Matteus 20

1 For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

Kwa ndabha bhufalme bhwa kumbinguni bhwifwanana ni mmiliki ghwa n'gonda, jha ajhumuiki lukhela na mapema ili kuajili bhabhombambombo mu n'gonda bhwa muene bhwa mizabibu.

2 Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

Baada j'ha kujha akubaliene ni bhabhomba mbombo dinari jhimonga kwa kutwa, akabhatuma kulola kun'gonda ghwa mizabibu.

3 Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

Akalota kabhele baada j'ha masaa madatu ivi na akabhabhona bhabhombambombo bhangi bhajhele bhajhemili bila mbombo mu lieneo lya soko.

4 og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

Akabhajobhela, 'Muenga pia, mlotayi kun'gonda lya mizabibu, na kyokioha kya kij'hele halali nibetakubhapela.' Hivyo bhakalota kubhomba mbombo.

5 Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

Akalota kabhele baada jha masaa sita ni kabhele katika saa jha tisa, na abhombili mebhu.

6 Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

Mara j'henge kabhele mnamo saa kumi na moja, akalota ni kubhakolela bhangi bhajhemili bila mbombo. Akabhajobhela, 'kwa ndabha jhakiki mujhemili apa bila mbombo j'hoj'hioha j'hela kwa ligono lyoha?

7 De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

Bhakan'jobhela, kwa ndabha ajhelepi munu jhejhioha j'hola j'haatuajiri. Akabhajobhela, 'Ni muenga mulotayi mu n'gonda ghwa mizabibu.'

8 Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

Bhwakati bhwa kimihi bho bhufikiri, n'kolo n'gonda ghwa mizabibu akan'jobhela msimamizi ghwa muene, 'Ubhakutayi bhabhombambombo na ubhalepayi mishahara, kwa kubhwanja ni bhwa mwishu hadi ghwa kubhwandelu.'

9 Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

Bhobhahidili bhabhaajiribhu saa kumi na moja, kila mmonga ghwa bhene apelibhu dinari.

10 Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

Bho bhahidili bhabhomba mbomo bha kubhwandelu bhafikirileghe kujha bhibeta kukabha zaidi, lakini bhapokili pia kila munu dinari jhimonga kwa kila munu.

11 Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

Baada jha kupokela malipo gha bhene, bhandalamikili mmiliki ghwa n'gonda.

12 Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

Bhakajobha, “Abha bhabhombambombo bha mwishu bhabhombili lisaa limonga tu kubhombambombo, lakini ubhalenganisi ni tete, tete tup'hendili misighu ligono lyoha ni kupya ni lifukhe.'

13 Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

Lakini n'kolo n'gonda akajibu ni kujobha kwa mmonga ghwa bhene, 'Rafiki, nabhombili lepi khenu kibhibhi. Je! tukakubaliene lepi ni nene dinari j'himonga?

14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

Pokelayi khela kya kijhele halali jha bhebhe naubho kayi. turahe ya nene kubhap'hela abha bhabhomba mbombo bhabhaajiribhu kumwishu sawasawa ni muenga.

15 Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

Je! hakilepi kwa nene kubhomba khela kyanilonda ni mali syangu? au lihu lya bhebhe liovu kwa ndabha nene ne mwema?

16 Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

Efyo ghwa mwishu ij'ha ghwa kubhwandelu nighwa kubhwandelu ijha ghwa mwishu”

17 Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:

Yesu bho ikwela kulota Yerusalemu, akabhatola bhanafynzibha muene kumi na bhabhale palubhafu, na mun'jhela akabhajibhela,

18 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden

Langai twilota Yerusalemu, ni Mwana ghwa Adamu ibetakujha mmabhoko gha bhakuu bha makuhani ni bhaandishi.

19 og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

Na bhibetakun'hukumula kifo na bhibetakumbosya kwa bhanu bha mataifa ili kundhihaki, kun'tobha ni kunsulubisya. Lakini ligono lya tatu ibetakufufuka.”

20 Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.

Kisha mabhu ghwa bhana bha Zebedayo ahidili kwa Yesu ni bhana munu. Apigili magoti mbele jha muene ni kun'soma khenu kuhoma kwa muene.

21 Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

Yesu akan'jobhela, “Ghwilonda kiki?” Akanijobhela, “Amuru kujha abha bhanabhangu bhabhele bhatamayi, mmonga kibhoko kya kulia ni mmonga kibhoko kya bhebhe kya kushoto mu bhufalme bhwa jhobhi.”

22 Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.

Lakini Yesu akan'jibu ni kujobha, “Ukimanyili lepi khela kyaghwis'oma. Je! Ghwibhwesya kukinyuela kikombi ambakyo nibetakunywela?” bhakan'jobhela, “Twibhwesya.”

23 Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

Akabhajobhela, “Kikombi kya nene hakika mwibeta kukinywela. Lakini kutama kibhoko kya nene kya kulia ni kibhoko kya nene kya kushoto sio jukumu la nene kubhap'hela, lakini ni kwa bhala ambabho bhamalili kuandalibhwa ni dadiyangu.”

24 Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.

Bhanafunzi bhangi kumi bho bhapeliki naha, bhakahuzunishwa sana ni bhala bhanu bhabhele.

25 Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

Lakini Yesu akabhakuta bhene ni kubhajobhela, “Mmanyili kujha bhatawala bha mataifa bhakabhalisya, ni bhabhaha bha bhene bhibetakelesya mamlaka juu jha bhene.

26 Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,

Lakini isijhi naha kwa muenga. Badala yake, yeyote atakayetaka kuwa mkubwa miongoni mwenu lazima awe mtumishi wenu.

27 og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,

Na jhaibeta kujha ghwa kubhuandu kati jha muenga lazima ajhiaghe n'tumishi ghwa muenga.

28 likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

Kama vile Mwana ghwa Adamu ahidilepi kutumikibhwa, bali kutumika, ni kuhomesya bhuhai bhwake kujha bhukhombozi kwa bhingi.”

29 Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

Bhwakati bhihomela Yeriko, bhumati m'baha bhwa n'kesisi.

30 Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

Na bhabhabhuene fipofu mbabhele bhatamili kando j'ha barabara. Bho bhapeliki kuj'ha Yesu ipeta, bhakakuesya sauti ni kujobha, “Bwana, Mwana ghwa Daudi, utuhurumilayi.”

31 Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

Lakini bhumati ukabhakhemela, ni kubhajobhela mgudamayi. Hata ivyo, bhene bhakazidi kukwesya sauti ni kujobha, “Bwana, Mwana ghwa Daudi, utuhurumilayi.”

32 Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

Kisha Yesu akajhema na akabhakuta ni kubhakota, “Mwilonda nibhambombilayi kiki?”

33 De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

Bhakan'jobhela, “Bwana kuj'ha mihu gha tete ghabhwesiaghe, kulola.”

34 Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.

Basi Yesu, akajha avutibhu ni huruma, akaghagusa mihu gha bhene, mara ej'hu bhakapokela bhuwezo bhwa kulola na bhakan'kesya.