Matteus 18

1 I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike?

In that hour the disciples came to Jesus saying, Who then is greatest in the kingdom of the heavens?

2 Og han kalte et lite barn til sig og stilte det midt iblandt dem

And Jesus having called a little child to [him], set it in their midst,

3 og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

and said, Verily I say to you, Unless ye are converted and become as little children, ye will not at all enter into the kingdom of the heavens.

4 Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike;

Whoever therefore shall humble himself as this little child, he is the greatest in the kingdom of the heavens;

5 og den som tar imot ett sådant barn for mitt navns skyld, tar imot mig;

and whosoever shall receive one such little child in my name, receives me.

6 men den som forfører en av disse små som tror på mig, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp.

But whosoever shall offend one of these little ones who believe in me, it were profitable for him that a great millstone had been hanged upon his neck and he be sunk in the depths of the sea.

7 Ve verden for forførelser! for forførelser må komme; men ve det menneske som forførelsen kommer fra!

Woe to the world because of offences! For it must needs be that offences come; yet woe to that man by whom the offence comes!

8 Men om din hånd eller din fot frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! det er bedre for dig å gå halt eller vanfør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild. (aiōnios g166)

And if thy hand or thy foot offend thee, cut it off and cast [it] from thee; it is good for thee to enter into life lame or maimed, [rather] than having two hands or two feet to be cast into eternal fire. (aiōnios g166)

9 Og om ditt øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! det er bedre for dig å gå enøiet inn til livet enn å ha to øine og bli kastet i helvedes ild. (Geenna g1067)

And if thine eye offend thee, pluck it out and cast [it] from thee; it is good for thee to enter into life one-eyed, [rather] than having two eyes to be cast into the hell of fire. (Geenna g1067)

10 Se til at I ikke forakter en av disse små! for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn.

See that ye do not despise one of these little ones; for I say unto you that their angels in [the] heavens continually behold the face of my Father who is in [the] heavens.

11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.

For the Son of man has come to save that which was lost.

12 Hvad tykkes eder? om et menneske har hundre får, og ett av dem forviller sig, forlater han da ikke de ni og nitti i fjellet og går bort og leter efter det som har forvillet sig?

What think ye? If a certain man should have a hundred sheep, and one of them be gone astray, does he not, leaving the ninety and nine on the mountains, go and seek the one that has gone astray?

13 Og hender det at han finner det, sannelig sier jeg eder: Han gleder sig mere over det enn over de ni og nitti som ikke har forvillet sig.

And if it should come to pass that he find it, verily I say unto you, he rejoices more because of it than because of the ninety and nine not gone astray.

14 Således er det ikke eders himmelske Faders vilje at en eneste av disse små skal fortapes.

So it is not the will of your Father who is in [the] heavens that one of these little ones should perish.

15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror;

But if thy brother sin against thee, go, reprove him between thee and him alone. If he hear thee, thou hast gained thy brother.

16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord.

But if he do not hear [thee], take with thee one or two besides, that every matter may stand upon the word of two witnesses or of three.

17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.

But if he will not listen to them, tell it to the assembly; and if also he will not listen to the assembly, let him be to thee as one of the nations and a tax-gatherer.

18 Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen.

Verily I say to you, Whatsoever ye shall bind on the earth shall be bound in heaven, and whatsoever ye shall loose on the earth shall be loosed in heaven.

19 Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen.

Again I say to you, that if two of you shall agree on the earth concerning any matter, whatsoever it may be that they shall ask, it shall come to them from my Father who is in [the] heavens.

20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.

For where two or three are gathered together unto my name, there am I in the midst of them.

21 Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger?

Then Peter came to him and said, Lord, how often shall my brother sin against me and I forgive him? until seven times?

22 Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger.

Jesus says to him, I say not to thee until seven times, but until seventy times seven.

23 Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som vilde holde regnskap med sine tjenere.

For this cause the kingdom of the heavens has become like a king who would reckon with his bondmen.

24 Men da han begynte på opgjøret, blev en ført frem for ham, som skyldte ti tusen talenter.

And having begun to reckon, one debtor of ten thousand talents was brought to him.

25 Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales.

But he not having anything to pay, [his] lord commanded him to be sold, and his wife, and his children, and everything that he had, and that payment should be made.

26 Da falt denne tjener ned for ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig alt sammen!

The bondman therefore falling down did him homage, saying, Lord, have patience with me and I will pay thee all.

27 Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, og lot ham løs og eftergav ham gjelden.

And the lord of that bondman, being moved with compassion, loosed him and forgave him the loan.

28 Men da denne tjener gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger, og han tok fatt på ham og holdt på å kvele ham og sa: Betal det du skylder!

But that bondman having gone out, found one of his fellow-bondmen who owed him a hundred denarii. And having seized him, he throttled him, saying, Pay [me] if thou owest anything.

29 Da falt hans medtjener ned og bad ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig!

His fellow-bondman therefore, having fallen down [at his feet], besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee.

30 Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig.

But he would not, but went away and cast him into prison, until he should pay what was owing.

31 Men da hans medtjenere så hvad som skjedde, blev de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd.

But his fellow-bondmen, having seen what had taken place, were greatly grieved, and went and recounted to their lord all that had taken place.

32 Da kalte hans herre ham for sig og sa til ham: Du onde tjener! all din gjeld eftergav jeg dig, fordi du bad mig;

Then his lord, having called him to [him], says to him, Wicked bondman! I forgave thee all that debt because thou besoughtest me;

33 burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig?

shouldest not thou also have had compassion on thy fellow-bondman, as I also had compassion on thee?

34 Og hans herre blev vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var ham skyldig.

And his lord being angry delivered him to the tormentors till he paid all that was owing to him.

35 Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.

Thus also my heavenly Father shall do to you if ye forgive not from your hearts every one his brother.