Matteus 16
1 Og fariseerne og sadduseerne gikk til ham og fristet ham, og bad at han vilde la dem få se et tegn fra himmelen.
Then came the pharises and saduces and did tempte him desyringe him to shewe them some signe from heve.
2 Men han svarte og sa til dem: Når det er blitt aften, sier I: Det blir godt vær, for himmelen er rød;
He answered and sayde vnto the. At even ye saye we shall have fayre wedder and yt because ye skye is reed:
3 og om morgenen: Idag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet I å tyde, men tidenes tegn kan I ikke tyde.
and in the morninge ye saye to daye shalbe foule wedder and that because the skye is cloudy and reed. O ye ypocrites ye can discerne ye fassion of the skye: and can ye not discerne ye signes of the tymes?
4 En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn. Og han forlot dem og gikk bort.
The frowarde nacion and advoutrous seketh a signe and there shall non other signe be geven vnto them but the signe of the prophet Ionas. So lefte he them and departed.
5 Og da disiplene kom over til hin side, hadde de glemt å ta brød med.
And when his disciples were come to the other side of the water they had forgotte to take breed with the.
6 Da sa Jesus til dem: Se eder for og ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!
Then Iesus sayd vnto them: Take hede and beware of the leve of ye Pharises and of ye Saduces.
7 Da tenkte de ved sig selv og sa: Det er fordi vi ikke har tatt brød med.
And they thought in them selves sayinge: because we have brought no breed with vs.
8 Men da Jesus merket det, sa han til dem: I lite troende! hvorfor tenker I ved eder selv at det er fordi I ikke har tatt brød med?
When Iesus vnderstode that he sayd vnto the. O ye of lytell faith why are youre mindes cumbred because ye have brought no breed?
9 Skjønner I ennu ikke, og kommer I ikke i hu de fem brød til de fem tusen, og hvor mange kurver I da fikk,
Do ye not yet perceave nether remeber those. v. loves when there were. v. M. men and how many baskettes toke ye vp?
10 eller de syv brød til de fire tusen, og hvor mange kurver I da fikk?
Nether the. vii. loves when there were. iiiii. M. and how many baskettes toke ye vp?
11 Kan I da ikke skjønne at det ikke var om brød jeg talte til eder? Men ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!
Why perceave ye not then yt I spake not vnto you of breed whe I sayde beware of the leven of the Pharises and of the Saduces?
12 Da forstod de at han ikke hadde talt om at de skulde ta sig i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og sadduseernes lære.
The vnderstode they how that he bad not them beware of the leven of breed: but of the doctrine of the Pharises and of the Saduces.
13 Men da Jesus var kommet til landet ved Cesarea Filippi, spurte han sine disipler og sa: Hvem sier folk at Menneskesønnen er?
When Iesus cam in to the costes of the cite which is called Cesarea Philippi he axed his disciples sayinge: whom do men saye yt I the sonne of ma am?
14 De sa: Nogen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremias eller en av profetene.
They saide some saye yt thou arte Ihon Baptist some Helias some Ieremias or one of ye prophetes.
15 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er?
He sayde vnto the: but who saye ye yt I am?
16 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
Simo Peter answered and sayde: Thou arte Christ ye sonne of the lyvinge God.
17 Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret dig det, men min Fader i himmelen.
And Iesus answered and sayde to him: happy arte thou Simon the sonne of Ionas for fleshe and bloud hath not opened vnto the yt but my father which is in heve.
18 Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. (Hadēs g86)
And I saye also vnto the yt thou arte Peter: and apon this rocke I wyll bylde my congregacion. And the gates of hell shall not prevayle ageynst it. (Hadēs g86)
19 Og jeg vil gi dig nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
And I wyll geve vnto the the keyes of the kyngdom of heven: and whatsoever thou byndest vpon erth shall be bounde in heven: and whatsoever thou lowsest on erthe shalbe lowsed in heven.
20 Da bød han sine disipler at de ikke skulde si til nogen at han var Messias.
Then he charged his disciples yt they shulde tell no man yt he was Iesus Christ.
21 Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.
From yt tyme forth Iesus began to shewe vnto his disciples how yt he must go vnto Ierusalem and suffer many thinges of ye Elders and of ye hye prestes and of the scribes and must be killed and ryse agayne ye thirde daye.
22 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri dig, Herre! dette må ingenlunde vederfares dig!
But Peter toke him asyde and began to rebuke him sayinge: master faver thy sylfe this shall not come vnto the.
23 Men han vendte sig og sa til Peter: Vik bak mig, Satan! du er mig til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
Then tourned he aboute and sayde vnto Peter: come after me Satan thou offendest me because thou sauourest not godly thinges but wordly thinges
24 Da sa Jesus til sine disipler: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.
Iesus then sayde to his disciples. If eny man wyll folowe me leet him forsake him sylfe and take vp his crosse and folowe me.
25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
For who soever wyll save his lyfe shall loose it. And whosoever shall loose his lyfe for my sake shall fynde it.
26 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? eller hvad vil et menneske gi til vederlag for sin sjel?
What shall it proffet a man though he shulde wynne all the whoole worlde: yf he loose his owne soule? Or els what shall a man geve to redeme his soule agayne with all?
27 For Menneskesønnen skal komme i sin Faders herlighet med sine engler, og da skal han betale enhver efter hans gjerning.
For the sonne of man shall come in the glory of his father wt his angels: and then shall he rewarde every man accordinge to his dedes.
28 Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.
Verely I saye vnto you some ther be amonge them that here stonde which shall not taste of deeth tyll they shall have sene the sonne of man come in his kyngdomen.
