Matteus 16
1 Og fariseerne og sadduseerne gikk til ham og fristet ham, og bad at han vilde la dem få se et tegn fra himmelen.
Farisaawetinne Saduqaaweti Yesuusakko yidosona. Iya paaccanaw koyidi, banttana saloppe malaata besso gidi oychchidosona.
2 Men han svarte og sa til dem: Når det er blitt aften, sier I: Det blir godt vær, for himmelen er rød;
Shin I enttako, “Sa7i omarssiya wode, ‘Saloy zo77ida gisho wontto booqallana’ yaageta.
3 og om morgenen: Idag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet I å tyde, men tidenes tegn kan I ikke tyde.
Wonttiya wode, ‘Saloy zo77idi shaaratida gisho iray bukkana’ yaageta. Yaatin hintte salo mallaa be7idi ereeta, shin wodiya malla eranaw dandda7ibeekketa.
4 En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn. Og han forlot dem og gikk bort.
Iitanne ammanonna yeletethay malaata koyees. Shin iyaw Yoonasa malaatappe hara malaati imettenna” yaagis. Hessafe guye, enttana yan aggidi hara soo bis.
5 Og da disiplene kom over til hin side, hadde de glemt å ta brød med.
Entti abbaafe he finthi pinnida wode daabbo ekkidi yaanayssa dogidosona.
6 Da sa Jesus til dem: Se eder for og ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!
Yesuusi enttako, “Farisaawetappenne Saduqaaweta irshshuwaafe naagettite” yaagis.
7 Da tenkte de ved sig selv og sa: Det er fordi vi ikke har tatt brød med.
Enttika bantta garssan, “I hessa giday nu daabbo ekkidi yoonna gishossa gidana” yaagidosona.
8 Men da Jesus merket det, sa han til dem: I lite troende! hvorfor tenker I ved eder selv at det er fordi I ikke har tatt brød med?
Yesuus entta qofaa eridi, “Hinttenoo, ammanoy paccidayssato! Daabbo ekkonna yida gisho woli gidon ays odetteetii?
9 Skjønner I ennu ikke, og kommer I ikke i hu de fem brød til de fem tusen, og hvor mange kurver I da fikk,
Ha77ika hintte akeeketii? Ichchashu mukulu asaas ichchashu uythaa gishidayssanne entti midi kallin hintte aappun gayta kumethi denthidaakko dogidetii?
10 eller de syv brød til de fire tusen, og hvor mange kurver I da fikk?
Hessadakka, laappun uythaa oyddu mukulu asaas gishidayssanne entti midi kallin, hintte aappun gita gayta kumethi denthidaakko akeekekketii?
11 Kan I da ikke skjønne at det ikke var om brød jeg talte til eder? Men ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!
Hiza, taani Farisaawetanne Saduqaaweta irshshuwaafe naagettite gada odeyssi daabbobaa gidonnayssa akeekekketii?” yaagis.
12 Da forstod de at han ikke hadde talt om at de skulde ta sig i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og sadduseernes lære.
Yaatin, iya tamaareti Yesuusi odey munuqa denthanaw yegettiya irshshobaa gidonnashin Farisaawetanne Saduqaaweta timirttiyafe naagettanayssa gideyssa akeekidosona.
13 Men da Jesus var kommet til landet ved Cesarea Filippi, spurte han sine disipler og sa: Hvem sier folk at Menneskesønnen er?
Yesuusi Qisaariya Filphoosa giya biittaa gakkida wode ba tamaareta, “Asay, Asa na7aa oona goonaa?” yaagidi oychchis.
14 De sa: Nogen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremias eller en av profetene.
Enttika, “Issoti issoti Xammaqiya Yohaannisa, harati Eliyaasa qassi hankkoti Ermmiyasa woykko nabetappe issuwa goosona” yaagidosona.
15 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er?
Yesuusi zaaridi, “Yaatin, hintte tana oona geeti” gidi entta oychchis.
16 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
Simoona Phexiroosi zaaridi, “Neeni Kiristtoosa, de7o Xoossaa na7a” yaagis.
17 Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret dig det, men min Fader i himmelen.
Yesuusi Phexiroosakko, “Yoona na7aa Simoona, neeni anjjettidayssa! Hayssa new qonccisiday saluwan de7iya ta aawappe attin ase gidenna.
18 Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. (Hadēs g86)
Ta new odays Phexiroosa, neeni zaalla! Taani ha zaalla bolla ta woosa keethaa keexana. Hayqo wolqqatika iyo xoonokkona. (Hadēs g86)
19 Og jeg vil gi dig nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Salo kawotethaa qulppeta ta new immana. Sa7an neeni diggiyabay ubbay salon Xoossaa matan digettidabaa gidana. Sa7an neeni hano giyabay ubbay salon Xoossaa matan hanidabaa gidana” yaagis.
20 Da bød han sine disipler at de ikke skulde si til nogen at han var Messias.
Hessafe guye, I, Kiristtoosa gideyssa oodeskka odonna mela ba tamaareta minthidi kiittis.
21 Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.
He wodiyappe doomidi Yesuusi ba tamaaretas, “Taani Yerusalaame baanaw bessees. Yan deriya cimatan, kahine halaqatanne higge asttamaareta kushen waaye ekkanaw bessees. Entti tana wodhana, shin taani heedzantho gallas hayqoppe denddana” yaagidi qonccisis.
22 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri dig, Herre! dette må ingenlunde vederfares dig!
Phexiroosi Yesuusa gaxa kessidi, “Godaw, hessi hanenna! Hessa melabay nena ubbarakka gakkofo!” yaagidi hanqettis.
23 Men han vendte sig og sa til Peter: Vik bak mig, Satan! du er mig til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
Yesuusi Phexiroosakko guye simmidi, “Ha Xalahiyaw, taappe haakka! Neeni asa qofa qoppasappe attin Xoossaa qofa qopponna gisho taw dhube gidaasa” yaagis.
24 Da sa Jesus til sine disipler: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.
Hessafe guye, Yesuusi ba tamaaretakko, “Oonikka tana kaallanaw koyabaa gidikko bana kaddo, ba masqaliya tookkidi tana kaalo.
25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
Ba de7uwa ashshanaw koyaa ubbay dhayssees. Shin ba de7uwa ta gisho gidi aathi immeyssi ashshees.
26 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? eller hvad vil et menneske gi til vederlag for sin sjel?
Asi alame kumethaa baw oothidi, gidoshin ba shemppuwa dhayssikko iya ay maaddii? Woykko asi ba shemppuwa laame ay immanaw dandda7ii?
27 For Menneskesønnen skal komme i sin Faders herlighet med sine engler, og da skal han betale enhver efter hans gjerning.
Asa na7ay ba aawa bonchchuwan ba kiitanchchotara yaana. He wode issi issi uraas iya oosuwada immana.
28 Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.
Ta tuma odays; hayssan eqqida asatappe Asa Na7ay kawo gididi simmeyssa be7ana gakkanaw hayqonnayssati hayssan de7oosona” yaagis.
