Matteus 18

1 I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike?

On the same occasion the disciples came to Jesus, and asked him: “Who is really the greatest in the Kingdom of Heaven?”

2 Og han kalte et lite barn til sig og stilte det midt iblandt dem

Jesus called a little child to him, and placed it in the middle of them, and then said:

3 og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

“I tell you, unless you change and become like little children, you will not enter the Kingdom of Heaven at all.

4 Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike;

Therefore, any one who will humble himself like this child — that man shall be the greatest in the Kingdom of Heaven.

5 og den som tar imot ett sådant barn for mitt navns skyld, tar imot mig;

And any one who, for the sake of my Name, welcomes even one little child like this, is welcoming me.

6 men den som forfører en av disse små som tror på mig, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp.

But, if any one puts a snare in the way of one of these lowly ones who believe in me, it would be best for him to be sunk in the depths of the sea with a great millstone hung round his neck.

7 Ve verden for forførelser! for forførelser må komme; men ve det menneske som forførelsen kommer fra!

Alas for the world because of such snares! There cannot but be snares; yet alas for the man who is answerable for the snare!

8 Men om din hånd eller din fot frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! det er bedre for dig å gå halt eller vanfør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild. (aiōnios g166)

If your hand or your foot is a snare to you, cut it off, and throw it away. It would be better for you to enter the Life maimed or lame, than to have both hands, or both feet, and be thrown into the aeonian fire. (aiōnios g166)

9 Og om ditt øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! det er bedre for dig å gå enøiet inn til livet enn å ha to øine og bli kastet i helvedes ild. (Geenna g1067)

If your eye is a snare to you, take it out, and throw it away. It would be better for you to enter the Life with only one eye, than to have both eyes and be thrown into the fiery Pit. (Geenna g1067)

10 Se til at I ikke forakter en av disse små! for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn.

Beware of despising one of these lowly ones, for in Heaven, I tell you, their angels always see the face of my Father who is in Heaven.

11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.

12 Hvad tykkes eder? om et menneske har hundre får, og ett av dem forviller sig, forlater han da ikke de ni og nitti i fjellet og går bort og leter efter det som har forvillet sig?

What think you? If a man owns a hundred sheep, and one of them strays, will he not leave the ninety-nine on the hills, and go and search for the one that is straying?

13 Og hender det at han finner det, sannelig sier jeg eder: Han gleder sig mere over det enn over de ni og nitti som ikke har forvillet sig.

And, if he succeeds in finding it, I tell you that he rejoices more over that one sheep than over the ninety-nine which did not stray.

14 Således er det ikke eders himmelske Faders vilje at en eneste av disse små skal fortapes.

So, too, it is the will of my Father who is in Heaven that not one of these lowly ones should be lost.

15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror;

If your Brother does wrong, go to him and convince him of his fault when you and he are alone. If he listens to you, you have won your Brother.

16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord.

But, if he does not listen to you, take with you one or two others, so that ‘on the evidence of two or three witnesses, every word may be put beyond dispute.’

17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.

If he refuses to listen to them, speak to the Church; and, if he also refuses to listen to the Church, treat him as you would a Gentile or a tax-gatherer.

18 Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen.

I tell you, all that you forbid on earth will be held in Heaven to be forbidden, and all that you allow on earth will be held in Heaven to be allowed.

19 Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen.

Again, I tell you that, if but two of you on earth agree as to what they shall pray for, whatever it be, it will be granted them by my Father who is in Heaven.

20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.

For where two or three have come together in my Name, I am present with them.”

21 Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger?

Then Peter came up, and said to Jesus: “Master, how often am I to forgive my Brother when he wrongs me? As many as seven times?”

22 Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger.

But Jesus answered: “Not seven times, but ‘seventy times seven.’

23 Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som vilde holde regnskap med sine tjenere.

And therefore the Kingdom of Heaven may be compared to a king who wished to settle accounts with his servants.

24 Men da han begynte på opgjøret, blev en ført frem for ham, som skyldte ti tusen talenter.

When he had begun to do so, one of them was brought to him who owed him six million pounds;

25 Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales.

and, as he could not pay, his master ordered him to be sold towards the payment of the debt, together with his wife, and his children, and everything that he had.

26 Da falt denne tjener ned for ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig alt sammen!

Thereupon the servant threw himself down on the ground before him and said ‘Have patience with me, and I will pay you all.’

27 Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, og lot ham løs og eftergav ham gjelden.

The master was moved with compassion; and he let him go, and forgave him the debt.

28 Men da denne tjener gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger, og han tok fatt på ham og holdt på å kvele ham og sa: Betal det du skylder!

But, on going out, that same servant came upon one of his fellow-servants who owed him ten pounds. Seizing him by the throat, he said ‘Pay what you owe me.’

29 Da falt hans medtjener ned og bad ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig!

Thereupon his fellow-servant threw himself on the ground and begged for mercy. ‘Have patience with me,’ he said, ‘and I will pay you.’

30 Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig.

But the other would not, but went and put him in prison till he should pay his debt.

31 Men da hans medtjenere så hvad som skjedde, blev de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd.

When his fellow-servants saw what had happened, they were greatly distressed, and went to their master and laid the whole matter before him.

32 Da kalte hans herre ham for sig og sa til ham: Du onde tjener! all din gjeld eftergav jeg dig, fordi du bad mig;

Upon that the master sent for the servant, and said to him ‘You wicked servant! When you begged me for mercy, I forgave you the whole of that debt.

33 burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig?

Ought not you, also, to have shown mercy to your fellow-servant, just as I showed mercy to you?’

34 Og hans herre blev vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var ham skyldig.

Then his master, in anger, handed him over to the jailers, until he should pay the whole of his debt.

35 Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.

So, also, will my heavenly Father do to you, unless each one of you forgives his Brother from his heart.”