< Matteus 20 >

1 For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.
For the kingdom of the heavens is compared to a man, a house-ruler, who went out in the early morning at the same time to hire workmen for his vineyard.
2 Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.
And having agreed with the workmen for a denarius a day, he sent them into his vineyard.
3 Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,
And having gone out about the third hour, he saw others having stood idle in the marketplace.
4 og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.
And he said to those men, Go ye also into the vineyard, and whatever would be right I will give you, and they went.
5 Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.
Again having gone out about the sixth and the ninth hour, he did likewise.
6 Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?
And having gone out about the eleventh hour, he found others who have stood idle. And he says to them, Why have ye stood here idle the whole day?
7 De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!
They say to him, Because no man has hired us. He says to them, Go ye also into the vineyard, and whatever would be right ye will receive.
8 Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!
And having become evening, the lord of the vineyard says to his manager, Call the workmen, and render to them their wage, having begun from the last until the first.
9 Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.
And those who came about the eleventh hour, each received a denarius.
10 Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.
But when the first came, they supposed that they would receive more. And they also received a denarius each.
11 Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:
And when they received it, they murmured against the house-ruler,
12 Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
saying, These last did one hour, and thou have made them equal to us, who have borne the burden of the day and the heat.
13 Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?
But having answered, he said to one of them, Friend, I do thee no wrong. Did thou not agree with me for a denarius?
14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.
Take thine and go. But I want to give to this last man, as to thee also.
15 Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?
Is it not permitted for me to do what I want with my own? Is thine eye evil, because I am good?
16 Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.
So the last will be first, and the first last, for many are called, but few chosen.
17 Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:
And while going up to Jerusalem, Jesus took the twelve disciples in private on the way, and he said to them,
18 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden
Behold, we go up to Jerusalem, and the Son of man will be betrayed to the chief priests and scholars. And they will condemn him to death,
19 og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.
and will deliver him to the Gentiles to ridicule, and to scourge, and to crucify. And the third day he will rise.
20 Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.
Then the mother of the sons of Zebedee came to him with her sons, worshiping, and asking something from him.
21 Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!
And he said to her, What do thou want? She says to him, Speak that these my two sons may sit, one at thy right hand and one at thy left hand in thy kingdom.
22 Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.
But having answered, Jesus said, Ye know not what ye are asking. Are ye able to drink the cup that I am going to drink, or to be immersed the immersion that I am immersed? They say to him, We are able.
23 Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.
And he says to them, Ye will indeed drink my cup, and ye will be immersed the immersion that I am immersed. But to sit at my right hand and at my left hand is not mine to give, but to whom it has been prepared by my Father.
24 Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.
And when the ten heard it, they were indignant about the two brothers.
25 Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
But having summoned them, Jesus said, Ye know that the rulers of the Gentiles lord over them, and their eminent men have power over them.
26 Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,
But it shall not be so among you. Rather whoever wants to become great among you, he shall be your helper,
27 og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,
and whoever wants be first among you shall be your bondman.
28 likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
Just as the Son of man came not to be served, but to serve, and to give his life a ransom for many.
29 Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.
And when they went out from Jericho, a great multitude followed him.
30 Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!
And behold, two blind men sitting by the wayside, having heard that Jesus was passing by, cried out, saying, Be merciful to us, Lord, thou son of David.
31 Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!
And the multitude rebuked them, so that they would be quiet, but they cried out greater, saying, Be merciful to us, Lord, thou son of David.
32 Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?
And having stood still, Jesus called them and said, What do ye want that I would do to you?
33 De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!
They say to him, Lord, that our eyes may be opened.
34 Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.
And having felt compassion, Jesus touched their eyes, and straightaway they received their sight, and followed him.

< Matteus 20 >