< Matteus 2 >

1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom nogen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa:
JESUS otai'pokaiisi Bethlehem, auŏsĭn'ĭm Judæa, annists'ĭsk ksĭstsiku'ĭstsk, Herod otsĭtsĭnaiipi, Satsik, mokŏk'ietappix umut'autstsipi apinŏk'kuyi itsipuk'sipuiau Jerusalem,
2 Hvor er den jødenes konge som nu er født? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede ham.
An'iau, ŭnan'ŏk manipok'auŏk Jews otsĭn'aimoaiauaie? Tŭkkă, annim' apinŏk'kuyi stai'tappiosi nitsĭno'ŭnan okŏkatosim, ki nimut'otopĭnan nŏk'itauatsĭmmimmŏsĭnan.
3 Men da kong Herodes hørte det, blev han forferdet, og hele Jerusalem med ham.
Herod omŭx'ina otokh'tsĭsaie, otap'itsi-tanaie, ki Jerusalem ĭstokŏnai'tappix ikŏno-nokap'aitsitamiuax.
4 Og han sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blandt folket og spurte dem hvor Messias skulde fødes.
Ikŏnaumoi'piŭsax omŭk'atoiapiekuax ki ai'sĭnakix, sŭppoŏttsesattsiuax Christ mŏk'itsipokaiipiaie.
5 De sa til ham: I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten:
Ki an'ĭstsiauaie, Bethlehem, Judæa ĭstauŏsĭn'im, ŭn'nimaie; ŭn'anĭstappi prophet osĭn'aksĭn;
6 Og du Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blandt høvdingene i Juda; for fra dig skal utgå en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.
Ki ksĕsto'a Bethlehem, Judæa ĭstauŏsĭn'im, kimats'inŭkstsipuaua, Judah ĭstsĭn'ax; Nin'auŏk, ksesto'a ak'itsĭstauasiu ki osto'i ai'akaukŏkitsĭmau nitsitappim'ĭx Israel.
7 Da kalte Herodes hemmelig vismennene til sig og spurte dem nøie om tiden da stjernen hadde vist sig;
Herod, sĭmi'nikŏtŭssax mokŏk'ietappix, sokap'sŭppoŏtsesattsiuax otsokap'ĭnŏkuyisaie kŏkatosi.
8 og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og spør nøie om barnet; og når I har funnet det, da si mig til, forat også jeg kan komme og tilbede det!
Ki itŭpŭt'okŏttsiuax Bethlehem; kian'iu, kŭkko' sokap'apsŭmmok pokau'ŏk; ki ikonoainoeniki, itŭm'ŭtskĭtsĭnikokĭk nŏk'itsitotosi nŏk'it a tsĭm mĭm mosi.
9 Da de hadde hørt kongens ord, drog de avsted; og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den kom og blev stående over det sted hvor barnet var.
Otokh'tsĭsau omŭxina otan'iipiaie, itsĭs'tapuiau; ki satĭsk, anni'isk kŏk'atosiĭsk otsitsinoauaiĭsk umut'autstsipi apinŏk'uyi otsitom'akoaiauaie, ki otai'totosi inŭk'sipokai ot'sitaupipiaie itots'iketsipuyiuaie.
10 Og da de så stjernen, blev de over all måte glade.
Otsĭnno'ŏssauaie kŏk'atosi, eks'kamŭk otse'tametŭksuaii.
11 Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det, og oplot sine gjemmer og bar frem gaver til det: gull og røkelse og myrra.
Ki otaitsipĭs'sau nap'ioyĭs, Mary oksis'tsi ipĭnnu'yiauaie pokai'ĭsk, ki ĭnnĭssi'iau, ki itatsĭm'mĭmmiau: ki otaipasuk'ĭnĭssauĕsts otakomŭtskotuksuauĕsts, ĭssak'okotsiauaie gold ki frankincense ki myrrh.
12 Og da de var blitt varslet av Gud i en drøm at de ikke skulde vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei bort til sitt land.
Ap'ĭstotokiuă papaukŏkianĭstcsax mŏkstaiskĭto'tosau, noke'tsi moksokui itŭp'akaiiau.
13 Men da de hadde draget bort, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef og sier: Stå op, ta barnet og dets mor og fly til Egypten, og bli der inntil jeg sier dig til! for Herodes vil søke efter barnet for å drepe det.
Ki otau'mattosau, satsĭk, Ap'ĭstotokiuă sto'tokatatscs papauta'atsiuaie Joseph, an'ĭsitouaie, Nipuat', ki mattos'au pokau' ki oksĭs'tsi ki ikŭm'itappoat Egypt, ki stau'pit ki kĭtak'otŭmanĭsto; tŭk'kă, Herod ai'akapsŭmmiuaie inŭk'sipokau mŏks'enitŏsaie.
14 Da stod han op og tok barnet og dets mor om natten og drog bort til Egypten,
Otai'puawksi, sepiai'akotuyiuax inŭk'sipokau ki oksĭs'tsi ki Egypt itŭp'itappoiau:
15 og han blev der til Herodes' død, forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Fra Egypten kalte jeg min sønn.
Ki itau'piuaie otai'ĭnsaie Herod, mŏksenŭp'anĭstosi Ap'ĭstotokiuă otse'poawsĭn, otsiprophet i totsi'uaie, Egypt, ŭn'nimaie nitsĭt' ŭtŭmmau noko'a.
16 Da Herodes nu så at han var blitt narret av vismennene, blev han meget vred, og han sendte bud og lot drepe alle de guttebarn som var i Betlehem og alt landet deromkring, fra to år og derunder, efter den tid han nøie hadde utspurt av vismennene.
Herod, otai'noŏsax mokŏk'ietappix otap'apĭstotoyĭsax, eks'kaiĭstsetŭkkiu, ki itŭp'otokŏttsiuax (otsen'nakemix) Bethlehem ki sa'akapotsim, ai'stokistuyimix sŏk'umappix ikŏn'ainĭttsiauax; kŭttaistoki'stuyimix sŏk'umappix mat'okŏnainittsiauax, umut'otsksĭnippi otsokap'sŭppoŏtsesattŭsax mokŏk'ietappix.
17 Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier:
Itŭm'enŭpanĭstomaie Jeremy prophet otse'poawsĭn otan'ipi,
18 En røst blev hørt i Rama, gråt og stor klage; Rakel gråt over sine barn og vilde ikke la sig trøste, for de er ikke mere til.
Epo'awsĭnni itsĭk'kitokhtsip Rama, asain'sĭnni ki aiĭm'motseisĭnni ki omŭkoyesĭnni, Rachel o'kosix itau'asŭniu ki matokuikiawpĭketŭkkiu'ats, tŭkkă, itsen'iau.
19 Men da Herodes var død, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef i Egypten og sier:
Herod otse'ĭnsi, sat'sĭk, Ap'istotokiuă oto'tokatatsĭs Joseph otsipapau'takaie, Egypt otsitai'tappiisaie.
20 Stå op, ta barnet og dets mor og dra til Israels land! for de er døde som stod barnet efter livet.
An'ĭstsiuaie, Nipuat'ki mattos'au inŭk'sipokau ki oksĭs'tsi, ki itŭp'itappoat Israel istau'ŏsĭnĭm; tŭk'kă ini'au anniks'isk ap'ŭssummiiskaie otsipai'tappiisĭnni.
21 Og han stod op og tok barnet og dets mor og kom til Israels land.
Ki itsipuau ki aiako'tuyiuax pokau'a ki o ksĭs'tsi, ki Israel ĭstauŏsĭn'im ito'to.
22 Men da han hørte at Arkelaus var konge i Judea efter sin far Herodes, fryktet han for å dra dit; men han blev varslet av Gud i en drøm og drog bort til Galilea.
Ki otokh'tsĭssi Archelaus otau'atsuaiitsitapai'naiisi un'ni otsĭn'naiisĭnni, ĭsstŭn'ĭmaie mŏk'ĭttapposaie; ki Ap'ĭstotokiuă otsipapauanĭstosaie, Galilee itanĭs'tŭpitappo:
23 Og han kom og tok bolig i en by som heter Nasaret, forat det skulde opfylles som er talt ved profetene, at han skal kalles en nasareer.
Ki akapioyis, Nazareth anĭstau, ito'to kiitoko'yiu; mŏkenŭpanĭstosaie prophetix otan'iipiax, akanĭstai'nikŏttau Nazaren'aikuŭn.

< Matteus 2 >