Matteus 20
1 For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.
liyar do kwama ki na nii Ta'ake kange wo cerki kimuomje do nob nangeneb buro ama nangenti taake ceu
2 Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.
kombo ci tokka ngum kange nob nangenebbo ti naiyo win ki diye, ci tung ci taake cecia ma nangendo
3 Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,
lacon certen ki kam kaneko tereu lacon to nob nangeneb kangem tirangum konimiye kulenek
4 og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.
laco yici ko ya'a tabke mi man ne kom dike dong dongeu co ci ya cima nangende.
5 Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.
yika con certen tak ki kang keneko kwob yob, con fiya kangem co ma na kabau
6 Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?
yila con certen ka kiyaka naku ked, co ya con fiye kange nob tiram koni laco yici ye bui ka tirangum koni na kwam kakuko we?
7 De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!
won kange nii mani wo tu'u nge. lacon yici kom keneu ko ya ta'a ke mi
8 Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!
kanbo mee lame di nii ta'akeu cou betomangene ceu nob nangeneb na ya'a ci nan nangener ciyero, terti nubo cuwa bwireu naya ciko nobkababo.
9 Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.
kambo nob nangerneb wo ca tu'u ciki kumji yadi lane ci naiyo win-win.
10 Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.
kambo nob nangeneb kababo bou weri, cikwati cina ocum nyo la ci keneu cone ci naiyo win-win.
11 Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:
kambo ciyom nan nangener ciyereri, laci ti funan dor nii ta'a ke donin
12 Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
cikii nob nangenebbo wo cowa bwireu ma kan kenko wimbiwine fiye nangne la yila mon tu'u kenci dong-dong kange nyo, wo nya twal bwiyeu kange cilon.
13 Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?
la nii ta'a ke kari yiciki farub, ma ma kumembo kange dike kebo dong-dong geu ka ciya men bo kama naiyo win-win ka?
14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.
Tamdike na mweu na ta nure mweu. macui co ma ne nob nange nibo cuwa bwireu dong-dong, na wo mane komeu.
15 Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?
wendi kebo dong- dong nama dike cuiye ki dike namiye ka? kaka kor kamatiye ki dike mamani dong donge ka?
16 Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.
cuwo nyo, nob bwikob cia yila nob kabab, nob kababo ayila nobo cuwa bwireu. conubo duccu nubo biduwar kwakwabe cokcoke
17 Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:
kanbo Yeecu yakenti wurcalima di con yaten kange kwob cilombo yobeu cungeca, dor mirer laco yici.
18 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden
ko to bo ki kwin mor wurcalima, an ne ken bibwe nifire kan liya nob wabeb kange tual kak
19 og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.
cian neken co kang nubo kumtacilib na ci buo cona malli co, na kungum co
20 Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.
la weebe beyo lo Jabadiu bou Yeecu nin kange bibei bayulobe ce yobe beu co cung cunge naco la con me kange diker cinen.
21 Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!
Yeecu yico yee no cuitiye / lacon, toki moki bibeyo lomi wo yobe ayi, win kangko catiyere win kangko mokere, mor liyare mwe.
22 Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.
la Yeecu yico mo nyom dike wo mo metiyeu. mon dolum mo nomki kwelmwenge woma dadom nokaka? lacin yii co nyan dolum.
23 Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.
co yii ci kwelmwenge miu cuwo kan dolum noka, layimbo kangko catiyere kange mokeu, ke bo ma ne tiye, na nubo buro na ciye teemi yuelum yuele.
24 Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.
kambo tanggnim bibei tomangeceu kwobeu mwo wodi, cin man funer kange yitob bo wo yobeu
25 Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
la Yeecu coci fiye cowiyeu yii ci kom nyom liyabbo tam ki nubo kuntacili yeu nung cinen liyarti, nubo dorko cinen loreu nung cinen bikwanti
26 Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,
mani ayilati nyo tiber kumer. tano nayori nii wo cuiti na co yilam du'ur more kumedi tamcan yila canga kume.
27 og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,
la nii wo cuiti na co yilam nii kaba kumedi co a yilam canga kume
28 likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
kanbo bi bwe nifire boubo na ci co dur, lana cone dur na co ne ken ten dume ce fanka nubo kila-kilau.
29 Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.
la ci cer jenko, mwerkanka nubeko ducce bwang cinen tene
30 Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!
la cin to fukmatini yob yirongum kong nure, la fukmatinim bo nuwa Yeecu ciu tiyedi, lacin kung dirciro citi toki, Teluwe bi bwe Dauda nuwa cini nyeu.
31 Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!
la nubo ca cinen tor yii ci cia kamangum. kico nyeu, fukmatinim bou wo, yokten kung ka direk ciko laã wo kwatti yeu, tokti Teluwe bi bwe Dauda nuwa cini nyeu.
32 Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?
la Yeecu tin cok, cok, doki cin cou ci, la me ci ye co cuiti nan ma kume ne?
33 De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!
co ci yii ce, Teluwe nyo cuiti na nyo fiye to ka fiye
34 Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.
la Yeecu bulangi ciko neercer, coke nuwe ciyeu. ca canduwo cin fiye toka fiyek. yila cin bwang ten co
