Matteus 20

1 For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

For the kingdom of heaven is like unto a man that is a householder, which went out early in the morning to hire labourers into his vineyard.

2 Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

And when he had agreed with the labourers for a penny a day, he sent them into his vineyard.

3 Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

And he went out about the third hour, and saw others standing in the marketplace idle;

4 og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

and to them he said, Go ye also into the vineyard, and whatsoever is right I will give you. And they went their way.

5 Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

Again he went out about the sixth and the ninth hour, and did likewise.

6 Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

And about the eleventh [hour] he went out, and found others standing; and he saith unto them, Why stand ye here all the day idle?

7 De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

They say unto him, Because no man hath hired us. He saith unto them, Go ye also into the vineyard.

8 Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

And when even was come, the lord of the vineyard saith unto his steward, Call the labourers, and pay them their hire, beginning from the last unto the first.

9 Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

And when they came that [were hired] about the eleventh hour, they received every man a penny.

10 Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

And when the first came, they supposed that they would receive more; and they likewise received every man a penny.

11 Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

And when they received it, they murmured against the householder,

12 Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

saying, These last have spent [but] one hour, and thou hast made them equal unto us, which have borne the burden of the day and the scorching heat.

13 Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

But he answered and said to one of them, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a penny?

14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

Take up that which is thine, and go thy way; it is my will to give unto this last, even as unto thee.

15 Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

Is it not lawful for me to do what I will with mine own? or is thine eye evil, because I am good?

16 Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

So the last shall be first, and the first last.

17 Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:

And as Jesus was going up to Jerusalem, he took the twelve disciples apart, and in the way he said unto them,

18 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden

Behold, we go up to Jerusalem; and the Son of man shall be delivered unto the chief priests and scribes; and they shall condemn him to death,

19 og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

and shall deliver him unto the Gentiles to mock, and to scourge, and to crucify: and the third day he shall be raised up.

20 Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.

Then came to him the mother of the sons of Zebedee with her sons, worshipping [him], and asking a certain thing of him.

21 Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

And he said unto her, What wouldest thou? She saith unto him, Command that these my two sons may sit, one on thy right hand, and one on thy left hand, in thy kingdom.

22 Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.

But Jesus answered and said, Ye know not what ye ask. Are ye able to drink the cup that I am about to drink? They say unto him, We are able.

23 Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

He saith unto them, My cup indeed ye shall drink: but to sit on my right hand, and on [my] left hand, is not mine to give, but [it is for them] for whom it hath been prepared of my Father.

24 Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.

And when the ten heard it, they were moved with indignation concerning the two brethren.

25 Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

But Jesus called them unto him, and said, Ye know that the rulers of the Gentiles lord it over them, and their great ones exercise authority over them.

26 Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,

Not so shall it be among you: but whosoever would become great among you shall be your minister;

27 og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,

and whosoever would be first among you shall be your servant:

28 likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

even as the Son of man came not to be ministered unto, but to minister, and to give his life a ransom for many.

29 Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

And as they went out from Jericho, a great multitude followed him.

30 Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

And behold, two blind men sitting by the way side, when they heard that Jesus was passing by, cried out, saying, Lord, have mercy on us, thou son of David.

31 Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

And the multitude rebuked them, that they should hold their peace: but they cried out the more, saying, Lord, have mercy on us, thou son of David.

32 Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

And Jesus stood still, and called them, and said, What will ye that I should do unto you?

33 De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

They say unto him, Lord, that our eyes may be opened.

34 Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.

And Jesus, being moved with compassion, touched their eyes: and straightway they received their sight, and followed him.