Matteus 15
1 Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.
Anante mago'a Farisi vahe'ene kasegere ugagota hu'naza vahe'mo'za Jerusaleti, Jisasinte e'za anage hu'za asmi'naze.
2 Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.
Na'a hige'za kamage nentaza disaipol naga'mo'za tagehe'i avu'ava zana ruhanentagize? Na'ankure zamazana sese osu ne'zana ne'naze.
3 Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?
Jisasi'a ana ke nona'a, amanage huno zamasmi'ne, Nahigeta tamagra tamagehe'i avu'ava avriri zankuke nehutma, Anumzamofo kasegea rufunetagize?
4 For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
Na'ankure, Anumzamo'a anage hu'ne, Negafane, negrera ke amage antenka zanagi erisaga huo, iza'o nererano, nefano huhaviza huntesimofona ahe friho hu'ne.
5 men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.
Hianagi tamagra anage nehaze, iza'o nererano nefanku huno, kazahu'za ante'noa zana Anumzamofo ami'none haniana,
6 Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.
agra nererano nefana antahi omino amagera nonte. Hagi anama nehutma Anumzamofo kea, nermageho avu'avakuke nehutma retufe netraze.
7 I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:
Tamagra tavre vahere, Aisaia'ma kasnampa kema hunte'neana tamagriku tamage hu'ne,
8 Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;
Ama vahe'mo'za amega zamagiteti Nagia erisaga nehaze. Hianagi nagritetira zamagu'amo'a afete'are me'ne
9 men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
Hianagi nena'a omne mono hunenante'za, rempima hazana vahe'mofo keage nehaze. (Ais 29:13.)
10 Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:
Jisasi'a vahe kevu kehutru huteno anage hu'ne, Antahi ankeretma antahi ama hiho.
11 Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
Vahe'mo'za zamagipima nazazamo'a zamazeri haviza nosie. Hianagi zamagipinti'ma atiramia zamo zamagu'a zamazeri haviza nehie.
12 Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?
Anante amage nentaza disaipol naga'mo'za e'za, anage hu'za asmi'naze, Farisi vahe'mo'za kema hana antahite'za zmarimpama ahegante'nazana Kagra antahi'nano?
13 Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.
Hianagi Jisasi'a kenona'a amanage huno zamasmi'ne, maka'zama Nagri Nenfama onkri'neana, mika zanefi tregahie.
14 La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
Zamatrenke'za zamu suhu kva vahe'mo'za, zamusuhu vahera kana zameri'za viho. Na'ankure zamavu suhu vahe'mo'za, zamavu suhu vahera kana zameri'za vanazana, taregamoke kerifi uramigaha'e.
15 Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!
Hianagi Pita'a amanage huno hu'ne, ana fronka kemofo agafa'a eriama hugeta antahi maneno higeno,
16 Men han sa: Er også I ennu uforstandige?
Jisasi'a amanage huno hu'ne, Tamagranena antahi so'e osu'neta nehazafi?
17 Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?
Tamagipima nageno tamarimpafi uneramigeta arifama neraza'zana ontahi'nazo?
18 Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
Hianagi agipinti atiramia zamo'a agu'afinti neankino, azeri haviza nehie.
19 For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
Na'ankure agu'afinti havi antahintahizane, vahe ahe fri'zane, monko'zane, arave osu'neno monko'za hu'zane, kumzafa sezane, havigegu eri tamage hu'zama, knare vahe'mofo huhaviza hunte'zana ne-e.
20 Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
Ama'na zantamimo vahera zamazeri haviza nehie. Hianagi azama sese osu'neno ne'za nezamo'a, vahera azeri havizana nosie.
21 Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.
Anantetira Jisasi'a ana kumara atreno, Tairine Saitoni kumate vigeno,
22 Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.
mago Kenani a' ana kaziga nemania a'mo eno ranke huno kezatino, kasunku hunanto Ramoka, Deviti nemofoga, mofanimofona havi hankro'mo agu'afi fre'negeno tusi haviza hu'ne.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.
Hianagi Jisasi'a ana a'mofo kenona osu'ne. Agri amage nentaza disaipol naga'mo'za e'za anage hu'za asami'naze. Muse hugantonanki huntegeno vino, na'ankure agra tusi kereso nehianki huntegeno vino.
24 Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
Hianagi Agra amanage huno kea hu'ne, Nagri'ma hunante'neana Israel vahe'ma fanane hu'naza sipisipiguke huno hunante'ne.
25 Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!
Hianagi ana a'mo'a eno Jisasi avuga kepri huno amanage hu'ne, Ramoka Kagra naza huo!
26 Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
Higeno Agra ana kenona anage hu'ne, Mofavre bretima eri'na matevu'na kraramimofo ami'zamo'a knarera osu'ne.
27 Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.
Hu'neanagi ana a'mo'a anage hu'ne, izo Ramoka, hianagi ana kramoza razmimofo itareti ankra heramiama'a nenaze.
28 Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.
Anante Jisasi ana a'kura anage huno asmi'ne, A'moka, Kagri kamentintimo'a ra krefahie, kagrima kavesinia kante anazana fore hugahie. Higeno, ame huno ana mofa'amofo krimo'a atrente'ne.
29 Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.
Hagi ana kuma atreno Jisasi'a Galili tinkenarega vuno, agonarega umrerino anantega umani'ne.
30 Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,
Rama'a vahe'mo'za anantega Agrite ne-eza, zamagia zamaza sti'nea vahe'ene, zamagia haviza hu'nea vahe'ene, zamu suhu'nea vahe'ene, zamazama haviza hu'nea vahe'ene, zamagefuna atupa hu'nea vahe'ene, mago'a ruga'a vahe'ene zamare'za Jisasi agafi eme zmantageno zamazeri so'e hu'ne.
31 så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.
Tusi'a zmanogu nehu'za antri hu'naze. Kageno agefuna atupahu vahe'mo ke nehigeno, zamaza haviza hu'nea vahe'mo'za knare nehazageno, agia havizahu vahe'mo otino nevigeno, zamavu asuhu vahe'mo'za zamavua negage'za, Israeli vahe'mokizmi Anumzamofo agi zamagra ahentesga hu'naze.
32 Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.
Jisasi'a amage nentaza disaipol naga'a ke huno anage huno zamasmi'ne, Nagra ama vahetaminkura nasunku huzmantoe, na'ankure zamagra tagufa kna Nagranena mani'nageno nezama nesazazana omne'ne. Nagrama huzmantesuge'za zamaga ene vuzankura navenosie. Na'ankure kantega nevu'za zamavu evu evu hanige'za traka ome hugahaze.
33 Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?
Amage'ma nentaza disaipol naga'mo'za anage hu'za Agriku hu'naze, Inantegati rama'a bretia erita ama tusi vahe krerfa zmisunke'za, ama vahe omani kokampina erignare hugahaze?
34 Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.
Jisasi'a anage huno zamasmi'ne, Nama'a breti tamagra eri'naze? Hige'za zamagra anage hu'naze, 7ni'a bretigi, mago'a osi nozamerame.
35 Da bød han folket sette sig ned på jorden,
Ana huteno vea kevua huzmantege'za mopafi mani'naze.
36 og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.
Manitageno ana 7ni'a bretine noza'ene erino Anumza'mofo susu hunteteno, tmanasino amage nentaza disaipol naga'a zamige'za eri'za ana vea kevu zami'naze.
37 Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.
Ana hige'za maka vahe'mo'za ana neza nazageno zamu hutege'za, atrazama'a eri atru hu'za 7ni'a ekaeka kupi eri avite'naze.
38 Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.
Hagi ana nezama ne'nazana 4tauseni'a vene'ne nazamo'za ne'naze. Anampina a'nene, mofavre'ramina ohampri'naze.
39 Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.
Hagi ananteti Jisasi'a, ana tusi'a vea kevu huzmantege'za nozimirega vu'za e'za nehazageno, votifi marerino Magadani kaziga vu'ne.
