Matteus 20
1 For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.
Kulwokubha obhukama bhwa mulwire obhususana na unu ali na lisambu, unu emukile mulugulu koleleki atulemo abhakosi bhemilimu mwisambu lyaye elye mijabhibhu.
2 Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.
Ejile ekilishanya nabho omuyelo gwa idinari imwi kulunaku, nabhatuma okugenda mwisambu lyaye elye mijabhibhu.
3 Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,
Gejile gatulao kuti masaa gasatu nasubhayo nalola abhakosi bhandi bhemeleguyu bhatamilimu mwiyeneo lya lisoko.
4 og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.
Nabhabhwila ati, 'Emwe ona, mugende mwisambu elye mijabhibhu, chona chona chinu chili mugabho gweme enibhayana.' Kulwejo nibhagenda okukola emilimu.
5 Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.
Gejile gatulao masaa mukaga nagenda lindi, musaa ya mwenda ona nakola kutyo.
6 Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?
Akatungu akandi nagenda musaa ekumi na imwi, nasanga abhanu bhandi bhemeleguyu bhatali na mulimu. Kubhaki mwimeleguyu anu lunaku lwona mutali na mulimu gwona gwona?
7 De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!
Nibhamusubhya ati, Kulwokubha atalio munu unu achianile emilimu. Nabhabhwila ati, 'Emwe ona mugende mwisambu lye mijabhibhu.'
8 Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!
Kegolo yejile yakinga, Kanye sambu lye mijabhibhu abhwiliye omunyampala waye, 'Bhabhilikile ubhayane omuyelo gwebhe, wambe nabhanu bhasingiliye umalishe na bhanu bhelabhile.'
9 Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.
Bhejile bhaja bhanu bhayabhilwe emilimu saa ekumi na imwi, bhuli munu alamiye idinari.
10 Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.
Bhejile bhaja abhakosi abhokwamba, nibhetogela ati abhalamila okukila abhandi, nawe ona bhalamiye dinari imwi imwii kubhuli munu.
11 Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:
Bhejile bhalamila emiyelo jebhwe, nibhalundumila kanya esambu.
12 Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
Nibhaika ati, 'Abhakosi abhakegolo bhanu bhagega lisaa limwi lyenyele kumilimu, nawe wabhenganya neswe, eswe chetwika omujigo lunaku lwona no kwochibhwa na lisana.'
13 Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?
Nawe kanya esambu asubhishe nabhwila umwi umwi ati, 'Musani wani, nitakola musango mubhibhi. Chitekilishanya kwa idinari imwi?
14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.
Nulamile omuyelo gwao gunu gukwingene ugende jao. Ni bhukondelwa bhwani okuliya abhakosi bhanu bhasingilila bhenganiliye nawe.
15 Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?
Enibhusha! Nitali na bhulamusi okukola kutyo enenda kumali jani? Amo eliso lyao lino lwango kulwokubha anye ndi wekisi?
16 Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.
Kulwejo oyo kasingilila alibha wokwamba no wo kwamba alibha wo kusingilila.”
17 Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:
Mbe Yesu aliga nalinya okuja Yeruslemu. Achali munjila, nagega abheigisibhwa bhaye ekumi na bhabhili nabhasubhya kumbali nabhabhwila ati,
18 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden
“Mbe mulole echigenda Yerusalemu, no Omwana wa Adamu kagwatibhwa na bhakulu bha bhagabisi na abhandiki. Abhamulamula okufwa
19 og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.
na abhamuta mubhanyamaanga koleleki bhamusegule, bhamuchape no kumubhamba. Nawe kulunaku olwakasatu kasuluka.”
20 Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.
Okumala nyilamwene abhana bha Zebhedayo ejile ku Yesu ali na bhana bhaye. Abhumile ebhiju imbele yaye no kumusabha echinu okusoka kumwene.
21 Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!
Yesu namubhwila ati, “Owenda chinuki?” Namubhwila ati, “Nulagilile kutya, abhana bhani bhanu kubhubhili bhwebhwe oumwi eyanje mukubhoko kwao okwobhulyo oundi mukubhoko kwao okwobhumosi mu bhukama bhwa.”
22 Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.
Nawe Yesu namusubhya naika ati, “Utakumenya chinu ousabhwa. Enikubhusha! Outula okunywela echikombe echo ndinywela?” Nibhamubhwila ati, “Echitula.”
23 Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.
Nabhabhwila ati, “Echikombe chani chimali omuchinywela, nawe okwiyanja mukubhoko kwani okwobhulwo na mukubhoko kwani okwo bhumosi gutali mulimo gwani okubhayana, nawe nikwabho bhanu bhamalile okwilabhilwa na Lata wani.”
24 Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.
Abheigisibhwa abhandi ekumi bhejile bhongwa kutyo, nibhasulumbasibhwa muno na bhejabho bhaliya abhabhili.
25 Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
Nawe Yesu nabhabhilikila omwenikili nabhabhwila ati, “Mumenyele ati abhakama bha bhanya maanga abhabhobhaisha, na abhakulu bhebhwe abhakola amanaga ingulu yebhwe.
26 Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,
Nawe emwe mwasiga okukola kutyo.
27 og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,
Nawe, wona wona unu alyenda obhukulu agati yemwe ni bhusi bhusi bhe mugaya wemwe.
28 likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
Lwakutyo Omwana wa Adamu atejile okukolelwa, tali okufulubhenda, nokusosha obhulame bhwaye abhe mwelusi wa bhafu.”
29 Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.
Bhejile bhasoka Yeriko, abhanu bhafu nibhamulubha.
30 Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!
Na nibhalola abhaume bhabhili bheyanjile kungego ya injila. Bhejile bhongwa ati Yesu katulao, Ni bhasosha obhulaka bhulela nibhaika ati, “Lata Bugenyi, Omwana wa Daudi, nuchifwile chigongo.”
31 Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!
Nawe liijo lya bhanu nilibhagonya, nilibhabhwila bhajibhile, Nawe ona, abhenene nibhasubha lindi okuyogana nibhaika ati, “Lata Bugenyi, Omwana wa Daudi, nuchifwile chigongo.”
32 Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?
Nio Yesu nemelegulu nabhabhilikila nokubhabhusha ati, “Omwenda nibhakoleleki?”
33 De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!
Nibhamubhwila ati, “Lata Bugenyi, ameso geswe gegulwe.”
34 Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.
Mbe Yesu nabha agegelwe nechigongo nakushako ameso gebhwe, akachwina ako, nibhalamila obhutulo bhwokulola nanibhamulubha.
