Matteus 17
1 Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell.
anantaraM ShaDdinebhyaH paraM yIshuH pitaraM yAkUbaM tatsahajaM yohana ncha gR^ihlan uchchAdre rviviktasthAnam Agatya teShAM samakShaM rUpamanyat dadhAra|
2 Og han blev forklaret for deres øine, og hans åsyn skinte som solen, og hans klær blev hvite som lyset.
tena tadAsyaM tejasvi, tadAbharaNam Alokavat pANDaramabhavat|
3 Og se, Moses og Elias viste sig for dem og talte med ham.
anyachcha tena sAkaM saMlapantau mUsA eliyashcha tebhyo darshanaM dadatuH|
4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre! det er godt at vi er her; vil du, så skal jeg gjøre tre boliger her, en til dig og en til Moses og en til Elias.
tadAnIM pitaro yIshuM jagAda, he prabho sthitiratrAsmAkaM shubhA, yadi bhavatAnumanyate, tarhi bhavadarthamekaM mUsArthamekam eliyArtha nchaikam iti trINi dUShyANi nirmmama|
5 Mens han ennu talte, se, da kom det en lysende sky og overskygget dem, og se, det kom en røst ut av skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag; hør ham!
etatkathanakAla eka ujjavalaH payodasteShAmupari ChAyAM kR^itavAn, vAridAd eShA nabhasIyA vAg babhUva, mamAyaM priyaH putraH, asmin mama mahAsantoSha etasya vAkyaM yUyaM nishAmayata|
6 Og da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og blev meget forferdet.
kintu vAchametAM shR^iNvantaeva shiShyA mR^ishaM sha NkamAnA nyubjA nyapatan|
7 Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå op, og frykt ikke!
tadA yIshurAgatya teShAM gAtrANi spR^ishan uvAcha, uttiShThata, mA bhaiShTa|
8 Men da de så op, så de ingen uten Jesus alene.
tadAnIM netrANyunmIlya yIshuM vinA kamapi na dadR^ishuH|
9 Og da de gikk ned av fjellet, bød Jesus dem: I skal ikke fortelle nogen om dette syn før Menneskesønnen er opstanden fra de døde.
tataH param adreravarohaNakAle yIshustAn ityAdidesha, manujasutasya mR^itAnAM madhyAdutthAnaM yAvanna jAyate, tAvat yuShmAbhiretaddarshanaM kasmaichidapi na kathayitavyaM|
10 Og disiplene spurte ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elias først må komme?
tadA shiShyAstaM paprachChuH, prathamam eliya AyAsyatIti kuta upAdhyAyairuchyate?
11 Han svarte og sa: Elias kommer visstnok og skal sette alt i rette skikk;
tato yIshuH pratyavAdIt, eliyaH prAgetya sarvvANi sAdhayiShyatIti satyaM,
12 men jeg sier eder at Elias er alt kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham hvad de vilde. Det samme skal også Menneskesønnen lide av dem.
kintvahaM yuShmAn vachmi, eliya etya gataH, te tamaparichitya tasmin yathechChaM vyavajahuH; manujasutenApi teShAmantike tAdR^ig duHkhaM bhoktavyaM|
13 Da forstod disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.
tadAnIM sa majjayitAraM yohanamadhi kathAmetAM vyAhR^itavAn, itthaM tachChiShyA bubudhire|
14 Og da de kom til folket, kom en mann til ham og falt på kne for ham og sa:
pashchAt teShu jananivahasyAntikamAgateShu kashchit manujastadantikametya jAnUnI pAtayitvA kathitavAn,
15 Herre! miskunn dig over min sønn! Han er månesyk og Iider storlig; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
he prabho, matputraM prati kR^ipAM vidadhAtu, sopasmArAmayena bhR^ishaM vyathitaH san punaH puna rvahnau muhu rjalamadhye patati|
16 Og jeg førte ham til dine disipler; men de kunde ikke helbrede ham.
tasmAd bhavataH shiShyANAM samIpe tamAnayaM kintu te taM svAsthaM karttuM na shaktAH|
17 Da svarte Jesus og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder? Før ham hit til mig!
tadA yIshuH kathitavAn re avishvAsinaH, re vipathagAminaH, punaH katikAlAn ahaM yuShmAkaM sannidhau sthAsyAmi? katikAlAn vA yuShmAn sahiShye? tamatra mamAntikamAnayata|
18 Og Jesus truet ham, og den onde ånd fór ut av ham, og gutten blev helbredet fra samme stund.
pashchAd yIshunA tarjataeva sa bhUtastaM vihAya gatavAn, taddaNDaeva sa bAlako nirAmayo. abhUt|
19 Da gikk disiplene til Jesus i enrum og sa: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?
tataH shiShyA guptaM yIshumupAgatya babhAShire, kuto vayaM taM bhUtaM tyAjayituM na shaktAH?
20 Jesus sa til dem: For eders vantros skyld; for sannelig sier jeg eder: Har I tro som et sennepskorn, da kan I si til dette fjell: Flytt dig derfra og dit! og det skal flytte sig, og intet skal være umulig for eder.
yIshunA te proktAH, yuShmAkamapratyayAt;
21 Men dette slag farer ikke ut uten ved bønn og faste.
yuShmAnahaM tathyaM vachmi yadi yuShmAkaM sarShapaikamAtropi vishvAso jAyate, tarhi yuShmAbhirasmin shaile tvamitaH sthAnAt tat sthAnaM yAhIti brUte sa tadaiva chaliShyati, yuShmAkaM kimapyasAdhya ncha karmma na sthAsyAti| kintu prArthanopavAsau vinaitAdR^isho bhUto na tyAjyeta|
22 Men mens de ferdedes i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,
aparaM teShAM gAlIlpradeshe bhramaNakAle yIshunA te gaditAH, manujasuto janAnAM kareShu samarpayiShyate tai rhaniShyate cha,
23 og de skal slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå. Og de blev meget bedrøvet.
kintu tR^itIye. ahina ma utthApiShyate, tena te bhR^ishaM duHkhitA babhUvaH|
24 Men da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke eders mester tempelskatt?
tadanantaraM teShu kapharnAhUmnagaramAgateShu karasaMgrAhiNaH pitarAntikamAgatya paprachChuH, yuShmAkaM guruH kiM mandirArthaM karaM na dadAti? tataH pitaraH kathitavAn dadAti|
25 Han sa: Jo. Og da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa til ham: Hvad tykkes dig, Simon? av hvem tar kongene på jorden toll eller skatt? av sine barn eller av de fremmede?
tatastasmin gR^ihamadhyamAgate tasya kathAkathanAt pUrvvameva yIshuruvAcha, he shimon, medinyA rAjAnaH svasvApatyebhyaH kiM videshibhyaH kebhyaH karaM gR^ihlanti? atra tvaM kiM budhyase? tataH pitara uktavAn, videshibhyaH|
26 Han sa: Av de fremmede. Da sa Jesus til ham: Så er jo barna fri.
tadA yIshuruktavAn, tarhi santAnA muktAH santi|
27 Men forat vi ikke skal gi dem anstøt, så gå ned til sjøen, kast ut en krok, og ta den første fisk som kommer op; og når du åpner munnen på den, skal du finne en stater; ta den og gi dem for mig og dig!
tathApi yathAsmAbhisteShAmantarAyo na janyate, tatkR^ite jaladhestIraM gatvA vaDishaM kShipa, tenAdau yo mIna utthAsyati, taM ghR^itvA tanmukhe mochite tolakaikaM rUpyaM prApsyasi, tad gR^ihItvA tava mama cha kR^ite tebhyo dehi|
