E da Debolo Diasu ganodini golili sa: ili, bidi lasu dunu huluane sefasi. E da su afadenesu dunu ilia fafai amola sio bidi lasu dunu ilia fisu delegili fafasi dagoi.
13 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.
E amane sia: i, “Gode Sia: Dedei Buga ganodini agoane dedei diala, ‘Gode da amane sia: i, Dunu huluane da Na diasu da sia: ne gadosu diasu ilia da sia: mu.’ Be dilia da amo Diasu, wamolasu dunu ilia wamoaligisu diasu agoane hamosa.”
14 Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.
Si dofoi amola emo gasuga: igi dunu da Debolo Diasu amo ganodini Ema misi. E da amo dunu uhinisi dagoi.
15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:
Gobele salasu dunu amola sema olelesu dunu da amo gasa bagade hou amola mano ilia Debolo Diasu ganodini Yesuma amane wele sia: nanu, “Da: ibidi Egefe Ema nodoma!” amo ba: beba: le, ilia da mi hanai galu.
16 Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?
Ilia da Yesuma amane adole ba: i, “Di da ilia nodosu sia: nabala: ?” Yesu E bu adole i, “Na naba! Dilia Gode Sia: dedei idibela: ? Amo sia: da agoane dedei diala, ‘Di da mano amola mano dudubudafa ilima nodone sia: ma: ne olelei dagoi.’”
17 Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.
Amalalu, Yesu da yolesili asili, Bedani moilaiga golamusa: asi.
18 Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,
Golale, hahabe, Yesu da Yelusaleme moilaiga bu doaga: musa: , logoga ahoanoba, ha: i nabi.
19 og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet. (aiōn g165)
E da figi ifa logo bega: ba: beba: le, ha: i manu faimusa: , figi ifa baia doaga: i. Be dulu hame ba: i, lubi fawane ba: i. Amaiba: le, Yesu da amo figi ifa amoma amane sia: i, “Di da hobea dulu bu hamedafa legemu.” Amalalu, figi ifa da hedolodafa bioi dagoi ba: i. (aiōn g165)
20 Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?
Amo hou ba: beba: le, Yesu Ea fa: no bobogesu dunu da fofogadigili amane sia: i, “Figi ifa da abuliba: le hedolowane bioila: ?”
21 Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;
Yesu E bu adole i, “Na dilima dafawane sia: sa! Dilia da mae asaboiwane dafawaneyale dawa: sea, dilia da Na waha hou amo figi ifaga hamoi, dilia amola da hamomusa: dawa: mu. Eno amola dilia sia: beba: le, amo agolo da mugululi, hano wayabo bagadega bu dialebe ba: mu.
22 og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.
Dilia da dafawaneyale dawa: beba: le sia: ne gadosea, dilia adole ba: su liligi huluane lamu.”
23 Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?
Yesu da Debolo Diasu gagoi ganodini golili sa: ili, Ea sia: olelelaloba, gobele salasu dunu amola Debolo Diasu ouligisu dunu da Yesuma misini, amane adole ba: i, “Di da amo hou hamoma: ne, nowa da ilegebela: ? Di da nowa ea sia: beba: le, agoane hamosala: ?”
24 Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Yesu E bu adole i, “Na amola da dilima adole ba: su afadafa gala. Dilia da Nama noga: le bu adole iasea, Na amola da Na hamosu ilegesu dunu dilima olelemu.
25 Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?
Yone Ba: bodaise e da hanoga fane salasu hou hamoma: ne, nowa ilegebela: ? Gode da ilegebela: ? O osobo bagade dunu ilegebela: ?” Amo sia: nababeba: le, ilia gilisili logo hogosa agoane sia: dasu, “Ninia da adi sia: ma: bela: ? Ninia Gode Ea adoiba: le sia: sea, E da ninima ‘Dilia abuliba: le Yone ea sia: dafawaneyale hame dawa: bela: ?’ sia: mu galebe.
26 Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.
Be ninia da ‘Osobo bagade dunu adoiba: le’ sia: sea, ninia da eno dunu ilia adi hamosayale beda: mu. Ilia da Yone Ba: bodaise da balofede dunu dawa: beba: le, ninima ougimu.”
27 De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Amaiba: le, ilia da Yesuma amane sia: i, “Ninia hame dawa: !” Amalalu, Yesu E amane sia: i, “Na amola da nowa Ea ilegeiba: le Na gasa bagade hou hamosa, amo Na da dilima hame olelemu.”
28 Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!
Yesu E amane sia: i, “Dilia adi dawa: bela: ? Osobo bagade dunu da dunu mano aduna esala. Eda da ea magobo manoma amane sia: i, ‘Nagofe! Wahadafa na ifabi ganodini hawa: hamomusa: masa!’
29 Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.
Be magobo mano da bu adole i, ‘Na higa: i!’ Be fa: no amo mano ea asigi dawa: su afadenene, e asili hawa: hamoi.
30 Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.
Amalalu, eda da ea mano enoma hawa: hamomusa: masa: ne sia: i. Ea mano da amane sia: i, ‘Defea! Na da hahawane masunu,’ Be e da hamedafa asi.
31 Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.
Nowa mano da eda ea sia: nabawane hamobela: ?” Ilia bu adole i, “Magobo mano da eda ea sia: nabi.” Amaiba: le Yesu da ilima amane sia: i, “Na dilima sia: sa! Su lidisu dunu amola aheda: i uda ilia dilima baligili asili, Gode Ea Hinadafa Hou amoma bisili doaga: mu.
32 For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.
Yone Ba: bodaise da logodafa dilima olelemusa: misi. Be dilia da ea sia: dafawaneyale hame dawa: i. Be su lidisu dunu amola aheda: i uda ilia da dafawaneyale dawa: i. Dilia da amo dunu ilia hou ba: loba, hame sinidigi amola Yone ea sia: dafawaneyale hame dawa: i.”
33 Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
Yesu E amane sia: i, “Fedege sia: eno nabima! Eso afaega, soge gagui dunu da waini sagai. E da amo noga: le gagole, waini dulu dugisu diasu hamomusa: uli dogoi. Amo bugi noga: le sosodo aligima: ne e da sedade diasu gado gagagula heda: i. E da ea waini sagai ouligima: ne, eno ouligisu dunu ilima i. Amalalu, E da soge badilia asi
34 Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;
Waini faimu eso doaga: loba, e da ea hawa: hamosu dunu, ilia amo waini sagai ouligisu dunuma ea dabe edegema: ne asunasi.
35 og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.
Be waini sagaiga ouligisu dunu da ea hawa: hamosu dunu ba: loba, ilia da amo gasawane gaguli, afadafa ilia fegasuga fai, eno ilia medole legei, eno ilia igiga medoi.
36 Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.
Amalalu, waini sagai hina da eno hawa: hamosu dunu ilima asunasi. Be waini bugi ouligisu dunu da ilia musa: hou amo dunu ilima bu hamoi.
37 Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.
Fa: nodafa, e da ea manodafa asunasi. E amane dawa: i, ‘Ilia da na manodafa hahawane ba: mu.’
38 Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!
Be waini sagai ouligisu dunu da ilia hina ea mano ba: beba: le, amane sia: i, ‘Defea! Hina ea mano manebe! Ninia da e medole legemu. Amasea, waini sagai amo, ninia fawane da gagulaligimu.’
39 Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.
Amaiba: le, ilia amo mano gasawane gaguli, gadili ha: digili, fane legei dagoi.
40 Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?
Amo waini sagai ea hina da doaga: sea, e da amo ouligisu dunu ilima adi hamoma: bela: ?”
41 De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.
Ilia da bu adole i, “E da wadela: i ouligisu dunu fi medole lelegemu. Amasea e da ea waini sagai eno ouligisu dunu (noga: i dunu ilia da gamisu eso amoga ea bidi defele ema imunu) amo dunuma imunu.”
42 Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
Yesu E amane sia: i, “Dilia da Gode Sia: Dedei hame idibela: ? ‘Diasu gagusu dunu da igi afae higa: i. Be amo igi da mimogo hamone, igi eno huluane baligi dagoi. Gode Hi da amo hou hamoi dagoi. Ninia da amo hou nodoiwane ba: sa.’
43 Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.
Amaiba: le, Na da dilima sia: sa! Gode da Ea Hinadafa Hou diliga samogene, eno noga: i ouligisu dunu ilia hou dulu legema: ne defele gala, ilima imunu.
44 Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
Nowa da amo igi da: iya dafasea, ea da: i da dadega: le fofonobomu. Be nowa amo igi da ema fana dasea, ea da: i hodo da amo igiga gagoudai dagoi ba: mu.”
45 Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.
Gobele salasu amola Fa: lisi dunu da Yesu Ea fedege sia: da ili hou olelei, amo dawa: beba: le,
46 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.
ilia da Yesu afugili gagumusa: dawa: i galu. Be dunu huluane da Yesu da balofede dunu dawa: beba: le, Fa: lisi amola gobele salasu dunu da beda: iba: le yolesi.
