Matteus 19
1 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan.
Yesuusi hessa odi onggidaappe guye, Galiilappe denddidi Yorddaanose Shaafappe hefinthan de7iya Yihuda biittaa bis.
2 Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der.
Daro asay iya kaallidi bin entta giddofe hargganchchota pathis.
3 Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld?
Farisaaweti iya paaccanaw koyidi iyaakko yidi, “Issi asi ay gaasonkka ba machchiw yeddanaw bessii?” yaagidi oychchidosona.
4 Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne
Yesuusi zaaridi, “Xoossay koyro addenne maccas oothi medhdhidayssa hintte nabbabibeekketii?
5 og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød?
‘Hessa gisho, Issi asi ba aawanne ba aayiw aggidi ba machcheera issino gidees, nam77ayka issi asho gidoosona.’
6 Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
Hessa gisho, entti issi asi gidoosonappe attin nam77u asi gidokkona. Hiza, Xoossi qachchidayssa asi shaakkofo” yaagis.
7 De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne?
Farisaaweti, “Yaatin, Musey issi asi anjjo worqqate immidi yeddana mela ays kiittidee?” yaagidi oychchidosona.
8 Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således.
Yesuusi zaaridi, “Hinttee, hintte machcheta yeddana mela Musey hinttena kiittiday, hintte wozanaa minotethaa gishoppe attin koyroppe hessa mela gidenna.
9 Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.
Ta hinttew odays; ba machchiya laymatonna de7ishin yeddidi hara ekkiya oonikka laammees” yaagis.
10 Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig.
Iya tamaareti iyaakko, “Azinabaynne machchibay hessa mela gidikko ekko geloy attiko lo77o” yaagidosona.
11 Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt.
Yesuusi zaaridi, “Hessa mela timirttey Xoossay dandda7a immidayssatassafe attin asa ubbaassa gidenna.
12 For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det!
Hiza, yelettishe shuufa gididi yelettidayssati de7oosona, qassi asi qaaratidayssati de7oosona, qassi salo kawotethaa gisho gidi banttana shuufaydayssati de7oosona. Hessa gisho, hayssa ekkanaw dandda7iya oonikka ekko” yaagis.
13 Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem.
Yesuusi ba kushiya guutha nayta bolla wothidi enttaw woossana mela issi issi asay nayta iyaakko ehidosona. Shin iya tamaareti asaa hanqettidosona.
14 Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til.
Shin Yesuusi, “Xoossaa kawotethay hayssata melassa gidiya gisho, guutha nayti taakko yeyssa diggofite; yo giite” yaagis.
15 Og han la sine hender på dem og drog derfra.
Ba kushiya entta bolla wothidaappe guye he bessaafe aggidi bis.
16 Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv? (aiōnios g166)
Issi gallas issi uray Yesuusakko yidi, “Asttamaariyaw, taani merinaa de7o demmanaw ay lo77obaa ootho?” yaagis. (aiōnios g166)
17 Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene!
Yesuusi iyaakko, “Lo77obaa ne tana ays oychchay? Issi Xoossaafe attin hari lo77oy baawa. Shin neeni merinaa de7uwa ekkanaw koykko kiitata naaga” yaagis.
18 Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd,
Uray zaaridi, “Awussa kiitata” yaagidi oychchis. Yesuusi zaaridi, “Wodhoppa, laymatoppa, kaysotoppa, worddo markkattofa,
19 hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv.
ne aawanne ne aayiw bonchcha, ne shooruwa ne huu7iyatho dosa” yaagis.
20 Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu?
He na7atethay, “Taani hayssata ubbaa na7atethafe doomada naagas. Yaatin, hari taw pacciyabay aybee?” yaagidi oychchis.
21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
Yesuusi zaaridi, “Neeni polo gidanaw koykko bada new de7iyabaa bayzada manqotas imma; neeni salon duretana. Yaata simma yada tana kaalla” yaagis.
22 Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.
Shin he naatetha uray daro dure gidiya gisho, hessa si7ida wode azzanishe aggidi bis.
23 Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.
Hessafe guye, Yesuusi ba tamaareta, “Taani hinttew tuma odays; durey salo kawotethi gelanayssi daro meto.
24 Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
Dure asi Xoossaa kawotethaa gelanayssafe gimaley marppe luhora aadhdheyssi kawuyees” yaagis.
25 Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?
Yesuusa tamaareti hessa si7idi malaalettidi, “Yaatin, ooni attanaw dandda7ii?” yaagidi oychchidosona.
26 Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Yesuusi entta caddi xeellidi, “Hayssi asas dandda7ettenna, shin Xoossas ubbay dandda7ettees” yaagis.
27 Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få?
Phexiroosi zaaridi, “Nuuni ubbabaa aggidi nena kaallida. Yaatin, nuuni ay demmanee?” yaagis.
28 Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
Yesuusi enttako hayssada yaagis: “Taani hinttew tuma odays; Asa Na7ay yaana alamiyan ba bonchcho araatan uttiya wode hintte tammanne nam77ati, tana kaallidayssati, tammanne nam77u araatan uttidi tammanne nam77u Isra7eele zerethata bolla pirddana.
29 Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv. (aiōnios g166)
Ta sunthaa gisho keethe woykko ishata woykko michcheta woykko aawa woykko aayiw woykko nayta woykko gadiya aggiday oonikka xeetu kushe ekkana. Qassi merinaa de7uwakka ekkana. (aiōnios g166)
30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
Shin daroti ha77i dethan sinthe gididayssati guye gidana, qassi guye gididayssati sinthe gidana” yaagis.
